Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Oppvekst i en lavinntektsfamilie er et komplekst og sammensatt problem, og handler om mer enn kun lav familieinntekt. Dårlige levekår begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte.

Barn fra lavinntektsfamilier har større risiko for helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse, og de deltar også i mindre grad på aktiviteter etter skolen. Disse faktorene forsterker hverandre og øker risikoen for marginalisering.  

En oppvekst i en familie med dårlig råd har konsekvenser både for innfrielse av barns rettigheter her og nå, mulighetene disse barna får som voksne og for samfunnet som helhet. 

Hvor mange og hvem

Antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie har blitt tredoblet siden 2001, fra 3% til dagens 10%. Dette tilsvarer over 100 000 barn, eller to til tre barn i hvert klasserom. Familier med dårlig råd finnes i alle kommuner i Norge, og på Bufdir sin nettside kan dere finne eksakt antall som barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i din kommune: www.barnefattigdom.no 

Familiefattigdom rammer spesielt barn av foreldre med lav utdanning, foreldre uten fast jobb og foreldre med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige er også utsatt. 

Det er viktig å huske på at det aldri er barna som er fattige, men foreldrene deres. Men barn kan få et vanskelig liv når foreldrene har lite penger. Det kan være mange ulike grunner til at foreldre har lite penger: kanskje de ikke har jobb, de er skilt og familien lever bare av lønna til en av foreldrene, de er syke og kan ikke jobbe, eller de har kommet til Norge som flyktning og må skaffe seg alt på nytt.  

Skam og skyld 

Barn er selv eksperter på sine liv, og FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Derfor har Redd Barna spurt barn og unge selv om hva de tenker om det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge i dag 

Barn forteller at «det å være fattig i rike Norge er flaut og vanskelig». Andre barn vi i Redd Barna har snakket med har fortalt oss at de har mistet venner fordi de ikke har mulighet til å gjøre de samme tingene som de andre barna. Noen sier at de later som de ikke har lyst til å spille fotball eller gå i en bursdag fordi de vet at foreldrene ikke har penger til å betale for det. Barna sier at mangel på penger kan føre til krangling hjemme, at det er vanskelig å konsentrere seg på skolen eller at de spiser mat som ikke er sunn. De har fortalt oss at de føler at de ikke passer inn, at de tenker at de er annerledes enn andre barn og at de føler de er mindre verdt enn andre barn 

Redd Barnas arbeid for gode levekår og inkludering 

Redd Barna arbeider for å sette barnas situasjon på dagsorden i fattigdomsdebatten i Norge. Vi jobber også med å løfte frem barns egne stemmer i debatten. Vi må lytte til barn og unge! Gode og treffsikre tiltak bygger på kunnskap fra barna det gjelder.  

Dokumentasjon og kunnskapsutvikling er også en viktig del av vårt arbeid for at inkludering og gode levekår til alle barn og unge i Norge. De senere år har vi vært med og samarbeidet om flere prosjekter knyttet til temaet.  

Redd Barna jobber også opp mot norske myndigheter for at de skal sette i gang tiltak for å stoppe den negative utviklingen. Vi mener at bekjempelse av familiefattigdom handler om å gjøre de riktige politiske valgene. Bekjempelse av ulikhet må ha fokus på både å redusere de direkte negative konsekvensene for barn her og nå, og de strukturelle underforliggende årsakene som har betydning for framtidige levekår og livssituasjon. Vi etterlyser blant annet langsiktige handlingsplaner kommunalt og nasjonalt, styrking av økonomiske overføringer til barnefamilier, boligsosiale tiltak, samt tiltak som sikrer at utdannings- og fritidsarenaen er tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes sosio-økonomiske status eller andre barrierer som kan ekskludere barn.   

Alt arbeid for bekjempelse av fattigdom må ha et rettighetsperspektiv. Det vil sikre et helhetlig og tverrfaglig perspektiv, samt sikre at barn får delta aktivt i å identifisere problemer og løsninger.  

Dårlig levekår setter dype spor. Det koster å vokse opp i Norge og det koster å løfte barn ut av fattigdom, men det er en pris vi bør være villig til å betale. Vi må handle nå!