Foto: Stortinget
- Fortsatt satsing på utdanning, spesielt av jenter, er viktig, sier statsminister Jens Stoltenberg i dette intervjuet.

- De fleste av barna som dør tidlig kan reddes ved hjelp av enkle, billige og kjente midler. Er det noe nytt som kan gjøres, noe som ikke allerede har vært forsøkt?

- Innføring av nye vaksiner mot lungebetennelse og diaré blir viktig. Det vil redde over 1 million barn.

Det er viktig å gjøre det vi vet fører til resultater, og som kan trappes opp raskt. I India betales gravide kvinner for å komme til klinikken for å føde. Det har vært en enorm økning av fødsler på klinikk. Det som trengs nå er å påse at kvaliteten på helsetjenestene de får er gode. Kvinner som føder med en jordmor til stede har større mulighet til å unngå komplikasjoner og overleve. Det samme gjelder barnet.

Mer bruk av ny teknologi kan bidra til gode løsninger. Mobiltelefonen åpner for nye muligheter til diagnostisering og rapportering.

Fortsatt satsing på utdanning, spesielt av jenter, er viktig.

- Hva mener du er statenes rolle og ansvar i de landene der barnedødeligheten er høy? Hva er giverlandenes rolle og ansvar, og hvilken rolle kan organisasjoner ha for å få ned de tragisk høye tallene?

- Landene har et ansvar for å sørge for helsetjenester til befolkningen, at de når alle, og spesielt utsatte grupper som fattige, kvinner og barn.

Giverlandene må holde hva de lover til utviklingshjelp. Derfor er det viktig at Norge holder bistanden på 1 prosent av BNI, slik regjeringen har lovet. Internasjonale organisasjoner må bidra med finansiering og faglig støtte.

De frivillige organisasjonene har også en viktig rolle: i fattige land som pådrivere overfor myndighetene, med bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid, samt arbeid med kvinner og barn på grasrota, og i noen tilfelle tjenestelevering. 3. Hva må til for å nå de fattigste og mest marginaliserte barna og mødrene deres med helsetilbud som er godt og tilgjengelig?

Det handler om politisk ledelse, mobilisering og engasjement på grasrotnivå; effektive helsesystemer som leverer gode helsetjenester; gratis tilgang til helsetjenester; tilstrekkelig antall av kvalifisert og motivert helsepersonell; og at alle nivåer stilles til ansvar for gode resultater.

Foto: Redd Barna/ Madhuri Dass
I India dør det over 1 million barn vært år. Fokus på helsetjenster for de mest marginaliserte mødrene er nøkkelen til reduksjon av landets høye barnedødelighet.

- Hva må til for å nå de fattigste og mest marginaliserte barna og mødrene deres med helsetilbud som er godt og tilgjengelig?

- Det handler om politisk ledelse, mobilisering og engasjement på grasrotnivå; effektive helsesystemer som leverer gode helsetjenester; gratis tilgang til helsetjenester; tilstrekkelig antall av kvalifisert og motivert helsepersonell; og at alle nivåer stilles til ansvar for gode resultater.

- Norge har både deltatt i og selv tatt mange gode initiativ i arbeidet for å nå Tusenårsmål 4 og 5. Hvilke suksesshistorier har vi? Og hva har fungert dårligst?

- Vår satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI har gitt resultater. Et unikt samarbeid mellom land, organisasjoner og privat sektor har gjennom GAVI forhindret anslagsvis fem millioner dødsfall. Over 250 millioner barn er vaksinert mot sykdommer det er unødvendig å dø av. Død fra meslinger er redusert med over 90 prosent i Afrika.

Gjennom støtten til Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria har Norge gitt støtte til prosjekter som har distribuert over 100 millioner myggnett. Mange av de nesten 1 million barn som dør av malaria blir nå reddet. Totalt sett er behandlingen av HIV smittede tidoblet på fem år mellom 2003 til 2008. Mer enn 500 millioner mennesker behandles nå årlig for en eller flere tropiske sykdommer.

Bidragene til helse i fattige land øker. Helse prioriteres i økende grad av fattige land, og rike land gir mer i helsebistand. Det legges i økende grad vekt på resultater. Vi legger spesiell vekt på å ta i bruk resultatbaserte metoder for mer effektiv bistand, som for eksempel i India, der kvinner betales for å komme til klinikken for å føde.

