Nettvett

Barn og sosiale medier

Barn bruker sosiale medier fra stadig yngre alder. Her finner du tips og nyttig informasjon som du kan bruke for å hjelpe barnet ditt til å trives og være trygg i sosiale medier.

87%

har egen mobil
når de er 9 år

51%

av 9-åringer har
profil i sosiale medier

90%

av 9-18-åringer er på ett
eller flere sosiale medier

Kilde: Medietilsynet

Barnas råd til foreldre

  1. Sett dere inn i hvilke tjenester vi bruker, og bruk de samme tjenestene som oss.
  2. Vær oppdatert på aldersgrenser.
  3. Lær oss å være kritisk til hvem vi legger til, og spør om oss hvem vi følger.
  4. Fortell oss hvorfor det ikke er lurt å dele nakenbilder.
  5. Sjekk profilene våre, men ikke overvåk oss. Følg opp og bry dere, men ikke for mye.
  6. Spør oss før du deler bilder av oss og tagger oss i sosiale medier.
  7. Vær et godt forbilde.

Sosiale medier forsterker ofte sosiale fellesskap i klassen, men foreldre må være tilstede og veilede barna.

Dette lurer mange foreldre på:

I Norge har vi en lov (personvernopplysningsloven) som setter 13-årsgrense for bruk av sosiale medier. Det innebærer at det ikke er lov til å samle inn og bruke personopplysninger til barn under 13 år, men loven sier at foreldre har lov til å gi samtykke.

Foreldre kan derfor gi barn under 13 år tillatelse til å bruke sosiale medier. Samtidig har Tiktok, Snapchat og Instagram og mange andre populære sosiale medier 13-års aldersgrense, noe som betyr at barnet må lyve på alderen dersom de lager en profil.

Som forelder må du vurdere om barnet er gammelt nok og modent for å bruke sosiale medier. Det kan være lurt å snakke med med andre foreldre i klassen, stemmer det at alle andre får lov?

Snakk med barna om:

  • Hvorfor han eller hun ønsker seg tjenesten.
  • Positive og negative sider ved bruk av sosiale medier.
  • Om de ulike tjenestene barnet ønsker å bruke, og hvordan de fungerer.
  • Bruk av sikkerhet og personverninnstillinger (utforsk menyfeltet i appen).
  • Vis, forklar og gi eksempler på når barna bør godkjenne og avvise nettkontakter.
  • Vis hvordan man blokkerer kontakter, og fortell når man skal blokkere kontakter.
  • Farene ved å se skremmende bilder og filmer.
  • Risikoen for å komme i kontakt med personer med dårlige hensikter.
  • Opplyse om at tjenestene kan slette kontoen (eller brukeren) deres, hvis de er under 13 år.
  • Ditt syn på aldersgrenser, og eventuelt hvorfor du ikke vil gi eller gi barnet ditt lov til å bruke sosiale medier.

Barn har ofte profiler i flere sosiale medier. Når barna er små, kan du som voksen gjerne laste ned apper, slik at du styrer hvilke sosiale medier barn bruker.

Med økt alder og modenhet har barnet selv rett til privatliv, og de kan bestemme selv hvilke sosiale medier de ønsker å bruke. Du må respektere at en viktig del av barnas liv foregår i sosiale medier.

Samtidig er det viktig at du som forelder har en dialog med barna dine om bruken av sosiale medier, på samme måte som du følger opp og setter grenser på andre arenaer.

Snakk med barna om:

  • Hvilke sosiale medier bruker barna og hvilke erfaringer de har med dem
  • Positive og negative sider ved deling av bilder
  • At ekskludering og mobbing i sosiale medier er like alvorlig som mobbing ellers
  • Språkbruk og bruk av kommentarfelt i sosiale medier
  • Vis, forklar og gi eksempler på når barna bør godkjenne og avvise nettkontakter
  • Vis og snakk om hvordan blokkere av kontakter
  • Om sikkerhet og personverninnstillinger (utforsk menyfeltet i appen)
  • Forklar hvorfor det er du som voksen, eller barnet selv som skal ha tilgang til å laste ned en app
  • Dersom du ikke tillater bruk av en app, forklar hvorfor
  • At de må si ifra til en voksen, dersom de ser eller opplever noe ubehagelig

Barna har vanligvis mest kontakt med medelever, venner og familie i sosiale medier.

