Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang
Barn har rett til å bruke nettet på en trygg og positiv måte

Internett er en del av det offentlige rom. Derfor gjelder de samme lovene og reglene der som i samfunnet for øvrig.

Lovgivningen gir oss de retningslinjene vi trenger for å skille rett fra galt, og råd til hvordan vi kan handle. Kjennskap til lovgivningen er viktig for å styrke foreldre og fagfolks handlingsmuligheter.

Her finner du oversikt over lovgivningen på de temaene som oftest er i fokus når man snakker om barn og unges bruk av nettmedier. Det er straffeloven som regulerer seksuelle overgrep mot barn.

Trusler

Trusler kan være muntlige, for eksempel i en telefonsamtale eller over Skype, eller skriftlige, for eksempel via brev, sms, msn, chat eller e-post.
  
Barn har ofte lavere terskel for å slenge om seg med både verbale og skriftlige trusler. Utsagn som: ”Jeg skal ta deg!” eller ”Jeg skal drepe deg!” er ikke uvanlige i barn og unges omgangstone. Denne forråelsen av språket vårt gjør det i noen tilfeller vanskelig å vite når det er snakk om en reell trussel og når det kan være snakk om mobbing. Særlig gjelder dette når dialogen foregår på nettet, og man ikke samtidig kan se avsenderens ansiktsuttrykk eller kroppsspråk. Avhengig av forholdet mellom de unge kan trusler fremkalle frykt for eget eller andres liv, helse eller trivsel. Det er uten betydning om den som fremsetter truslene har til hensikt å gjennomføre dem. Å skrive en drapstrussel til en annen person kan, etter politiets og domstolenes konkrete vurdering, vise seg å være en straffbar handling.

Finn mer informasjon om Straffelovens §263

Vold

Fysisk vold eksisterer ikke på nettet. I denne sammenhengen gir det likevel mening å ta voldsparagrafen opp, ettersom bildemateriale av voldsepisoder, og i mer spesielle tilfeller filmklipp av gjengvold og voldtekter, er omfattet av straffelovens voldsbestemmelser.
 
Finn mer informasjon om Straffelovens kapittel 25

Redd Barna-rapporten gir en oversikt over bestemmelser som regulerer seksuelle overgrep mot barn. De fleste bestemmelser regulerer selve overgrepet som har skjedd, ikke selve kontaktetableringen.

Seksuelle overgrep

Det foregår seksuelt krenkende atferd på nettet, i tillegg til at barn kan bli utsatt for seksuelle overgrep som følge av å møte en person de har blitt kjent med på nettet.

Det kan foregå seksuelt krenkende atferd bare via nettkontakt. En person kan vise eller sende seksuelt krenkende bilder og filmer. Det kan være pornografisk materiale, bilder som dokumenterer overgrep mot barn eller seksuelle bilder av en selv. Det er egentlig ingen forskjell på krenkende eller uanstendig atferd ved å opptre i en offentlig park eller ved å opptre foran et webcam som andre kan se på nettet.

Finn mer informasjon om Straffelovens kapittel 26 om Seksuallovbrudd

Grooming

Grooming brukes om situasjoner hvor en voksen via Internett skaper kontakt med et barn på en manipulerende måte i den hensikt å utnytte barnet seksuelt. Handlingene kan, selv om de ikke fører til et fysisk møte, etter omstendighetene straffes som forsøk på seksuelle overgrep.
 
Finn mer informasjon om Groomingbestemmelsen § 306

Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige

Barn og unge kan bli utsatt for manipulering til å sende fra seg bilder, være med på webcam eller møte personer som har til hensikt å oppnå seksuell kontakt. I endel tilfeller innebærer dette også et bytte av seksuelle tjenester mot noe annet, for eksempel ny mobil, nye bukser, en reise. I mange tilfeller vil dette innebære en gråsone mot kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. Det er straffbart å tilby betaling for seksuelle ytelser til personer under 18 år. Straffeloven regulerer både samleie og andre seksuelle aktiviteter.

Finn mer informasjon om bestemmelsen § 309

Dokumentasjon av seksuelle overgrep mot barn

Internett brukes også til å dokumentere, fremstille og dele seksuelle overgrep mot barn. Straffeloven har egne bestemmelser som omfatter besittelse og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. At et overgrep filmes eller fotograferes og spres bidrar til ytterligere traumatisering for de barna som blir utsatt for overgrep. Les mer om dette hos Kripos.

Finn mer informasjon om Straffelovens § 310 og 311

Ærekrenkelse

Straffeloven har et avsnitt om ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Det kan foregå på forskjellige måter, enten ved å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det er heller ikke lov å logge seg inn på en annens persons profil, og gi videre personlige opplysninger - enten disse er sanne eller ikke. Det kan være også være straffbart å ta og dele intime eller pinlige bilder og film og dele med andre ved å sende eller legge dem ut på nettet. Et eksempel kan være at bilder blir tatt av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage for så å bli delt. Slik atferd kan være en del av mobbesaker, utpresning eller kan være som hevn mot en eks-kjæreste.
 

Bryte seg inn

En uheldig tendens de siste årene er at barn og unge på forskjellig vis får tak i passord til mailkontoer eller profiler på andres hjemmesider. Her kan de få tak i opplysninger om brukeren de har logget seg inn som, eller lage falske e-post og profiler.

Denne handlingen hører inn under loven om brevhemmelighet, som er en del av straffeloven. De unge kjenner ofte ikke omfanget eller alvorligheten av å bryte loven om brevhemmelighet. Loven er opprinnelig skrevet til forhold hvor en person skaffer seg adgang til personlige og private opplysninger i f.eks. brev. Men i de nyere IT-tider dreier det seg også om å bruke passord eller andre personlige koder til å kunne se en annens e-post eller profiler på nettsamfunn.

Les mer om aktuelle bestemmelser § 201, § 204. 

Identitetstyveri

Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet for å oppnå uberrettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan f.eks. gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i straffeloven om identitetskrenkelse i kraft.

Les mer om aktuell bestemmelse § 202

Uønsket publisering av personopplysninger

Barn og unge er aktive nettbrukere som skaper eget innhold på nettet. Personopplysningsloven som forvaltes av Datatilsynet gir beskyttelse av personvernet og har bestemmelser for hva man kan publisere om andres privatliv. Enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet må derfor også forholde seg til personopplysningsloven. For mer informasjon om personopplysninger i tilknytning til nettbruk, se www.datatilsynet.no

Les mer om relevante lovbestemmelser hos Kripos. Har du mistanke om at barn utsettes for overgrep via nettet, tips Kripos på www.tips.kripos.no