fbpx

Dette mener Redd Barna om statsbudsjettet for 2023

Et katastrofalt budsjett for verdens fattige, for svakt for barn i lavinntektsfamilier, og svært alvorlig for barn på flukt. Forslaget er et klart brudd med målet om å gi 1% av nasjonalinntekten til bistand.

Ingen barn skal dø på flukt i Europa
Redd Barna mener forslaget til statsbudsjett går hardt utover verdens fattige, og det i en tid hvor flere enn 100 millioner mennesker er på flukt i verden. Det er flere enn noen gang før, og halvparten av dem er barn.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 legger opp til et altfor lavt bistandsbudsjett med reelle kutt på flere viktige områder. I en verden der Norge tjener enormt på den samme krigen som gjør situasjonen verre for verdens fattigste, mener Redd Barna at regjeringen må løfte ambisjonene. Forslaget er et klart brudd med målet om å gi 1% av nasjonalinntekten til bistand, og kommer på verst tenkelig tidspunkt. 

Det er en historisk lav andel av statsbudsjettet som går til bekjempelse av fattigdom. Dette er et tydelig løftebrudd og fallitterklæring fra regjeringen, som både i partiprogram og Hurdalsplattformen har lovet å gi én prosent av BNI til bistand

Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna

Barna blir ofre for trang økonomi

Regjeringen skulle trappe opp innsatsen mot økende sosiale forskjeller i Norge og redusere familiefattigdommen. I stedet blir barna ofre for trang økonomi i dette budsjettet.  

Redd Barna er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer å sikre barnefamilienes økonomi ved å øke barnetrygden for alle barn. Matkøene ved norske matsentraler er enorme, men regjeringen viderefører fattigdommen på mottak. Stønadene på mottak må opp, mener Redd Barna.

Dette er et direkte løftebrudd fra Senterpartiet som i sitt program har lovet barnefamiliene en økning i barnetrygden. Vi forventer at Senterpartiet og SV finner sammen i budsjettforhandlingene og tar kampen for barna

Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna

Krev at barnetrygden økes!

Solberg-regjeringen økte barnetrygden med 7500 kr ekstra per år for barn opp til 6 år. Redd Barna forventet at Støre-regjeringen skulle følge opp og øke tilsvarende for de over 6 år. Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å bekjempe familiefattigdommen i Norge.

– Vi vet at en økning av barnetrygden ville bidratt til å utjevne forskjeller, og gitt 115.000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt et sikkerhetsnett som de trenger nå. I stedet velger regjeringen å la barnetrygden stå urørt og dermed fortsette å tape seg i verdi, sier Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna. 

Hva mener Redd Barna om…?

1% av nasjonalinntekten (BNI) skal gå til bistand, og utgiftene til flytkninger i Norge bør holdes utenfor denne potten.

Regjeringen bryter sitt eget løfte om å gi 1% av BNI til bistand, og lander på 0,75% i årets budsjett. I tillegg gjør de Norge til den nest største mottakeren av norsk bistand ved å delvis finansiere mottak av flyktninger gjennom bistandsbudsjettet.

Redd Barna har vært motstander av denne sammenblandingen i alle år, fordi vi mener bistanden skal gå til fattigdomsbekjempelse og utvikling, ikke til utgifter i Norge.

Barnetrygden bør økes og styrkes.

Økningen i barnetrygden i budsjettene for 2020 og 2021 var en viktig start, men Redd Barna mener barnetrygden må økes for alle barn opp til 18 år, ikke bare for barna under seks. I statsbudsjettet for 2023 svekkes barnetrygden ytterligere på grunn av prisveksten i samfunnet.  

Redd Barna mener at dette statsbudsjettet ikke gjør nok for å redusere den økende familiefattigdommen i Norge. Mer enn 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste 20 årene har familiefattigdommen i Norge mer enn tredoblet seg.  

Men regjeringen skal også ha ros for sitt forslag til gratis barnehage i tiltakssonen i Troms og Finnmark, og at de reduserer barnehagens makspris med 50 kroner. De skal også ha skryt for at de legger opp til et skikkelig ungdomsløft, ved å bidra til at flere unge fullfører videregånde og kommer i arbeid, samt en økt innsats mot psykisk uhelse.

Som et rikt land og en oljenasjon, må vi bidra med vår rettferdige andel for å sørge for at fattige land som rammes hardest kan tilpasse seg klimaendringene og kutte utslipp.