Sosiale medier forsterker ofte sosiale fellesskap i klassen og blant jevnaldrende fra skole og fritidsaktiviteter. Samtidig kan barn ha kontakt med mange personer du ikke vet hvem er.

Sosiale medier er laget slik at man får opp forslag til personer man kan legge til, basert kontaktene til vennene sine. Derfor har gjerne barn kontakt med venner av venner. Mye av den sosiale kontakten foregår dessuten blant barn og ungdom i lukkede grupper, som for eksempel en klassechat eller en gruppe for noen som deltar i en fritidsaktivitet.

Barn kan bli lagt til grupper med personer du heller ikke vet hvem er. I tillegg har noen barn kontakt med personer i sosiale medier som de har blitt kjent med gjennom spill, eller andre grupper eller fellesskap de deltar i digitalt.

Snakk med barna om:

  • Hvem har de kontakt med i sosiale medier?
  • Hvem godkjenner eller ikke godkjenner barnet ditt som kontakt?
  • Om det er vanskelig å avvise noen
  • Hvem de sender forespørsler til
  • Hvilke grupper de er de med i, og hvem som er i gruppene
  • Er det vanlig å bli lagt til grupper?
  • Er det vanskelig å gå ut av en gruppe?
  • Å si ifra til voksne, hvis man opplever noe ubehagelig

Sosiale medier kan føre til økt utseende- og kroppspress. Barn ser kontinuerlig innhold og reklameannonser målrettet mot deres kjønn, der de blir eksponert for urealistiske kroppsidealer.

Mange barn kan bli påvirket av influencere som lever av å selge produkter for å pleie kropp og utseende. Det kan også oppstå kropps- og utseendepress blant jevnaldrende ved bruk av bildedelingstjenester, som for eksempel Instagram.

Ungdom som ser på pornografi blir også eksponert for kroppsidealer som for noen kan føre til økt kroppspress.

Snakk med barna om:

  • Hvor store forskjeller det er mellom kropper sammenlignet med de kroppsidealene man kan se i reklamen
  • At influencere tjener penger på å selge produkter for å pleie kropp og utseende
  • Hvordan de opplever kroppspress blant jevnaldrende og hva det gjør med dem?
  • Hvor mye fokus er det på kropp og utseende i sosiale medier
  • Om pornografien kan påvirke måten vi ser på vår egen og andres kropp

Barn kan i sosiale medier, som på hvilken som helst oppvekstarena, komme i kontakt med personer som bygger tillit til dem for å begå seksuelle overgrep.

I sosiale medier kan en person med dårlige hensikter lage en profil der man kan utgi seg for å være en annen enn det man er, og så komme raskt i kontakt med mange barn. Den som bruker sosiale medier til å misbruke barn, bruker all informasjon barnet har delt, til å bygge opp kontakt med barna.

Barn flest håndterer ofte slike risikoer godt, ved at de blokkerer ekle kontakter. Samtidig kan barn bli fort bli manipulert til å stole på en person de har blitt kjent med i sosiale medier.

Det kan være en kort vei fra å dele noen uskyldige bilder til at barnet utsettes for trusler og press om å dele grovere bilder eller filmer. Derfor er det viktig at du som voksen gjør dem oppmerksom på denne faren og sier at de må si ifra til trygge voksne, dersom de opplever noe ekkelt og ubehagelig i sosiale medier.