FNs tusenårsmål for mødre- og nyfødtdødelighet har dårlige resultater å vise til. Verdenssamfunnet har sviktet kvinnene og de nyfødte når fødselen ikke er trygg.

- Norge har samarbeidsavtaler med India, Pakistan, Nigeria og Tanzania for å få ned den høye barnedødeligheten. Er det fremgang i disse landene? Hva er de største utfordringene?

- I India bistår Norge myndighetenes egen reform, National Rural Health Mission. Støtten gis til prosjekter som er nyskapende, for eksempel ved å ta i bruk mobilteknologi, slik at helsearbeiderne kan ringe etter transport for øyeblikkelig hjelp, søke sykepleiere og leger om råd og selvmotta informasjon fra helsekontorer og klinikker.

I Nigeria samarbeider vi med myndighetene og Redd Barna, og vi begynner å se resultater, blant annet gjennom et nytt og mer effektivt transportsystem for å få kvinner med fødselskomplikasjoner raskere til sykehus.

Tanzania har redusert barnedødeligheten de siste årene, men nyfødtdødeligheten er fortsatt høy, spesielt pga. manglende tilgang på og bruk av fødselsomsorg. I Tanzania ser myndighetene på muligheten av å betale helsepersonell ekstra for hver fødsel som skjer på klinikk. Norge støtter dette arbeidet.

I Pakistan er den høye barnedødeligheten knyttet til lange avstander, svakt utbygd helsesystem og kulturelle og religiøse utfordringer som påvirker kvinnens plass i samfunnet. Sikkerhetssituasjonen har forsinket oppstarten av samarbeidet med Pakistan.

Mangel på helsepersonell og tjenester av god kvalitet er en fellesnevner for mange av landene som ligger etter når det gjelder å nå tusenårsmål 4 og 5. Det er viktig å tenke langsiktig og bygge kunnskap, kapasitet og systemer som dekker behovene til kvinner og barn.

Foto: SCANPIX/ Sara Johannesen
Som far, ektefelle, sosialøkonom, samfunnsborger og statsminister er jeg engasjert, og mener dette er en av de viktigste sakene min regjering kan levere på, sier statsminister Jens Stoltenberg.

- Redd Barna er svært opptatt av barns rett til helse og liv. I den forbindelse er Redd Barna spesielt opptatt av at helsetjenester må være gratis og tilgjengelig for alle. Er du enig i dette?

- Alt for mange fattige lider av sykdommer fordi de ikke har råd til behandling, så ja, gratis og trygge helsetjenester er noe vi er opptatt av og jobber for.

- Tror du et tydeligere fokus på barns rettigheter kan bidra til bedre oppfyllelse av tusenårsmålene som omtaler helse enn det vi har sett fram til i dag?

- Politisk vilje til å prioritere helse, penger i statskassen til å levere tjenester for kvinner og barn, og gode systemer og metoder som gir resultater, henger nært sammen med innfrielsen av rettighetene. Det er viktig at flere bryr seg og at det mobiliseres for dette i fattige og rike land.

- Tror du tusenårsmål 4 og 5 vil bli nådd i 2015?

- Rapporter tyder på at dette blir svært vanskelig dersom det ikke tas et enormt krafttak. Skal vi komme i mål må alle bli med: Nye partnerskap mellom forskere og helsefolk, myndigheter, bistandsorganisasjoner, beslutningstakere, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn må mobiliseres. 

- Hvordan jobber du fram mot "Millennium Developement Goal review" i New York i september, der grunnlaget for den massive internasjonale dugnaden som trengs for å nå tusenårsmål 4 og 5 skal sikres?

- Norge jobber sammen med blant annet FNs generalsekretær, Bill og Melinda Gates Foundation, Storbritannia, USA og en rekke andre land og organisasjoner som har tatt initiativ til å løfte frem tusenårsmål 5, reduksjon av mødredødelighet og tilgang til reproduktive helsetjenester for å gi disse økt oppmerksomhet frem mot FNs Tusenårstoppmøte i New York. Skal vi lykkes kreves det større politisk mot, mer og bedre bruk av pengene for å gi kvinner og barn et godt helsetilbud.

- Du har personlig engasjert deg i kampen mot barnedødelighet. Hvorfor?

- Som far, ektefelle, sosialøkonom, samfunnsborger og statsminister er jeg engasjert, og mener dette er en av de viktigste sakene min regjering kan levere på.