HVA KAN DU OM INTEGRERING OG BARN SOM SØKER ASYL I NORGE?
Det finnes en rekke feilaktige påstander om asyl- og integreringsfeltet i Norge som ofte blir gjentatt av politikere og andre som deltar i debatten. Redd Barna ønsker å bidra til å oppklare feil og heve kunnskapsnivået. Se vår myteknuser, lær nye ting og test din egen kunnskap her.
Test deg selv: Hva kan du om asylrettigheter og integrering i Norge?
Hvor mange prosent av mennesker på flukt i verden søkte beskyttelse i Europa i 2025?
Ved inngangen av 2025 var det 123,2 millioner mennesker på flukt i verden. Kilde: Flyktninghjelpen
669 400 personer (fra land utenfor EU) søkte om asyl i EU-land. Kilde: Eurostat
Hvilket land i Europa mottok flest asylsøknader i 2025?
Spania mottok det høyeste antallet førstegangssøkere om asyl i 2025, med 141 000 (21 % av EU-totalen). Deretter fulgte Italia (126 600, 19 %), Frankrike (116 400, 17 %), Tyskland (113 200, 17 %) og Hellas (55 400, 8 %). Disse fem landene sto samlet for 83 % av alle førstegangs asylsøkere i EU i fjor. Kilde: Eurostat
Hvor mange av de som søkte beskyttelse i Europa i 2025 var barn?
I 2025 var 158 400 av asylsøkerne barn. Dette utgjorde 23,7 % av alle som søkte asyl for første gang. 13,3 % av de var enslige mindreårige asylsøkere. Tre av fire av barna var under 14 år gammel. Kilde: UDI
Hvor mange personer søkte beskyttelse i Norge i 2025?
Hvor mange av de som søkte beskyttelse i Norge fra 2025 kom fra andre land enn Ukraina?
Når det gjelder asyl-søknader fra personer fra andre land enn Ukraina, er tallet nesten halvert (41 prosent) fra 2024 til 2025, nærmere bestemt fra 4160 til 2421 søknader. Dette er det laveste tallet siden 2021. Kilde: UDI
Hvor stor andel av de som søker beskyttelse og får saken behandlet i Norge, får opphold?
Andel innvilgelser av saker som behandles i Norge er 91 prosent. Kilde: UDI
Hvor stor andel av de som søkte beskyttelse i Norge i 2025 var enslige mindreårige?
Totalt 1006 enslige mindreårige, inkludert søknader om asyl og kollektiv beskyttelse Kilder: UDIs statistikk over søknader om kollektiv beskyttelse og UDIs statistikk over asylsøknader
Hvor mange enslige mindreårige flyktninger får familien sin til Norge?
Hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta imot i 2026?
Hvilke av disse rettighetene har barn på flukt, ifølge FNs barnekonvensjon?
Velg 3 svar
Del resultatene dine:
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.
"*" obligatorisk felt
Påstander om asyl og integrering:
«De fleste asylsøkere som kommer til Norge misbruker asylsystemet»
FEIL
Forklaring: De fleste som kommer til Norge som asylsøkere får beskyttelse. Det betyr at de oppfyller vilkårene til å få asyl og betyr at de har et reelt beskyttelsesbehov
Kilde: Statistikk fra UDI
«De fleste enslige mindreårige flyktninger får familien sin til Norge»
FEIL
Forklaring: 80 prosent av enslige mindreårige flyktninger får ikke familien til Norge
Kilde: Kronikk av Snorre Sæther, direktør i UDI, og Minda Musk, seksjonssjef i UDI.
«Antall asylsøkere som kommer til Norge årlig øker stadig»
FEIL
Forklaring: I 2022 økte antallet som flyktet til Norge betydelig grunnet krigen i Ukraina. Men antallet som søker beskyttelse i Norge har gått ned det siste året. Det var totalt litt over 17 000 personer som søkte beskyttelse i Norge i 2025, dette er over 5 000 færre enn i 2024.
Antall asylsøknader fra andre land enn Ukraina har sunket med 41 prosent til 2421 personer, fra 2024-2025
Kilde: UDI
SAGT OG HØRT:
Debatten, 13. januar 2026
Sylvi Listhaug (Frp):
❌ «Disse barna som da kjem til Norge blir sendt gjerne av foreldre på en livsfarlig reise. De oppgir da at de mangler omsorgspersoner og foreldre. Så får de opphold i Norge og vips så søker de om familiegjenforening»
✔️ Dette er barn som har rett på beskyttelse. De har ikke fått opphold kun fordi de mangler omsorgspersoner. Manglende omsorgspersoner kan gi opphold på humanitært grunnlag, men det gir ikke rett til familiegjenforening. Feilopplysninger kan dessuten føre til tilbakekall av oppholdstillatelsen. Les mer om feilaktig fremstilling av barn på flukt her.