Snakk med barna om:

  • Hvem de har kontakt med på sosiale medier og hva de bør tenke på
  • At man aldri kan vite helt sikkert hvem man har kontakt med på nettet
  • Snakke om hvordan godkjenne, avvise og blokkere kontakter
  • At de ikke trenger å svare en som stiller ekle spørsmål eller sender nakenbilder
  • At de ikke bør møte noen du har blitt kjent med på nettet. Hvis de velger å gjøre det, gå på et offentlig sted og ta med det noen du kjenner så du ikke er alene.
  • Hvis noen som tar kontakt prøver å gi deg dårlig samvittighet eller hvis du opplever noe ubehagelig, si ifra til en voksen som du er trygg på

Bruk av sosiale medier kan påvirke unges psykiske helse.

Mange barn bruker sosiale medier for å ha kontakt med venner, og til å møte andre som interesserer seg i det samme som seg selv, noe som er viktig og positivt for deres trivsel og psykiske helse.

Samtidig kan mobbing, kroppspress, forbrukspress eller seksuell trakassering i sosiale medier, påvirke barns psykiske helse negativt. Det er også fare for at barn som er sårbare og søkende kan komme i kontakt med miljøer, som kan skade deres psykiske helse.

Snakk med barna om:

  • Hvor de kan finne god informasjon om helse
  • Om man vurderer informasjon ut fra hvilke venner som har delt det
  • Hvem de er sammen med
  • Er det positivt og inkluderende miljø i gruppene?
  • Hvor de kan finne god informasjon og hjelpetilbud

Slik tar du praten med barna

Hvordan kan du advare barn og ungdom mot overgrep uten å skremme dem? Hvordan kan du gi barn og ungdom trygghet til å håndtere ubehagelige henvendelser på nettet? Er det vanskelig å ta praten.

Snakk med oss! er en håndbok om hvordan snakke med barn og ungdom om kroppspress, nakenbilder og pornografi. Her finner du tips og råd om hvordan du kan snakke med barn om fare for seksuelle overgrep på nettet, og du finner informasjon om hva loven sier, og hva du kan gjøre hvis du er bekymret for et barn og ungdom.

Barn i Norge

Hvordan snakke med barn og unge om kroppspress, nakenbilder og porno på nettet

Dette gjør Redd Barna

Vi jobber for at barn og unge blir bevisste på hvordan de kan inkludere og vise respekt for hverandre, enten de er sammen i sosiale medier, i spill eller på skolen. Vi gir også barn og unge kunnskap om fare for seksuelle overgrep på nettet, og hvor de kan finne god informasjon om seksuell helse og seksuelle overgrep, og om hjelpetilbud. 

Vi tilbyr undervisningsmateriell til bruk i skolen og på foreldremøter. For å engasjere barn, lærere og foreldre i samtaler om temaer som nettvett, uønsket deling av bilder, eksponering for skremmende innhold, og inkludering og ekskludering i sosiale medier.

Vi driver opplæring til lærere og andre voksne som jobber med barn, slik at de er bedre kjent med barns positive bruk av nettet, digital mobbing, seksuelle krenkelser, og om risikoer for at barn stoler på en person med dårlige hensikter på nettet. 

Vi arbeider for at myndighetene skal styrke sitt arbeid for å forebygge krenkelser mot barn på nettet, og at barn og ungdom selv aktivt skal medvirke til dette.

Vi snakker med barn og ungdom, og lager egne rapporter. Vi bidrar til ny forskning om temaer knyttet til barns nettbruk, farer på nettet og hva samfunnet kan gjøre for å forebygge krenkelser og overgrep mot barn. Vi jobber spesielt med å synliggjøre unges egne perspektiver på aktuelle temaer.

Vi samarbeider med hjelpetjenester, kommuner, kulturinstitusjoner, høgskoler, nettaktører og organisasjoner. Vi driver prosjekt- og utviklingsarbeid, eller rådgivning, for å sikre at barns trygghet og trivsel på digitale arenaer blir tatt på alvor.

Tre måter du kan bidra på

Gi et bidrag

Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.

Gi månedlig

Gjør som 90.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.

Bli frivillig

Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.

Pengene kommer fram!

92,1%

7,9%

Av innsamlede midler går 92,1% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest.
Kun 7,9% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
 Les mer om hvordan vi bruker pengene