HVA ER BARNETRYGD?
Redd Barna har lenge kjempet for å styrke barnetrygden i Norge. Samtidig som det blir flere og flere barn i fattige familier i Norge. Fattigdommen blant familier i Norge har nesten tredoblet seg de siste 20 årene.
Men hva er barnetrygd egentlig og hvem er det som har rett på den?
Barnetrygden er en universell støtte som utbetales til alle barnefamilier og foreldre fra barnet blir født fram til det er 18 år. Det er en ytelse som gis til barnefamilier for at de skal kunne håndtere de ekstra utgiftene et barn medfører, enten det er barnehage og SFO, fritidsaktiviteter, skoleturer, lommepenger eller mat. Den regnes ikke som inntekt og er derfor fritatt fra skatt.
Bør barnetrygden økes?
Barnetrygden er den enkeltstøtten som har størst betydning for å redusere fattigdom. Etter at barnetrygden i 2020 og 2021 økte for barn under 6 år, ble det færre barn i familier med vedvarende lavinntekt i denne aldersgruppen. Samtidig økte antall barn som vokser opp i fattige familier blant de eldste barna. Det er derfor bra at myndighetene i både 2023 og 2024 økte summen for barn over seks år, men barnefamilier mister fortsatt over 3000 kroner i barnetrygd i året når barnet fyller seks år.
Det er lite byråkrati og kostnader knyttet til utbetaling, og barnetrygden har bred støtte i befolkningen. Den bidrar til økonomisk trygghet for alle foreldre, og er et pusterom for familier som har lite penger.
FNs barnekomite anbefaler i sine merknader til Norge i 2018 at barnetrygden økes.
1766 kroner
Er satsen for barn under 6 år.
1510 kroner
Er satsen for barn over 6 år.
Hvem har rett på barnetrygd?
Alle foreldre som har barn under 18 år som bor sammen med dem, har rett på barnetrygd. Barnet må være bosatt i Norge. Hvis barnet ditt oppholder seg i Norge i minst 12 måneder sammenhengende, blir barnet regnet som bosatt. Fosterforeldre eller en annen omsorgsperson har rett på barnetrygd hvis barnet bor fast hos dem i over tre måneder.
Barnetrygden er en universell ordning. Det vil si at alle som har barn får den uansett hvem de er og hvor mye de tjener. Det betyr at foreldre ikke trenger å være redd for å miste denne støtten når de får seg jobb eller økt inntekt.
Hva mener Redd Barna om barnetrygd?
Barnetrygden må prisreguleres hvert år og økes for ALLE barn opp til 18 år. Trygder og sosialsatser til barnefamilier må sikre familien en tilstrekkelig inntekt.
Barnetrygdens utvikling over tid
1900-tallet
I Norge kan diskusjonen rundt barnetrygden spores tilbake til forsørgerproblematikken på begynnelsen av 1900-tallet.
1913 – 1915
Fattigdommen i barnerike familier var ofte påfallende, og i 1913 satte Stortinget ned en komité som skulle utrede om lønnen skulle øke med barnetallet. De castbergske barnelover fra 1915 bedret situasjonen noe, men var ingen kamp om morslønn.
1934
I 1934 ble den første barnetrygdkomiteen opprettet av Stortinget, og i 1937 gikk flertallet her inn for at barnetrygden skulle utredes av staten.
1945
Arbeidet med barnetrygden stoppet opp under andre verdenskrig, men ble umiddelbart tatt opp igjen ved krigens slutt i de politiske partiers fellesprogram i 1945.
1946
I 1946 ble det truffet enstemmig vedtak om å innføre barnetrygden (lov av 24. oktober 1946). Trygden gikk til mødrene og alle fikk det samme uavhengig av klasse eller inntekt, fra og med andre barn. Eneforsørgere fikk barnetrygd fra første barn.
1951
Barnetrygdsatsene øker for første gang. Satsen ble økt fra 180,- per år til 240,- per år.
