VARSLING I REDD BARNA

Å varsle er å si ifra om et kritikkverdig forhold i organisasjonen. «Kritikkverdige forhold» er forhold som strider med Redd Barnas etiske retningslinjer, norsk lov og/eller allment aksepterte etiske normer i samfunnet.  

Noen eksempler på kritikkverdige forhold: 

• Mobbing 
• Diskriminering 
• Økonomisk underslag eller korrupsjon 
• Uforsvarlig arbeidsmiljø 
• Seksuell utnyttelse, overgrep og trakassering 

Sagt med andre ord: Å varsle er å melde ifra til Redd Barna om noe som har skjedd, kan ha skjedd eller skjer i organisasjonen som ikke er greit og/eller er ulovlig.  

Når du varsler får Redd Barna muligheten til å finne ut hva som har skjedd, hjelpe utsatte og hindre at det skjer igjen. 

Redd Barna oppfordrer alle som vet om eller mistenker brudd på våre etiske retningslinjer eller andre kritikkverdige forhold i organisasjonen til å melde ifra til oss om det. 

Frivillige, tillitsvalgte, ansatte og partnere har signert våre etiske retningslinjer og har plikt til å varsle. 

Redd Barna ønsker at du varsler på en av følgende måter: 

• Gjennom det digitale varslingsskjemaet i Mittvarsel . Dette skjemaet leses av varslingsansvarlig i Redd Barna. 

• Ved å si ifra direkte til varslingsansvarlig Ane Maus Sandvig via alert@reddbarna.no.  
• Ved å si ifra generalsekretær 
• Ved å si ifra til en avdelingsleder  
• Ved å si ifra til hovedstyrets leder

Partnere, frivillige og tillitsvalgte kan si ifra til kontaktpersonen sin i Redd Barna, som hjelper dem å komme i kontakt med varslingsansvarlig.  

Barn som deltar i aktivitet i regi av Redd Barna kan bruke det barnevennlige varslingsskjemaet i Mittvarsel eller si ifra til de som er ansvarlige for aktiviteten. Barn som bor på mottak eller krisesenter kan også si ifra til de ansatte på senteret/mottaket som tar det videre til Redd Barna.   

For å kunne behandle saken, ønsker vi i Redd Barna å vite: 

• Hvem som varsler/sier ifra 
• Hva som har skjedd 
• Hvem som var involvert 
• Når det skjedde 
• Hvor det skjedde 
• Om det finnes noe dokumentasjon. Dersom det finnes, bør den deles med oss. 

Når du varsler vil vi at du deler så mye informasjon med oss som mulig. Det er likevel ikke et krav at du har «bevis» eller er helt sikker på hva som har skjedd. Det viktigste er at du sier ifra.

Redd Barna tar alle saker på alvor og håndterer dem i tråd med våre rutiner. 

I håndteringen av varslingssaker i Redd Barna, ligger disse tre prinsippene til grunn: 

• Habilitet: De som håndterer saken skal være habile. Det betyr at de ikke har noen egeninteresse i saken og/eller nær tilknytning til noen av de involverte. 
• Konfidensialitet: Identiteten til varsler og den det er varslet om samt sakens innhold skal ikke være kjent for flere enn det som er helt nødvendig.  
• Kontradiksjon: Den eller de det er varslet om, skal få legge fram sin side av saken før det konkluderes. For at det skal være mulig må de få vite hva varselet går på, og få se eventuell dokumentasjon (bevis) som er lagt fram. 