Regjeringen sier de satser på klimatilpasning, men sett i lys av klimatrusselen vi står overfor, er ikke foreslått tildeling i nærheten av nok. Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor, og den største trusselen mot oppfyllelsen av barns rettigheter. For å vise at de tar dette på alvor må regjeringen gå mye lengre når det gjelder å satse på klimafinansiering – både når det gjelder utslippskutt, tilpasning, samt tap og skade – som det ikke bevilges noe penger til i forslaget til budsjett.

Norge må øke støtten til utdanning i utviklingsland.

På samme tid som regjeringen har foreslått kutt på 270 millioner kroner på utdanningsposten, står fortsatt 244 millioner barn uten tilgang på utdanning i verden. Dette kuttet vil stenge over en halv million barn i fattige land ute fra skolen.

Antall kvoteflyktninger bør økes, ikke reduseres.

Regjeringen reduserer antall kvoteflyktninger fra 3000 til 2000 og begrunner det med økning i antall asylsøkere på grunn av krigen i Ukraina.  

Redd Barna mener det er alvorlig at regjeringen velger å redusere antall kvoteflyktninger nå, når verdens barn trenger det som mest.  

– Det har aldri vært flere barn på flukt i verden enn det er i dag. Det er derfor ekstremt skuffende at regjeringen ikke vil ta en større del av ansvaret for å gi beskyttelse til kvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger burde økes til 5000, ikke kuttes til 2000, sier Sydgård. 

Stønadene til barnefamilier på mottak må økes tilsvarende satsene for sosialhjelp.  

Redd Barna har tidligere uttalt at det haster med å sette opp satsene til barnefamiliene på norske asylmottak. I budsjettet viderefører regjeringen dagens praksis, hvor det er forventet at mennesker i norske mottak skal leve på 50 kroner om dagen. 

– Dette er et hårreisende lavt beløp. Det er skremmende at vi lar mennesker mer eller mindre sulte, og at flyktninger må stå i matkø for å ikke gå til sengs sultne på norske mottak, sier Monica Sydgård. 

Norge blir verdens nest største mottaker av norsk bistand i 2023

Ukraina er det eneste landet som får mer bistand enn oss selv, når regjeringen velger å finansiere 1,6 milliarder kroner av utgiftene vi har til mottak av flyktninger gjennom bistandsbudsjettet. Disse pengene trengs og er viktig for god velkomst og integrering, men burde vært tatt fra kommunaldepartementets budsjett, ikke fra pengene som skal gå til verdens fattigste.

Redd Barna forstår at regjeringen må stramme inn på pengebruken i Norge generelt, men påpeker at penger brukt til internasjonal bistand ikke er inflasjonsdrivende for norsk økonomi.

– Verden står i brann. Rekordhøyt antall flyktninger, klimakrisen utspiller seg i form av sultkriser, hetebølger og flom og fattigdommen øker. Behovet for bistand er veldig stort. Penger som brukes til å kjøpe mat i Jemen eller Somalia, bidrar ikke til høyere priser eller renter i Norge.

Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna

Bekymrende konsekvenser av kutt

Vi har tatt for oss syv områder som vi er spesielt bekymret for at vil være skadelidende i et budsjett som reduserer ambisjonene for 2023: Utdanning, helse, skatt, matsikkerhet, kvinners rettigheter og SRHR, menneskerettigheter og sivilt samfunn, og humanitær hjelp og beskyttelse.

I samarbeid med Norsk Folkehjelp, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, UNICEF Norge og Menneskerettighetsfondet har Redd Barna utarbeidet et notat, som viser resultater av bistand og hvorfor Norge må opprettholde et høyt nivå, og hvilke konsekvenser vi frykter kuttforslagene vil få.

Barna på Afrikas Horn sulter!

Med din hjelp kan vi gi livreddende hjelp før det er for sent. Din gave redder barns liv.

Snur ryggen til verdens skolebarn

Redd Barna viser til at 244 millioner barn fortsatt mangler tilgang til utdanning. Norge har historisk sett vært et foregangsland når det gjelder bidrag til utdanning for alle barn globalt. Regjeringen har foreslått kutt på 270 millioner kroner på utdanningsposten, samtidig som finansieringen til utdanning fra andre land også går ned.  

– Jeg må si jeg gremmes over signalet vi nå sender ut i verden. Dette kuttet vil stenge over en halv million barn i fattige land ute fra skolen. Vi er bortimot det landet som håver inn mest penger på krigen i Ukraina på grunn av høye priser på alt mulig som Norge selger. Så er det vi som kutter i satsningen på fremtiden for barna, sier Lange.