1958
Barnetrygden ble igjen økt til 360 kroner per barn per år. Også dette året bortfalt skatteplikten. Det ble pekt på at barnetrygden måtte anses som en faktor i utjevningen mellom forsørgere og ikke-forsørgere, og dermed som en påbygging til skattelovens bestemmelser om inntektsfradrag for forsørgerbyrde.
1963
Søskengraderte satser ble innført i forbindelse med en økning i barnetrygdsatsene. Det uttalte prinsippet bak barnetrygden er at familiens behov, målt ved antall barn, skal styre tildelingen av barnetrygd.
1970
Alle får rett til barnetrygd fra første barn.
1983
Barnetrygdloven ble endret slik at stønaden falt bort ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år. Før dette tidspunkt opphørte barnetrygden ved utgangen av det kalenderåret barnet fylte 16 år.
1989
Fra 1. januar 1989 ble det innført et tillegg i barnetrygden, det såkalte Finnmarkstillegget. Tillegget gjelder for stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller i utvalgte kommuner i Nord-Troms: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Karlsøy. Dette ble senere fjernet i 2014.
1991
Det ble innført et tillegg i barnetrygden for barn opp til 3 år. Ordningen kan ses på som et kompromiss etter at regjeringen Syses forslag om kontantstøtte for barn under 3 år ble trukket tilbake da Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten høsten 1990.
1994
Barnetrygd for barn som oppholder seg på Svalbard ble innført og EØS-avtalen førte til at nordmenn bosatt i øvrige EØS-land også fikk rett på barnetrygd.
2000
Barnetrygden ble utvidet til 18 år. Dette ble finansiert ved at satsene for alle andre aldersgrupper ble redusert noe.
2018
Som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringen Solberg og KrF, ble det vedtatt at barnetrygdens satser skulle oppjusteres. Satsene hadde da ikke vært justert for verken lønns- eller prisvekst siden 1996. Det innebar at ordinær sats per barn per måned ble oppjustert med 84 kroner fra 970 til 1054 kroner.
2020
Barnetrygden oppjusteres ytterligere. Den ordinære satsen for barn under 6 år ble økt med ytterligere 300 kroner per måned til 1354 kroner.
2021
KrF forhandler frem en ytterligere styrking av barnetrygden for barn under 6 år. Den ordinære barnetrygden for denne aldersgruppen er nå på 1654 kr per måned.
2023
SV og regjeringen blir i forhandlingene om statsbudsjettet for 2023 enige om at barnetrygden skal prisjusteres til 2023-nivå fra 1.mars 2023. Barnetrygden blir da 1723 kr for barn under 6 år, og 1083 kr for barn over 6 år.
2023
Fra januar 2023 blir utvidet barnetrygd (dvs. den ekstra barnetrygden som går til enslige forsørgere) en egen sats. Det betyr at politikerne kan justere denne uavhengig av den ordinære barnetrygden. I 2022 avviklet Regjeringen særfradraget, som var et skattefradrag man fikk om man var alene om omsorgen for barna. Samtidig ble utvidet barnetrygd økt med 11 500 kr. De fleste mottakere gikk i null på grunn av dette, men noen få fikk mer utbetalt i barnetrygd.
2023
SV og regjeringen blir enige om økning i barnetrygden for barn over 6 år med 2 milliarder. Fra 1.juli 2023 vil barnetrygden økes med ca. 200 kr hver måned for barn 6 – 18 år, det vil si ca. 2400 kr årlig.
2024
Fra januar 2024 er SV og regjeringen enige om å øke barnetrygden med ytterligere 200 kroner i måneden for barn over 6 år. Dette koster 1,9 milliarder kroner, og bidrar til å minske gapet i barnetrygd mellom 0-5 åringene og 6-18 åringene.
Kilde: Store norske leksikon
Vi vant! Endelig skal de fattigste familiene i Norge også få barnetrygden sin
I 2 av 3 kommuner i Norge ble familier som mottok sosialhjelp fratatt barnetrygden.
Nesten 23 000 signerte oppropet vårt, og regjeringen lyttet! De vil nå gjøre praksisen ulovlig.
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som 95.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.