Barn i verden
Nærbilde av ung jente i gult sjal.

kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og forbudt ved lov i Norge og de fleste land. Praksisen påfører jenter store psykiske og fysiske plager.

Barns rettigheter

Staten skal avskaffe helsefarlige tradisjoner.
Artikkel 24

Jenter over hele verden opplever skadelige skikker som blant annet barneekteskap og kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelse er en ekstrem form for kjønnsdiskriminering av jenter, som mange steder kan ses på som en form for kontroll over kvinners seksualitet. Praksisen har store kort- og langsiktige negative helsekonsekvenser.

Selv om det i mange land er forbudt å omskjære jenter, er det likevel praksis mange steder. Dette vitner om manglende håndheving av lovverk, manglende likestilling og kunnskap om jenters rettigheter og de negative konsekvensene av praksisen. Praksisen videreføres på bakgrunn av tradisjoner og frykt for sosiale sanksjoner, stigma og skam.

Kjønnslemlestelse praktiseres i over 30 land i hele verden. Flere enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, har blitt kjønnslemlestet.

I tillegg til de alvorlige konsekvensene dette har for unge jenters helse, er det et alvorlig menneskerettighetsbrudd som kan ha varige negative effekter på jenters framtid.

Derfor er det nødvendig med et sterkere juridisk vern for jenter og kvinners beskyttelse mot vold og overgrep. Den lokale kunnskapen om jenters rettigheter og de skadelige konsekvensene av praksisen må styrkes i befolkningen. Vi må jobbe med å bygge kunnskap blant helsepersonell og å sørge for at jenter som har blitt utsatt for praksisen har tilgang til helsetjenester. Samarbeid med religiøse og tradisjonelle ledere og menn, samt barn og unge, særlig jentene selv, er også sentral for å avskaffe praksisen.

Derfor er det nødvendig med en kontinuerlig bevisstgjøring av befolkningen mot praksis som kjønnslemlestelse og barneekteskap.

– Kjønnslemlestelse tar barndommen fra små jenter. Det er galt at mødre skal bruke nål og tråd og la døtrene gå gjennom smertehelvetet og blø i dagevis.

Marian Salad, mor og aktivist

Den største utfordringen for å bli kvitt kjønnslemlestelse av jenter i Somalia er koblingen mellom praksisen og islam.

Mange religiøse ledere tar avstand fra praksisen, ved blant annet å sitere religiøse tekster som understreker at kjønnslemlestelse av kvinner er en skadelig skikk og ikke påkrevd av religiøse hensyn.

Andre er ikke like tydelige. Selv om de har gått bort fra den alvorligste formen for kjønnslemlestelse, støtter de fortsatt at jentene skal omskjæres.

Hva er egentlig kjønnslemlestelse?

I følge Verdens Helseorganisasjon omfatter kjønnslemlestelse alle former for hel eller delvis fjerning av kvinnelige kjønnsorganer av ikke-medisinske grunner.

Store konsekvenser

Prosedyren utføres vanligvis med barberblad eller kniv, ofte under uhygieniske forhold. Handlingen er svært smertefull og de unge jentene kan få alvorlige blødninger, infeksjoner og senere også problemer med vannlating, menstruasjon og seksualitet. De psykologiske konsekvensene er store. Jenter som er blitt lemlestet på denne måten har større risiko for skader ved fødsel, ved at både mors og barnets liv utsettes for fare.

Alle former er forbudt

Det er stor variasjon i måten kjønnslemlestelse utføres på, og ofte snakker man om fire kategorier, avhengig av hvor omfattende inngrepene er. I verste fall innebærer kjønnslemlestelse fjerning av klitoris og kjønnslepper og deretter sammensying av vulva, med et lite hull til urinering. Alle former påfører jenter svært stor smerte og risiko for alvorlige, medisinkse helsekonsekvenser. Alle former er forbudt i de fleste land.

Er omskjæring av gutter det samme?

Redd Barna mener at FNs barnekomité bør komme med en tolking og anbefaling knyttet til de bestemmelsene i Barnekonvensjonen som handler om omskjæring av gutter. Vi mener også det bør gjennomføres en nasjonal utredning om omskjæring av gutter i Norge.

Et klasserom i Somalia med voksne kvinner og menn til stede sitter og snakker sammen.

Landsbysamtalen i Somalia

I generasjoner har landsbyen hatt rykte på seg for å være et senter for «kutting» av jenter. Nå vil barna sette en stopper for den eldgamle skadelig praksisen med kjønnslemlestelse.

Først må de få med seg de voksne i landsbyen. Derfor startet Redd Barna den store landsbysamtalen.

Les hele historien her.

Dette gjør Redd Barna

I Etiopia, Somalia og Sudan jobber Redd Barna og Kirkens Nødhjelp sammen om prosjekter for å få slutt på kjønnslemlestelse og barneekteskap. Prosjektene er støttet av norske myndigheter.

Vi driver informasjonsarbeid og er med på å sette i gang samtaler i landsbyene slik at innbyggerne selv kan ta et oppgjør med denne praksisen. Vi involverer jenter og gutter, foreldre, lærere og tradisjonelle og religiøse ledere i landsbyene. Samtidig jobber vi med påvirkningsarbeid opp mot nasjonale og lokale myndigheter for at lover mot kjønnslemlestelse skal være på plass og bli håndhevet.

Selv om det er stor bevissthet rundt denne praksisen i Etiopia, Somalia og Sudan, og selv om mange sier de er imot kjønnslemlestelse, viser det seg at den likevel fortsetter på grunn av sosialt press, religion og fattigdom. Sosiale sanksjoner, stigma og skam følger dem som avviker fra den sosiale normen. Derfor er det nødvendig å øke lokalkunnskap om jenters rettigheter og de negative konsekvensene av kvinnelig kjønnslemlestelse.

Menn og gutter er viktige endringsagenter i lokalsamfunnene vi jobber, da praksisen ofte knyttes til et behov for å kontrollere kvinners seksualitet og å gjøre jenter klare for giftemål.

Kvinner og jenter som har fått helse-komplikasjoner trenger medisinsk oppfølging og behandling. Derfor støtter vi helsesentre som kan dokumentere og behandle skadene.

I de områdene vi jobber formidles ofte informasjonen muntlig. Derfor er radio og tv effektive medier til å spre budskapet.

Jeg har nulltoleranse for kjønnslemlestelse.

Awil Sjek, justisminister i Puntland, en av tre stater i Somalia

Les flere historier fra Redd Barnas arbeid:

Pengene kommer fram!

92,4%
7,6%

Av innsamlede midler og tilskudd går 92,4% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,6% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
Les mer om hvordan vi bruker pengene.