Det er vanskelig å forstå at de aller yngste barna kan bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep, men fordi de er små er de både mer sårbare og mindre i stand til å si ifra, og til å forstå at de opplever vold eller overgrep.

De ansatte i barnehagen ser barn daglig og over tid. De har derfor en unik mulighet til å bidra til å forebygge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, igjennom å holde øye med og følge opp barnas trivsel, endringer i atferd, tegn på skader og andre tegn som kan tyde på om barna lever i en vanskelig situasjon. Oppmerksomhet og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn er de enkleste og beste tiltak for å forebygge.

Hva må en barnehage gjøre for å forebygge og avdekke vold og overgrep?  

Foto: Lisbeth Michelsen



Beredskapsplan og rutine for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep


En klar plan med tydelige rutiner gir ansatte, foreldre og barn trygghet.  En god beredskapsplan gjør det klart:

  • Hvilke plikter barnehagen og de ansatte har knyttet til avdekking av vold og seksuelle overgrep, og ansvars- og rollefordeling
  • Hvem som skal kontaktes for å søke råd eller melde bekymring, gjerne med konkrete kontaktpersoner i barnevern og politi
  • Hvordan møte og følge opp barn der man er bekymret eller som forteller om vold eller overgrep
  • Hvordan og når skolen skal ha øvelser på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn
  • Hvordan ansatte på skolen og barna skal få kunnskap om vold og seksuelle overgrep

 

Har ikke barnehagen din en beredskapsplan? Redd Barna holder på å lage en mal til beredskapsplan, som du vil kunne laste ned her så snart den er ferdigstilt. Hvis du vil vite mer eller få den tilsendt når den er ferdig, send en epost til jegerher@reddbarna.no



Opplæring til ansatte om vold og seksuelle overgrep, og hva man skal gjøre når man er bekymret


Voksne trenger kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, og hva de skal gjøre om de er bekymret for et barn. Det kan være vanskelig å se på et barn at det er eller har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og det skal ofte mye til før et barn forteller om hva det er utsatt for. Ofte kan barn fortelle igjennom kroppsspråk eller ved bruk av andre virkemidler enn å si det direkte. Barn utsatt for vold og seksuelle overgrep trenger voksne som er i stand til å se, forstå og tro på disse signalene. I følge rammeplan for barnehagen skal ​«Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages».

For å heve kompetansen blant ansatte kan det være lurt å ha vold og seksuelle overgrep som tema på planleggingsdager og personalmøter i barnehagen. Da kan dere invitere relevante foredragsholdere og samarbeidspartnere fra fagmiljø, barnevern, politi, senter mot incest og seksuelle overgrep og krisesenter.

Dette er ett av ti ønsker fra barn og unge til voksne for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Ønske-materiellet finnes som trykte plakater og dette kan du bestille gratis til din barnehage.



Gi barna i barnehagen kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og hvordan de kan få hjelp


Alle barn har rett til å være trygge og beskyttet mot vold. For at de skal være beskyttet i praksis, er det nødvendig at barn selv har kunnskap om hva vold og overgrep er, og hvordan de kan få hjelp om de skulle være utsatt. Barn som har fått undervisning eller annen informasjon om vold og overgrep, har en bedre forståelse av at dette er feil, og har lettere for å fortelle om sine opplevelser enn barn som ikke har fått denne kunnskapen (Folkehelseinstituttet 2019).

Igjennom at voksne snakker med barn om vold og overgrep fra tidlig alder, får barn, lærer barn om ulike type vold, at det er ulovlig, at det aldri er deres skyld om de blir utsatt, og at de har rett til å si ifra og få hjelp. Å snakke med barn om vold, kropp, grenser og overgrep er i tråd med rammeplanen for barnehager om at ««Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser» 

Å snakke med barn om seksualitet kan føles unaturlig for voksne, men de minste barna har ikke utviklet en oppfatning av at seksualitet er knyttet til tabu. I barnehagen har man en unik mulighet til å gi barn informasjon uten at det oppleves som vanskelig for dem. Om barna føler seg trygge på å prate med noen om seksualitet, er sjansen større for at de vil fortelle om et eventuelt overgrep. Har de derimot lært eller forstått på voksne at seksualitet er tabu og noe man ikke skal snakke om, kan overgrepene fortsette fordi handlingene og ordene er omgitt av skam.

Verktøy:

 

Bøker til bruk i barnehagen:

Margrete Wiede Aasland og Eli Rygg (2009), Jeg er meg, min meg, Cappelen Damm Akademisk

Anna Fiske (2019) Hvordan lager man en baby?, Cappelen Damm

Gro Dahle og Svein Nyhus (2003): Sinna Mann, Cappelen Damm

Pia Friis (2019) Barns seksuelle leker, Hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen, Cappelen Damm Akademisk

Redd Barna holder på å utarbeide samtaleverktøy til bruk i barnehagen, knyttet til «Kroppen min eier jeg»-filmene. Verktøyet blir ferdigstilt våren 2020, og vil da legges ut her så det kan lastes ned eller bestilles gratis.

Om avvergingsplikten og opplysningsplikten 

 
Avvergingsplikten

Ifølge straffelovens paragraf 196 har vi alle en plikt til å søke å avverge en rekke alvorlige lovbrudd vi får kunnskap om, eller tror at mest sannsynlig vil skje. I saker som gjelder vold mot barn, kan du avverge ved å varsle politi og/eller barnevern. Når du skal avverge vold eller overgrep, er det viktig å samarbeide med den det gjelder. Dialog og samarbeid må tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Husk at barn har et minst like stort ønske om å få informasjon, trygghet og kontroll over sitt eget liv som voksne har.

For mer informasjon om avvergingsplikten, se www.plikt.no.

Opplysningsplikten

Alle ansatte i skoler og barnehager har i tillegg opplysningsplikt. Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn:

  • blir mishandlet i hjemmet
  • blir utsatt for overgrep, alvorlig omsorgssvikt, kjønnslemlestelse
  • viser vedvarende alvorlige adferdsvansker

 

Du har også en plikt til å svare når barnevernstjenesten ber om opplysninger. Hvis du ønsker råd om hvorvidt du bør melde fra om en bekymring du har, kan du ringe til en barnevernstjeneste og drøfte saken anonymt.

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er individuell. En del arbeidsplasser har gjennomarbeidede og klare rutiner for hvordan man skal melde – sjekk om det foreligger rutiner på din arbeidsplass. Uavhengig av hva slags rutiner dere har, og om dere er flere som er kjent med bekymringen, har du fortsatt et ansvar for å forsikre deg om at barnevernet har blitt informert om bekymringen. Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, skal de ikke varsles om at du melder barnevernet.

Det er også mulig å melde bekymring direkte til politiet hvis man har mistanke om at et barn er utsatt for et lovbrudd som for eksempel vold eller seksuelle overgrep. Dette er særlig relevant der det kan være mulig å sikre bevis, fordi vold eller overgrep nettopp har skjedd, eller der man frykter at barn kan være i umiddelbar fare.

Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4, og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 22, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33. Les mer om hvordan du kan melde til barnevernet, på  www.bufdir.no/barnevern.  

Både avvergingsplikten og opplysningsplikten går foran taushetsplikten.

Deler av denne teksten er hentet fra plikt.no