Barn i Norge
Rasisme og diskriminering

rasisme – VÆR EN GOD ANTIRASIST!

Ingen barn skal diskrimineres eller behandles urettferdig. Det inkluderer også at ingen barn skal utsettes for rasisme.

Dette er nedfelt i barnekonvensjonen, som fastslår at alle barn har de samme rettighetene uten forskjellsbehandling og uten hensyn til blant annet hudfarge, opprinnelse, kjønnsidentitet, språk, religion, funksjonshemning eller meninger.

Hvordan snakke med barn om rasisme?

Det er viktig at foreldre og voksne vet hvordan de kan snakke med barn om diskriminering, rasisme og urettferdig behandling på bakgrunn av hudfarge, etnisitet eller religion. 

Hva er rasisme?

Barns rettigheter

Alle barn har rett til å ikke bli forskjellsbehandlet på grunn av sin egen eller foreldrenes kultur, hudfarge, kjønn, språk, religion, bakgrunn, funkjsonsnedsettelse eller mening.
Artikkel 2

Det finnes mange ulike definisjoner av rasisme. I dag bruker mange en bred definisjon som sier at rasisme er når noen blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling eller diskriminering basert på hvor de kommer fra, hva de tror på, deres kultur eller deres hudfarge.

Rasisme er også tanken om at noen er mindre verdt og dømmes basert på deres gruppetilhørighet eller opprinnelse, som å være samisk, eller egenskaper man ikke kan forandre, som hudfarge. 

39%

av innvandrere og 47% blant norskfødte med innvandrerbakgrunn forteller om opplevd diskriminering i løpet av 2020.

25,6%

av ungdommer der en eller begge foreldre er født i et annet land enn Norge, rapporterte å ha opplevd rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling på ungdomsskolen.

95%

av samisk ungdom har opplevd hets mot samisk kultur eller mot dem selv.

50%

av utenlandsadopterte har opplevd forskjellsbehandling på grunn av sin adoptivbakgrunn eller utseende.

Kilde: Bufdir; Livskvalitetsundersøkelsen i 2020 produsert av SSB, Antirasistisk senter, OsloMet og UiT Norges arktiske universitet
Generelt sett finnes det fortsatt ganske lite forskning og statistikk på rasisme i Norge.

Hvordan kan du være en god antirasist?

Mange av oss, både barn og voksne, opplever rasisme daglig i Norge. Rasisme er vondt og vanskelig for den som opplever det. Det skaper urettferdighet når ingen stopper det som skjer. Derfor må vi snakke om det.

Ulike former for rasisme

Rasisme kan ta mange ulike former, alt fra fordommer, hatefulle ytringer, trakassering, vold og utestenging. Det kan til og med føre til drap, slik som drapet på Benjamin Hermansen eller Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Rasisme kan være hendelser i hverdagen, noe noen sier eller gjør, men det kan også være fordomsfulle holdninger i samfunnet som kan føre til at det blir vanskeligere for noen å finne et sted å bo, eller å få en jobb. 

For å forklare ulike former for rasisme, brukes, i noen sammenhenger, begrepene hverdagsrasisme og strukturell rasisme.

Hverdagsrasisme

Hverdagsrasisme kan dekke alt fra rasistiske ytringer og diskriminering til mer usynlige handlinger som blikk, latterliggjøring eller uttrykk for forakt.

Hverdagsrasisme er betegnelsen på hendelser i hverdagen som man ikke nødvendigvis tenker over er rasistiske eller har som intensjon å diskriminere. Det kan ofte være usynlig for de som ikke rammes av den, men det betyr ikke at den er mindre alvorlig. Det å alltid få spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra», eller bli stoppet i butikken for å sjekke vesken, kan være uttrykk for hverdagsrasisme.

Strukturell rasisme

Dette er et begrep som kommer fra USA, og er betegnelsen på rasisme som kommer til uttrykk i samfunnsmessige strukturer snarere enn individuelle holdninger.

Strukturell rasisme handler også om ting som skjer systematisk, som mønstre i samfunnet. Det er uenighet om strukturell rasisme finnes i Norge, og det er behov for mer forskning. Men et eksempel som ofte nevnes i norsk kontekst er fra undersøkelser som viser at personer med ikke-vestlige navn opplever diskriminering på arbeidsmarkedet.

Fordommer

En fordom er en forutinntatt holdning. Det er antagelser om andre som er basert på ideer eller forestillinger uten at det baseres på fakta, fordi vi påvirkes av samfunnet rundt oss, det vi har sett på TV, i medier, lest om i bøker eller hva andre forteller oss.

Vi har alle fordommer. Problemet oppstår når vi ikke stiller spørsmål ved egne fordommer og er villige til å justere dem. Når fordommer fører til diskriminering av grupper eller enkeltmennesker på bakgrunn av deres hudfarge, religion, kultur eller hvor de kommer fra, bidrar fordommer til rasisme.

Dette gjør Redd Barna for å bekjempe og forebygge rasisme:

Gjennom et samarbeid med NRK Super bidrar Redd Barna til å gi barn og unge kunnskap om fordommer og rasisme. Vi bidrar til å gjøre dem bevisste på hvordan de kan forebygge og bekjempe rasisme, vise respekt for hverandre og være antirasister. NRK Supers temadager vil vises i 24. – 27.januar 2022, men vil være tilgjengelig også i etterkant.

Vi har utviklet undervisningsmateriell til bruk i barneskolen. Disse skal brukes sammen med NRK Supers filmer om rasisme for å engasjere barn og lærere i samtaler om fordommer, rasisme, inkludering og om hvordan man er en god antirasist.

Vi samarbeider med barn og unge og innhenter og sprer ny kunnskap om hvordan de opplever fordommer og rasisme, og hva de mener at voksne, foreldre og lærere skal gjøre for å forebygge og bekjempe rasisme.

Vi arbeider for at myndighetene skal styrke sitt arbeid for å forebygge og bekjempe rasisme i samfunnet. Vi kjemper for at alle barn skal ha like muligheter og behandles rettferdig uansett hvor de bor eller hvor de kommer fra. 

Rasisme og hatefulle ytringer er ulovlig i Norge

Hvis du opplever eller ser rasisme er det viktig at du sier ifra. Du kan ta kontakt med:

Til deg som er lærer:

I samarbeid med NRK Super har Redd Barna utviklet et undervisningsopplegg for barneskolen for å lære om fordommer og rasisme.

I Det magiske klasserommet kan du også høre barn og unges egne stemmer om hvordan diskriminering oppleves og hva som skal til for å skape en mer inkluderende verden. Dette er et digitalt undervisningsmateriell som er laget av, med og for barn i 5.-10. klasse.

Tre måter du kan bidra på

Gi et bidrag

Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.

Gi månedlig

Gjør som 90.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.

Bli frivillig

Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.

Pengene kommer fram!

92,6%
7,4%

Av innsamlede midler går 92,6% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest.
Kun 7,4% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
 Les mer om hvordan vi bruker pengene