Foto: Policia Nacional
Ungdommene fra Nord-Afrika risikerer livet for å komme over grensene til Europa. Her har det marokkanske politiet funnet en gutt som hadde gjemt seg på innsiden av en tankbil.

Det er drømmen om Europa og et bedre liv som får de unge guttene fra Nord-Afrika til å dra på en risikofylt reise over grensene. Men drømmen om en bedre tilværelse blir knust på veien hit, eller når de kommer til Europa. De ender med å drifte rundt i europeiske land i flere år, og er en svært sårbar gruppe barn. I Norge finnes det lite informasjon om hvem de er og hvilke særskilte utfordringer de har, mens i Danmark har Røde Kors startet opp et eget mottak for nordafrikanske ungdommer på drift. Mottaksleder Henrik Askholt kom til Redd Barna å fortelle mer om bakgrunnen til ungdommene, samt om sine erfaringer fra å jobbe med denne gruppen.

Risikabelt liv

Foto: Røde Kors
Gribskov senter som kun tar imot ungdommer fra Nord-Afrika, ligger en time fra København. Det er langt nok unna for å holde guttene vekk fra det daglige livet på gaten, men ikke så langt vekk at de ikke vil bo der.

- Senteret i Gribskov ligger en time fra København fordi byen er et risikomiljø. Vi kan ikke ha for mange av disse ungdommene sammen, vi har 10 -15 gutter på senteret. Det var vanskelig å ha dem i det vanlige asylsystemet. De er avhengige av rus og medisiner. De har en dyp mistillit til voksne og myndighetspersoner. Vi overbeviste myndighetene om at de måtte få en egen innkvartering, sier Askholt.
På senteret har de alltid arabisktalende medarbeidere på alle vakter. De fleste av ungdommene kommer fra Marokko, eller fra Algerie og Tunisia. Mange av ungdommene har vært gatebarn i årevis, også i Marokko.
- De lever et utrolig risikabelt liv. De kommer fra belastede familier, og har opplevd omsorgssvikt. De har tannproblemer, og smerter etter sår, brudd, selvskading og gateslagsmål. De har ikke fått helsehjelp, så det er mye somatisk galt med dem. Vi må få dem til å ha det bedre i sin egen kropp, forteller Askholt.

Foto: Røde Kors
Etter at ungdommene fyller 18 år, må de flytte fra senteret. Da er det dessverre ikke så mange alternativer til å igjen holde til på gatene i europeiske land.

Må skape tillit

For de som klarer å krysse grensen til Europa, venter det et hardt liv. De unge guttene fra Marokko tar seg først inn i Spania. Men de fleste klarer seg ikke der, så de drar videre, noen til Skandinavia.
- De sier at det er verre i hjemlandet sitt enn i Europa. De vil ikke ha skammen ved å reise tilbake. De kan ikke komme hjem uten papirer, penger og status, sier Askholt.
Når de unge guttene kommer på senteret, er de svært skeptiske til de som jobber der.
- De er ikke vant til at voksne bidrar med noe positivt i deres liv. Vi må skape tillit. Vi gjør alt de ikke regner med. Vi må være avslappede, vennlige og imøtekommende. Adgangen til de unge går gjennom å hjelpe dem med noe de har behov for, sier Askholt.
De nordafrikanske ungdommene kan bo på senteret til de er 18 år. De bor der i alt fra to dager til halvannet år. Men når de blir myndige, er det slutt.
- Etter at de er 18 år, er det kun gatene som gjelder, sier Askholt.

Først og fremst barn

Line Ruud Vollebæk er barnevernspedagog og sosialarbeider, og jobber i Uteseksjonen i Oslo. Hun forteller at de nordafrikanske ungdommene begynte å dukke opp i Norge i 2008. De kommer fra Algerie, Marokko, Libya og Tunisia.

Foto: Røde Kors
Fra Tanger i Marokko kan du se over til Spania, avstanden er bare 14 km. De nordafrikanske guttene er den yngste gruppen som krysser grensen og blir registrert i Europa. Mange er under 15 år.

- En del av de nordafrikanske guttene kan være utnyttet i menneskehandel. Ungdommene er i en sårbar situasjon. De nordafrikanske guttene er den gruppen som er yngst når de krysser grensen og blir registrert i Europa. Mange er under 15 år. Både 11, 12 og 13-åringer kommer til europeiske land, sier Vollebæk.
Ungdommene fra Nord-Afrika får som regel ikke innvilget asyl, siden de ikke er flyktningbarn på flukt fra krig og konflikt. Men Vollebæk mener det er viktig å huske på at de er barn som fortsatt har egne rettigheter.
- Disse barna og ungdommene er først og fremst barn som hører til barnevernssystemet. De har rett til å bli hørt, og til skole, helse og fritid. Vi må hjelpe ungdommene ut av den situasjonen de er i. Det er både kriminalitetsforebyggende, og kan også motvirke radikalisering. Vi må spørre ungdommene om deres tanker, planer, drømmer, behov og muligheter, sier hun.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram sier at Norge har et ansvar for å ivareta disse ungdommene på best mulig måte.
- Flere har gjennom lang tid levd i en svært vanskelig livssituasjon, hvor de har vært utsatt for vold og utnyttet i kriminelle aktiviteter i flere europeiske land før de kommer til Norge. Mange har store problemer i forhold til rus, og har i tillegg opplevd en rekke krenkelser og rettighetsbrudd. I Norge vet vi for lite om disse barna, og vi vet ikke hvordan vi skal hjelpe dem. Vi må finne ut hva som er disse barnas særskilte behov, og hvem som har ansvaret for dem, sier Skybak.