politiske gjennomslag 2022
Redd Barna jobber daglig med å påvirke norsk politikk som gir god oppvekst for barn i Norge og mange andre land. Her kan du lese mer om hvilke politiske saker som vi fikk gjennomslag for i 2022:
Politiske gjennomslag for barn i Norge
Barn skal beskyttes mot eksplosive våpen
I november 2022 ble den politiske erklæringen om eksplosive våpen i befolkede områder (EWIPA) signert. Redd Barna har sammen med International Network on Explosive Weapons jobbet for å få inn også beskyttelse av barn i denne deklarasjonen.
Vi lykkes endelig med dette arbeidet da den siste deklarasjonen ble vedtatt i 2022. Redd Barna er glad for at Norge har signert erklæringen og ser frem til Norges første konferanse i 2024.
Barn har rett til et sunt og bærekraftig miljø
I juli 2022 bestemte FNs generalforsamling at tilgang til et sunt og bærekraftig miljø er en menneskerettighet. De fastslo også at barns rettigheter er spesielt utsatt ved miljøødeleggelser.
Redd Barna har jobbet aktivt med andre sivilsamfunnsorganisasjoner, og blant annet opp mot norske myndigheter, for å få dette på plass.
Barn skal bli hørt i klimapolitikken
På klimaforhandlingene i Egypt (COP27) i november 2022 ble alle medlemslandene enige om at barn har viktige bidrag å komme med for å få til endring i klimakampen. Alle regjeringer ble oppfordret til å inkludere barn i både utforming og implementeringen av klimapolitikken.
Dette jobbet Redd Barna aktivt for, i forkant av, og under klimaforhandlingene, og det er en viktig seier for barns rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem.
Amming er viktig for matsikkerheten
I slutten av november lanserte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim regjeringens nye strategi for matsikkerhet. Redd Barna jobbet med å påvirke denne siden starten av året, og strategien er sentral fordi den også følges opp av mye penger.
Gjennom året tok Redd Barna opp blant annet behovet for å fokusere på barns 1000 første dager, skolemat og barns deltakelse. Vi ble veldig glade for å se at regjeringen inkluderte flere av de punktene vi tok opp, blant annet behovet for å beskytte og fremme amming, og viktigheten av å konsultere barn i spørsmål som angår dem.
Bedre for vilkår for barn med funksjonsnedsettelse
I februar var Norge vertskap for The second Global Disability Summit (GDS) – historiens andre toppmøte om mennesker med funksjonsnedsettelse. I flere år har Redd Barna jobbet for at Norge skal ta et slikt ansvar. Norge forpliktet seg her blant annet til at utdanningsstøtte skal gis på en måte som fremmer inkludering, da halvparten av barn med funksjonsnedsettelser ikke fullfører grunnskolen. Dette skjedde blant annet etter press fra Redd Barna.
Regjeringen lanserte sin egen likestillingsstrategi kalt «Likestilling for alle» som også skal bidra til sterkere samarbeid med barn med funksjonsnedsettelser i utarbeidelsen av global politikk. Redd Barna kom også med innspill til denne strategien.
Skattesystem til beste for barna
På slutten av året vedtok FNs andre komité en resolusjon om å behandle spørsmål om skatt i FN, som åpner veien for en internasjonal skatteresolusjon. Redd Barna har aktivt jobbet for at norske myndigheter skal ta en internasjonal lederrolle på disse temaene, og Norge spilte en konstruktiv rolle i forhandlingene som brobygger mellom OECD-landene og de fattigste landene.
En internasjonal skattekonvensjon er første steg mot et mer rettferdig globalt skattesystem, som sikrer at land kan beholde mer av sine egne skatteinntekter og bruke disse til å finansiere utdanning, helsesystemer og sosiale sikkerhetsnett for egen befolkning. Et mer rettferdig skattesystem vil også komme rike land som Norge til gode.
Økt bistand til Ukraina og utviklingsland
I 2022 kjempet Redd Barna for at Norge skulle opprettholde et høyt bistandsnivå til verdens fattige samtidig som Norge tar godt imot de mange ukrainske flyktningene og bidrar med humanitær hjelp til Ukraina.
Russlands invasjon av Ukraina ga umiddelbart konsekvenser for norsk bistand til resten av verden. Regjeringen foreslo allerede i mai å kutte 4 milliarder kroner på tvers av hele bistandsbudsjettet for 2022 for å dekke økte kostnader til å motta flyktninger i Norge.
Sammen med andre organisasjoner gikk vi på møter med politikere, demonstrerte foran Stortinget og arrangerte debatt for å stanse kuttene. Vårt arbeid bidro til at SV til slutt fikk reversert 2,5 milliarder kroner av det foreslåtte kuttet.
Noen måneder senere foreslo regjeringen et bistandsbudsjett for 2023 på 0,75 % av Norges inntekter, til tross for en tverrpolitisk enighet om at Norge skal gi 1%.
Gjennom høsten doblet vi innsatsen. Vi dokumenterte behovene i utviklingsland og resultatene av norsk bistand, og vi tilbakeviste argumentet om at bistand til utlandet påvirker inflasjon i Norge. Vi brukte mange av de samme verktøyene som før sommeren, med møter og initiativ til offentlig debatt.
Kampen for bistandsbudsjettet ga resultater. På tampen av året ble regjeringen og SV enige om en helt ny mekanisme for å tilføre ekstra penger til bistandsbudsjettet. Denne mekanismen kom på plass vinteren 2023, og sikrer hele 12,5 milliarder kroner til Ukraina og andre land som opplever konsekvenser av krigen.