Dagsnytt 18, 12. januar 2026 og Politisk kvarter 7. mai 2026
Erlend Wiborg (FrP):
❌ «Hvis du kommer til Norge som EMA (Enslige mindreårige asylsøkere, red.anm.), og sier at grunnen til at du ønsker opphold i Norge er at du ikke har omsorgspersoner, du har ikke familie, du er alene, det er derfor du kommer, så i det sekundet du får innvilget opphold og beskyttelse i Norge, så brått så sier du nei obs jeg hadde visst familie likavel. Det henger ikke på greip.»
❌ Tilnærmet samme budskap ble gjentatt av Wiborg i Politisk Kvarter 7.mai 2026.
✔️ Dette er barn som har rett på beskyttelse. De har ikke fått opphold kun fordi de mangler omsorgspersoner. Manglende omsorgspersoner kan gi opphold på humanitært grunnlag, men det gir ikke rett til familiegjenforening. Feilopplysninger kan dessuten føre til tilbakekall av oppholdstillatelsen. Les mer om feilaktig fremstilling av barn på flukt her.
VG, 11. desember 2025
Jonas Gahr Støre, statsminister (Ap)
❌ «Innvandringspolitikken må stemme med samtiden. Nå er det riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk.» Han peker på at mange av dem som kommer som flyktninger til Europa gjør det med et ønske om jobb og bedre økonomiske livsvilkår, noe som er langt unna årsakene til at det gis asyl.
Kilde: VG
❌ Lignede uttalelse har også kommer fra Isak Busch (Ap) i Adresseavisen: «Trykket mot Europa og Norge er formidabelt og økende. Det er krig i Europa, men mange kommer av grunner som ikke gir rett til asyl»
✔️ Det er, og har vært, en merkbar migrasjon til europeiske land, både regulær og irregulær, men siste års EU-statistikk viser nedgang i antall asylsøkere og irregulære innvandrere. Kilde: Faktisk.no
✔️ I 2025 søkte 669 400 førstegangssøkere om asyl (borgere fra land utenfor EU) om internasjonal beskyttelse i EU-land, en nedgang på 27 % sammenlignet med 2024 (912 400). Kilde: Eurostat
✔️ I 2024 ble det fattet rundt 941 000 vedtak om asylsøknader i EU-landene, litt over halvparten fikk innvilget beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Tallene viser at en betydelig andel av asylsøkerne får beskyttelse etter grundige vurderinger. Kilde: Eurostat
✔️ De fleste som kommer til Norge som asylsøkere får innvilget beskyttelse. Les mer om asylvedtak hos UDI her.
Høyres nettsider, 7. mai 2026
Tage Pettersen
❌ «Hadde vi fått flertall for å gjøre det til hovedregel at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening, ville færre familier sendt barna sine ut på en farefull ferd over halve kloden for selv å komme etter til Norge. Like viktig er det at dette ville hjulpet de unge som faktisk har reelle behov for beskyttelse hos oss. I dag opplever mange av dem at de blir reintegrert når familien kommer etter.»
Kilde: Høyre
✔️ Det finnes ikke støtte i tilgjengelig kunnskap for at foreldre i utbredt grad sender barn på flukt med det formål å «misbruke systemet» for familiegjenforening. Videre er familiegjenforening slik regelverket er utformet som hovedregel forbeholdt de som har et behov for beskyttelse, og det gis ikke beskyttelse dersom den eneste grunnen til at barn får opphold er mangel på omsorgspersoner. Dessuten viser forskning at familiegjenforening er viktig for å sikre god integrering. Les mer om enslige mindreårige og familiegjenforening her.
👉🏽 Dette mener Redd Barna om asyl:
👉🏽 Dette mener Redd Barna om integrering:
Begreper og ordforklaringer:
Asylsøkere: En person som har søkt om vern (asyl) i et land, og som venter på å få søknaden sin behandlet av myndighetene. Det er er Utlendingsdirektoratet som behandler søknader.
Flyktning: En flyktning er i henhold til FNs flyktningkonvensjon en person som befinner seg utenfor sitt hjemland på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse for rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe
Enslige mindreårige asylsøkere:er barn under 18 år som kommer alene til Norge uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som søker beskyttelse.
Kvoteflyktning: Kalles også overføringsflyktning og er en person som får komme til Norge etter organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger. Stortinget fastsetter hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot.
Migrant: En person som flytter fra et land til et annet. Ordet omfatter både arbeidsmigranter, flyktninger, utdanningsmigranter, familiemigranter og alle andre som skifter bosted over landegrensene, uavhengig av om flyttingen er frivillig, ufrivillig, lovlig eller ulovlig.
Innvandrere: En person som har flyttet til et annet land med sikte på å bosette seg der.
Hvordan kan du engasjere deg?
Signer opprop
Bruk din stemme! Her finner du viktige temaer og deres underskriftskampanjer du kan signere i dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet
Del innhold
Skriv debattinnlegg i avisene eller del innholdet på sosiale medier