Kort sagt håndteres varsler i Redd Barna på følgende måte, grundig og så raskt som mulig: 

• Varslingsansvarlig og generalsekretær avgjør hvordan saken skal håndteres. De vurderer også om saken burde politianmeldes. Som hovedregel vil ikke Redd Barna anmelde vold, overgrep og lignende dersom den utsatte selv ikke ønsker å anmelde. Om saken anmeldes, pauses Redd Barnas håndtering fram til politi og rettsvesen har behandlet den ferdig.   
• Redd Barna setter ned et varslingsteam bestående av 2-4 personer som skal håndtere saken. Varslingsansvarlig er vanligvis med i teamet, i tillegg til direktør for mennesker og teknologi, seksjonsleder for HR og/eller safeguarding focal point i Norgesprogrammet. Teamet skaffer seg mer informasjon i saken, som regel ved å snakke med deg som varsler og den som er utsatt (om du varsler på vegne av andre). 
• Deretter snakker varslingsteamet med andre som vet noe om saken. Teamet vil snakke med så få som mulig. Varslingsteamet vil alltid snakke med den det er varslet om (som er anklaget for noe). Den det er varslet om har rett til å fortelle sin side av saken (kontradiksjon) og må dermed også få vite hva varselet går på. 
• Etter å ha skaffet seg nok informasjon i saken, vil varslingsteamet vurdere om Redd Barnas retningslinjer har blitt brutt og hvilke konsekvenser det i så fall skal få for de som har brutt dem. Konsekvensen vil avhenge av hvor alvorlig bruddet er, og kan være en advarsel, fratagelse av verv, ekskludering eller oppsigelse. Det er generalsekretær som tar endelig avgjørelse i saken, etter å ha diskutert saken med avdelingsleder og linjelederen til den det er varslet om.  

Den som er utsatt og den det er varslet om vil få god informasjon om prosessen underveis, hva som skjer når og hvem som blir involvert. De vil få muligheten til å ta med seg en støtteperson inn i samtalene med varslingsteamet, dersom de ønsker det. Støttepersonen kan for eksempel være tillitsvalgt fra fagforeningen eller en advokat, eller det kan være en venn eller et familiemedlem. Støttepersonen skal som hovedregel ikke være en ansatt i Redd Barna (med mindre det er tillitsvalgt). 

Redd Barna vil følge opp de involverte på best mulig måte, og henviser til hjelpetilbud og annen oppfølging ved behov.  

Dersom du varsler på vegne av andre er du ikke part i saken og vil heller ikke få informasjon om hva som skjer når saken behandles, dette er av hensyn til konfidensialitet. Du vil kun få vite om det opprettes sak og når den er avsluttet. 

Dersom utsatt eller den det er varslet om ikke opplever at saken er håndtert skikkelig, kan de klage til Redd Barnas kontrollkomité. Det er bare mulig å klage på feil i saksbehandling, ikke på utfall/konklusjon i saken. Kontrollkomiteen vil i så fall vurdere håndteringen av saken. Dersom de mener at saken ikke er godt nok håndtert, vil kontrollkomiteen instruere varslingsteamet og generalsekretær om å gjøre en ny behandling.  

Dersom du ønsker å klage, sier du ifra til varslingsteamet som har håndtert saken, som sender klagen videre til kontrollkomiteen. Du kan også sende en e-post til post@reddbarna.no og få kontaktinformasjonen til kontrollkomiteen for så å sende klagen direkte til dem. 

Redd Barna vil forsøke å ivareta alle involverte så godt vi kan. Hva god ivaretagelse er varierer litt fra sak til sak, men som hovedregel vil vi: 

• Gi deg god informasjon om hva som skjer når i saken og hvem som blir involvert 

• Sørge for tett oppfølging og lav terskel for å ta kontakt med varslingsteamet og stille spørsmål 

• Henvisning til relevante hjelpeinstanser og/eller tilbud om oppfølging fra profesjonelle ved behov 

Dersom du varsler på vegne av noen andre er du ikke part i saken og vil ikke få informasjon om hvordan saken håndteres, hvem som involveres eller hva utfallet blir. Det er fordi det er strenge krav til konfidensialitet i varslingssaker, kun de som trenger å få informasjon skal få den. Du vil få vite om det opprettes sak og når den er avsluttet.  

