Denne teksten ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Dagbladet 02.05.2013 av -
Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors
Tortil Brekke, konst. generalsekretær i Flyktninghjelpen

Etter flere år med økonomisk vekst har finanskrisen ført til økt press på mange lands bistandsbudsjetter. Dette rammer i særlig grad de fattigste landene. Det er i dag et enormt internasjonalt gap mellom finansieringsbehov i utviklingsland og giverlandenes bistand.
 
Norge har ikke blitt rammet av finanskrisen på samme måte som andre land. Det er derfor enda viktigere enn før at Norge  opprettholder et høyt bistandsnivå, og ikke kutter i bistandsbudsjettet.
 
Samtlige partier bør derfor tydelig gå inn for et fortsatt bistandsnivå på minst 1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt. Innen valget i september, bør det gjøres klart for velgerne hvilket bistandsnivå de ulike partiene og regjeringsalternativene ønsker.  De rød-grønne partiene, Venstre og KrF har allerede forpliktet seg til å investere 1 prosent av BNI i bistand. Høyre og FrP har foreløpig ikke vært like tydelige. De har nå en gyllen mulighet til å formulere forpliktende politikk, når deres partiprogrammer skal vedtas på landsmøtene i mai.
 
Størrelsen teller nemlig i bistanden. For at et lite land som Norge fortsatt skal kunne føre en ambisiøs, internasjonal politikk der vi bidrar i kampen mot fattigdom og i arbeidet for fred, menneskerettigheter og demokrati, må vi dele av vår rikdom.  De som ville tape mest på et kutt i bistanden, er den fattige befolkningen i utviklingsland. Mange vil miste sitt sikkerhetsnett dersom velferden Norge bidrar til, gjennom akutt nødhjelp eller langsiktig bistand, tas fra dem. Folk i utviklingsland, som i dag kjemper for sine rettigheter med norsk støtte, risikerer også å måtte trappe ned sin innsats.
 
I debatten om norsk bistand og utviklingspolitikk blir kravet om et høyt bistandsnivå ofte satt opp mot betydningen av høy kvalitet i bistanden. Det blir argumentert for at resultatene, effektiviteten og innholdet i bistanden er viktigere enn bistandsnivået. Dette er det ingen som er uenige i. Men det er heller ikke sånn, at man øker kvaliteten eller får bedre resultater gjennom bistandskutt. Det er få andre politikkområder der det argumenteres med at kvalitet og resultater kan bedres via budsjettkutt. God politikk og ambisiøse målsetninger må følges opp av mer, ikke mindre, penger til gjennomføring.
 
Vi oppfordrer medlemmene i Høyre og FrP å ta til orde for et bistandsnivå på minst 1 prosent av BNI på partienes landsmøter.