Hvor mange barn opplever vold og seksuelle overgrep?

Vold og overgrep mot barn skjer oftere og nærmere enn vi tror.  Oktober 2019 kom studien Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (UEVO-undersøkelsen). Denne studien er den første nasjonalt representative omfangsundersøkelsen om vold og overgrep blant barn og ungdom i Norge.

UEVO-undersøkelsen viser at:

  • 1 av 5 barn har opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang 
  • 1 av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket eller banket opp av en voksen i hjemmet.  
  • 6% har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen 
  • 22 % har opplevd en seksuell krenkelse fra en jevnaldrende. 
  • 1 av 5 har opplevd psykisk vold fra sine foreldre
  • Kun 1 av 5 som har opplevd vold eller overgrep hadde vært i kontakt med en helsesykepleier, barnevernsarbeider eller annen profesjonell hjelper1 
  • Omtrent halvparten av ungdommene som har opplevd vold og overgrep har aldri fortalt det til noen.



Hva er seksuelle overgrep mot barn?

Seksuelle overgrep er enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke. Seksuelle overgrep kan straffes etter straffeloven. Straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd omfatter:

  • Seksuelt krenkende adferd. Dette omfatter å vise frem kroppen sin, kjønnsorgan, eller bilder/pornografi.
  • Seksuell handling. Dette omfatter fysisk kontakt, som å berøre intime kroppsdeler, utenpå eller under klær.
  • Seksuell omgang. Dette omfatter fysisk kontakt og inntrengning i kroppens hulrom med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan

 

For mer informasjon om lovverket, anbefaler vi nettartikkelen Hva sier loven seksuelle overgrep? på ung.no.

Alle seksuelle handlinger med barn under 16 år anses som seksuelle overgrep. Selv om ungdommer mellom 16 og 18 år er over den seksuelle lavalder, er de like fullt i et tillits- og avhengighetsforhold til voksne rundt seg, og derfor sårbare for utnytting. Å ta, dele eller oppbevare bilder eller videoer med seksuelt innhold av barn (under 18 år) er straffbart. 

Strafferammene øker med alvorligheten av overgrepene. Seksuell omgang er mer alvorlig enn seksuell handling, som i sin tur er mer alvorlig enn ved seksuelt krenkende atferd.

Fra UEVO-undersøkelsen:

  • Omtrent 1 av 20 (6%) hadde opplevd et seksuelt overgrep fra en voksen.
  • Nesten dobbelt så mange jenter (8%) som gutter (4%) hadde blitt utsatt for et overgrep fra en voksen.
  • De ble utsatt av en de kjente utenfor familien (32%), en forelder (24%) en lærer (5%) eller trener (3%), eller en de ikke kjente (32%).
  • 22% hadde opplevd seksuelle krenkelser fra jenvaldrende, for eksempel blotting, beføling mot sin vilje, eller samleielignende handlinger mot sin vilje
  • Langt flere jenter (28%) enn gutter (16%) hadde opplevd slike krenkelser fra jevnaldrende.

 

Seksuelle overgrep skjer mot barn i alle typer hjem og i alle kulturer, uavhengig av familiens sosioøkonomisk status. I Norge kjenner halvparten av alle voksne en eller flere som var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn (Redd Barna 2015). De fleste seksuelle overgrep mot barn skjer uten brutalitet, tvang eller trusler. Personer med et forhold til barnet kan bruke relasjonen og barnets tillitt til å få overgrepet til å fremstå som en omsorgshandling, som kjærlighet eller noe som barnet selv ønsket.

En del barn kan være ekstra sårbare for å bli utsatt for overgrep. Dette kan for eksempel være fordi de ikke får tilstrekkelig voksenkontakt fra egne omsorgspersoner, fordi de er på flukt, eller fordi de har en funksjonsnedsettelse. Barn og unge utsettes også for overgrep gjennom internett eller mobil.

Overgrep begås også av ungdom. Kripos har funnet at i straffesaker som omhandler overgrep mot barn under 14 år, ble mer enn halvparten av overgrepene begått av personer mellom 15 og 24 år (Kripos 2016).

