Foto: Lisbeth Michelsen
Illustrasjonsfoto.

Redd Barna har sett på regjeringens forslag til statsbudsjett, og trekker frem flere områder, nasjonalt og internasjonalt, hvor regjeringen bør gjøre mer. Dette er noen av mange saker som Redd Barna har innspill til i statsbudsjettet.

Barn i fattige familier

Redd Barna er positive til at det innføres en rekke tiltak for å hjelpe barn som vokser opp i fattigdom, men er svært kritisk til at man ikke gjør mer for å løfte barn ut av fattigdom, som å prisjustere barnetrygden.
- Hvis regjeringen mener alvor med at de ønsker å bekjempe den voksende fattigdommen blant barnefamilier er økt barnetrygd et av grepene de må gjøre. Dette er et tiltak som vi vet har en utjevnende effekt, og som vil løfte over 20 000 barn over fattigdomsgrensen og bidra til en bedre hverdag for mange familier. Barnetrygden har stått stille de siste tjue årene, og det er på høy tid at den prisjusteres, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

- Vi er også positive til gratis kjernetid i barnehager og styrking av bostøtten. Men, skal vi faktisk dempe den økende ulikhetene i samfunnet og bidra til at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier, er dette ikke nok, sier Skybak.

Redd Barna mener det er veldig bra at tilskuddsordningen for å bekjempe barnefattigdom bevares slik at barn og unge får mulighet til å være med på fritidsaktiviteter og ha gode ferieopplevelser.

Vold og overgrep

I statsbudsjettet er det ingen økning til Statens barnehus eller politiets innsats for å etterforske og forebygge overgrep mot barn. Fra 2016 til 2017 økte anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn med nesten 10 prosent.

Foto: Lisbeth Michelsen
Illustrasjonsfoto.

- Ressursene til politiet må øke i takt med økte anmeldelser. Alle politidistrikt bør få bygget opp gode nok opp fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse mot seksuelle overgrep, som også inkluderer nettrelaterte overgrep mot barn. Politidistriktene bør ha økt kapasitet til å etterforske og forebygge overgrep mot barn, uten at det går på bekostning av andre saker, sier Skybak.

Redd Barna mener at ressursene til barnehusene også bør styrkes.
- Antall anmeldelser øker, og det gjør også saksmengden på barnehusene. Barnehusene må få økte ressurser i takt med dette, slik at barn kan avhøres raskt nok og få både god ivaretakelse og medisinske undersøkelser, sier Skybak.

Bemanningsnorm i barnehager

Regjeringa har foreslått å bruke 102,8 mill. kroner mer for å bedre finansieringen av bemanningsnormene i barnehagene. Regjeringen skriver at de mener at kommunesektoren og de private barnehagene er kompenserte for innføringen av bemanningsnormen. Regjeringen vil heller ikke sette en maksgrense på gruppestørrelser i barnehagen.

- Dette er vi ikke fornøyde med. Bemanningsnormen bør styrkes ytterligere, og det bør bevilges minst 1 milliard ekstra i 2019 for å sikre bedre bemanning i alle landets barnehager i større del av åpningstiden. 90 prosent av landets 1-2 åringer går i barnehagen, og samfunnsøkonomisk er det ikke tvil om at det lønner seg å bedre kapasiteten og kvaliteten i barnehagene, sier seksjonsleder i Norgesprogrammet Thale Skybak.

I vår var det mange barnehageansatte som fortalte at de hadde altfor få hender i barnehagen til å drive forsvarlig drift.

- Det er tydelig at regjeringen ikke har lyttet til barnehageansatte. Høy voksentetthet, kvalifiserte ansatte og små grupper er de viktigste forutsetningene for god kvalitet i barnehagen. Redd Barna er derfor kritiske til at Regjeringen fortsatt ikke vil lovfeste gruppestørrelsene i barnehagen. Forskning har vist at små barnegrupper gir større kvalitet for barna som går i barnehagen, sier Skybak.

Kvoteflyktninger

Foto: Shafak/Redd Barna
Et barn som har blitt drevet på flukt inne i Syria, og som nå bor i en leir nordvest i Idlib.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til å ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år, 880 flere enn i inneværende år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktninger neste år, og Redd Barna mener Stortinget bør si ja til dette.
- Det er bra at regjeringen øker antall kvoteflyktninger, men 3000 er på langt nær nok. 68,5 millioner mennesker er på flukt verden over, halvparten av dem barn. