Foto: Flyktninghjelpen/Beate Simarud
- Uten et gjennombrudd i humanitær respons til utdanning i konflikt og katastrofer, vil vi aldri nå målet om utdanning for alle, mener Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna, og Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Antall barn som ikke får gå på skole er redusert fra 108 millioner til 57 millioner siden tusenårsskiftet. Imidlertid har ikke denne utviklingen kommet barn i konflikt- og kriseområder til gode. Andelen barn som ikke går på skole i konfliktpregede land har økt fra 42 prosent til 50 prosent siden 2008.

I samarbeid med Norad arrangerte Redd Barna og Flyktninghjelpen seminaret «Utdanning og konflikt - Historien, dagens situasjon og framtiden for det norske engasjementet». Med dette ønsket også Redd Barna og Flyktninghjelpen å be Regjeringen gå foran og prioritere beskyttelse av utdanning i krig og konflikt. I Regjeringserklæringen ble det varslet at utdanning for alle skal settes høyt på agendaen.

- Norge har spilt en viktig rolle på dette feltet. Jeg har store forventninger til det globale lederskapet Norge vil ta og ser frem til hvilke globale initiativer som vil komme. Utdanning har manglet et slikt globalt lederskap i flere år, sa Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna i sin innledning til paneldebatten.

Trenger egen strategi for utdanning

Jo lengre et barn er utenfor skolen, desto større risiko for at det aldri kommer tilbake. Derfor mener Redd Barna og Flyktninghjelpen det er svært viktig å få på plass et skoletilbud i en humanitærsituasjon så fort som mulig. Wang og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland etterlyste behovet for mer multilateral støtte til utdanning i konflikt og katastrofer.

- Uten et gjennombrudd i humanitær respons til utdanning i konflikt og katastrofer, vil vi aldri nå målet om utdanning for alle, understrekte de to generalsekretærene.

Oxford Policy Management presenterte en studie utført på vegne av Norad om Norges støtte til utdanning i sårbare situasjoner. Forfatterne Christine Smith Ellison og professor Alan Smith konkluderte at Norge gjør en god innsats på utdanning, men at satsingen kan styrkes. Mellom 2010 og 2012 brukte Norge rundt 2 prosent av den humanitære bistanden på utdanning, til tross for at behovet ligger på minst 4 prosent.

- Det overrasker meg også at Norge ikke har noen spesifikk strategi på støtte til utdanningsfeltet, og da særlig i krig og konflikt. Det finnes en strategi, men vi måtte jobbe lenge for å finne dette gjennom den humanitære planen. En egen, tydelig strategi vil også gi en mulighet for Norge å gjøre seg synlig på dette området, mener Smith Ellison.

«Wake-up call»

I september i år bevilget Utenriksdepartementet 75 millioner kroner ekstra øremerket til utdanning for barn i konfliktområder. Norad-studien anbefaler blant annet at Norge utarbeider klarere planer på å prioritere utdanning og jobber for å fylle hullet som eksisterer mellom humanitært arbeid og langsiktig utviklingsarbeid på utdanningsfeltet.

Egeland og Wang mener Norge bør øke humanitær finansiering til utdanning og oppfordre andre giverland til å gjøre det samme.

- Jeg mener denne studien er atter en «wake-up call». Vi må begynne å lytte. Når 300.000 barn kommer fra Syria til flyktningleir i Libanon trenger vi en langsiktig utdanningsplan på tre år, ikke kun for de neste månedene, mener Wang.