Mange seksuelle overgrep mot barn blir aldri oppdaget eller anmeldt. Mange barn holder det hemmelig at de blir eller er blitt utsatt for seksuelle overgrep fordi de er redde for ikke å bli trodd, de er redde for konsekvensene og kan være truet av den som utførte overgrepet, og de kan føle skyld og skam. Forsking på kvinner utsatt for seksuelle overgrep viser at det tok 17 år før de fortalte om det (Steine et al. 2106)

Les mer om hvorfor barn ikke forteller om seksuelle overgrep

Se filmer basert på sanne historier om å oppleve seksuelle overgrep

Se og hør digitale fortellinger om lærere og helsesøstre  som har bidratt til å avdekke overgrep.



Hva er fysisk vold mot barn?

Med fysisk vold mot barn menes handlinger utført av en voksen, som innebærer villet bruk av fysisk makt som resulterer eller kan resultere i fysisk skade, eller som har som formål å påføre barnet smerte (Aakvaag, Thoresen og Øverlien, 2016, i Øverlien, Hauge & Schulz (red) 2016).  

Dette omfatter for eksempel spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, og kvelertak.

Fra UEVO-undersøkelsen:

  • Omtrent 1 av 5 (19%) har opplevd fysisk vold fra foreldre minst en gang
  • Omtrent 1 av 10 (12%) har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i løpet av oppveksten
  • Omtrent 1 av 20 (4%) hadde opplevd alvorlig vold som å bli sparket eller banket opp
  • Gutter og jenter rapportere like mye fysisk vold, både når det gjelder alvorlig vold og mindre alvorlig vold.
  • Både far og mor blir oppgitt som utøvere av volden, men far har utøvd volden oftere enn mor.



Hva er psykisk vold mot barn?

«Voksne kan krenke barn på ulike måter. Når omsorgspersoner gjentatte ganger sier eller gjør ting som skremmer, sårer eller ydmyker barnet eller får det til å føle seg verdiløst, har Verdens helseorganisasjon (WHO) definert dette som psykisk vold. Det kan være vanskelig å sette en grense for når krenkende kommentarer blir til psykisk vold. Noen vil også hevde at selv om en person opplever å bli krenket, vil ikke atferden som fører til dette nødvendigvis kunne defineres som vold. Ut fra et helseperspektiv vet vi imidlertid at det å gjentatte ganger bli såret, ydmyket eller fornedret av sine omsorgspersoner kan føre til minst like alvorlige helsekonsekvenser som fysisk vold.» (Definisjonen er i sin helhet hentet fra UEVO-rapporten, Hafstad & Augusti, 2019)

Fra UEVO-undersøkelsen:

  • Omtrent 1 av 5 (20%) hadde opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser.
  • Flere jenter hadde opplevd psykisk vold
  • Både mor og far utøver denne type vold omtrent like fote.



Hvilke konsekvenser har vold og overgrep mot barn?

Det er godt dokumentert at å oppleve vold fra omsorgspersoner i oppveksten kan føre til en skjevutvikling hos barn, og resultere i forstyrrelser i grunnleggende funksjoner, psykososiale problemer og fysisk og psykisk sykdom. (NOU 2017:12 Svikt og Svik).

Barn og ungdom som har opplevd vold og overgrep forteller at de har flere psykiske helseplager som angst og depresjon, hodepine, kvalme og smerter i kroppen. De opplever også mer skolefravær og søvnvansker, og er mindre tilfreds med livet sitt, enn ungdom uten slike erfaringer (UEVO-studien, 2019)

Les mer om konsekvenser av vold i studien Vold i oppveksten: Varige Spor? (2019).

Andre omfangsundersøkelser:

Mossige & Stefansen (2016) Vold og overgrep mot barn og unge, Omfang og utviklingstrekk  2007–2015, NOVA Rapport 5/16.  Dette er en omfangsundersøkelse blant 18-19-åringer, foretatt i 2007 og i 2015.

Thoresen & Hjemdal (red) (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Dette er en studie fra et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18 til 75 år.