Det er mulig å varsle anonymt uten at Redd Barna får vite hvem du er gjennom det digitale varslingsskjemaet i Mittvarsel. Der kan du også kommunisere anonymt med varslingsansvarlig etter å ha sendt inn saken, så lenge du tar vare på brukernavnet og passordet du får i portalen. Vi gjør vårt beste for å følge opp alle varslingssaker, også de som er meldt inn anonymt. 

Redd Barna vil likevel oppfordre deg til å melde ifra med navn. Årsaken til det er at det er utfordrende å følge opp anonyme varsler. I slike saker vil det ofte mangle informasjon som gjør at vi ikke kan gå videre med saken.  

Det kommer an på hva saken handler om. Den eller de det er varslet om må få mulighet til å fortelle sin side av saken (kontradiksjon). For å kunne fortelle sin side, må de få god innsikt i hva varselet går på og hva de er anklaget for å ha gjort. Det betyr i mange tilfeller at de må få vite hvem som er utsatt i saken.  

Det skal være trygt å varsle i Redd Barna. Redd Barna vil gjøre vårt beste for å ivareta deg som varsler. Det er ikke lov å straffe noen for å varsle (gjengjeldelse), og det vil vi heller aldri gjøre.  

Dersom du som varsler opplever å bli utsatt for gjengjeldelse, vil vi at du melder ifra til oss gjennom varslingskanalene, så vil vi følge opp. Du kan melde ifra til dem som fulgte opp saken du varslet oss om, eller du kan velge å melde ifra direkte til generalsekretær eller hovedstyrets leder om du ønsker det.  

Når du varsler om et kritikkverdig forhold som følges opp som en varslingssak i Redd Barna får følgende personer vite om saken: 

• Generalsekretær og varslingsansvarlig 

• De som håndterer saken, stort sett varslingsansvarlig og en til to personer til (som regel seksjonsleder for HR, direktør for mennesker og teknologi og/eller focal point for safeguarding i Norgesprogrammet) 

• Den det er varslet om og den som er utsatt. I noen tilfeller må vi snakke med andre som har informasjon om saken, men det vil alltid være så få som mulig. 

• Avdelingsleder og seksjonsleder for den det er varslet om, dersom det er en ansatt. Om den det er varslet om er frivillig, involveres leder for Norgesprogrammet og regionleder. 

I enkelte saker kan Redd Barna rådføre seg med advokat eller lignende.  

Redd Barna rapporterer jevnlig saker i anonymisert form til hovedstyret og kontrollkomiteen.  

Redd Barna rapporterer saker fra våre donorfinansierte programmer til donor i tråd med avtalen vi har med dem. Det skjer også alltid anonymisert og med så få detaljer som mulig.   

Redd Barna bruker det digitale systemet Mittvarsel til å lagre dokumentasjon og opplysninger i varslingssaker. Mittvarsel er krytpert, trygt og i tråd med GDPR. Slik sikrer vi at ingen opplysninger fra varslingssaker hos oss kommer på avveie. Vi lagrer som hovedsak opplysninger og dokumentasjon fra varslingssaker i inntil 5 år etter at saken ble avsluttet, med mindre særlige forhold gjør det nødvendig å oppbevare opplysningene lenger. 

Håndtering av varsler innebærer behandling av personopplysninger. Formålet med behandlingen er å undersøke varsler om kritikkverdige forhold og å rette opp i slike forhold. For behandling av varsler om ansatte og innleide arbeidstakere er det rettslige grunnlaget for behandlingen GDPR artikkel 6 bokstav C (behandlingen er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse som påhviler Redd Barna). For de som ikke er ansatt i Redd Barna er det rettslige grunnlaget GDPR artikkel 6 bokstav F (det er Redd Barnas berettigede interesse å behandle varsler om kritikkverdige forhold). For mer informasjon om behandling av personopplysninger vises det til Redd Barnas personvernerklæring.