Nordmenn flest mener regjeringen må øke barnetrygden

64% av det norske folk mener at politikerne ikke gjør nok for å bekjempe familiefattigdom, viser Redd Barnas ferske undersøkelse

2 barnehagebarn går hånd i hånd med ryggen til kamera. Familiefattigdom er et økende problem i Norge.
Mer enn hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom.

De siste 20 årene har andelen barn som bor i fattige familier mer enn tredoblet seg i Norge. Fra 3 % barn i familier med veldig dårlig råd over tid ved årtusenskiftet, har økningen vært jevn til dagens alvorlige 11,7 %. Det er 115 tusen barn og ungdom, og betyr at mer enn hvert tiende barn vokser opp i fattigdom i Norge. 

I tillegg har barn i fattige familier fått det verre det siste året, og koronaen har rammet de med minst fra før aller hardest. Det siste året med pandemi og nedstengning kommer på toppen av 20 års økning av familiefattigdommen i Norge. 

11,7%

av barn i Norge vokser opp i familier med veldig dårlig råd

71%

mener fremtidige regjeringer må bruke mer
ressurser på å få ned fattigdom blant barnefamilier

60%

mener at barnetrygden må økes

25%

av barnefamiliene sier barnetrygden er svært viktig for deres økonomi

Se alle resultatene i undersøkelsen her.

– En fattigdomskrise

– Norge  er i en fattigdomskrise som rammer blodig urettferdig. Mer enn ett av ti barn vokser opp i fattige familier. Med en tredobling de siste 20 årene er situasjonen alvorlig nå, men vi tror dessverre det største sjokket vil komme neste år når tallene for koronaåret viser seg, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. 

Norge er i en fattigdomskrise som rammer blodig urettferdig

– Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna

Undersøkelsen, som Respons Alayse har utført på oppdrag fra Redd Barna sommeren 2021, viser altså at politikerne har flertallet med seg dersom de velger å øke barnetrygden.

Men folket er usikre på hvilket parti som har den beste politikken for å gjøre noe med problemet. SV (16%), Ap (10%) og KrF (9%) høster mest tillit i befolkning, men hele 39 %, eller nær fire av ti, svarer “vet ikke”. 

Slik rangeres partiene:

1. SV (16%)
2. Ap (10%)
3. KrF (9%)
4. Høyre (7%) og Rødt (7%)
5. Sp (3%)
6. FrP (2%) og Venstre (2%)
7. MDG (0%)

På spørsmålet om det er «venstresiden» eller dagens regjering som har best politikk for å redusere familiefattigdommen svarte 36 % at «venstresiden» er best. 18 % mener dagens regjering er best. Hele 71 % mener fremtidige regjeringer burde bruke mer ressurser på å få ned fattigdom blant barnefamilier i Norge. Kun 2 % mener det burde brukes mindre. 

2-3 barn i hvert klasserom

Det er mange barn vi snakker om: 115 tusen barn i familier med veldig dårlig råd betyr hvert tiende barn i Norge, eller to, tre stykker i hvert klasserom. I noen bydeler i de mest utsatte byene er antallet dobbelt så høyt. 

Generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna mener at barnetrygden må opp for å gjøre noe med den økende familiefattigdommen i Norge
Birgitte Lange, Generalsekretær i Redd Barna

Redd Barna vet at barna der ute føler skam over familiens fattigdom. De unge forteller at livet uten penger er «flaut», «trist», «utenfor» og «ensomt».  Redd Barna-rapporten “Alt koster penger! Erfaringer og råd fra barn om fattigdom og utenforskap i Norge” fra i fjor, viser at barn og ungdom later som de ikke vil være med på aktiviteter når de i virkeligheten ikke har råd. De fleste prøver å skjule at familien ikke har penger. 

– Velferdsstaten Norge er ikke rikere enn sitt fattigste ledd. Hva vil dagens statsministerkandidater etter valget gjøre for de ungene som nå ikke har et valg? spør generalsekretær Lange.

Barn i lavinntekstfamilier har høyere risiko for å få psykiske lidelser

De stadig økende forskjellene, gjør at utenforskapet øker.  Hvor lite mamma og pappa tjener, gjør barna sårbare. Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger høyere risiko for å få psykiske lidelser sammenlignet med andre barn. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport denne våren, er gutter fra familier med lav inntekt mest utsatt. 15,4 prosent blir diagnostisert med psykiske lidelser i barndomsårene. Det er fire ganger høyere enn for gutter av rikere foreldre. 

– Fattigdomsproblemet i familiene er komplekst, men langt ifra umulig å snu. Flere tiltak må til, men Redd Barna mener blant annet barnetrygden må opp, det må bli slutt på at kommuner kutter sosialhjelp fra familier på grunn av barnetrygden. Barnehage og SFO bør bli gratis for barn i levekårsutsatte områder, og vi bør innføre gode støtteordninger for barna i fattige familier i hele landet, sier Lange.

Redd Barna har valgt å IKKE bruke begrepet «barnefattigdom». Dette er det flere grunner til:
  • I Norge er det sjelden barn som er fattige, men foreldre deres, og det blir derfor feil å bruke begrepet «barnefattigdom».
  • Barn og unge har selv bedt oss om å ikke bruke «barnefattigdom», da de føler at det er stigmatiserende og at de blir stemplet.

Vi bruker i stedet: familiefattigdom, barn i fattige familier, familier med dårlig råd.

FNs barnekomité bekymret

FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til levekår som sikrer barnets psykiske, fysiske og sosiale utvikling. Oppvekst i fattigdom begrenser barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø, og få tilstrekkelig familiestøtte. FNs barnekomite uttrykker både bekymring for den økende fattigdommen som rammer barn i Norge, og for barnetrygdens svekkelse over tid. 

– Tiden er definitivt inne for politikerne til å stoppe familiefattigdommen som vokser. Bestemmer valgets vinnere seg for det, har de definitivt støtte i befolkningen, avslutter Lange.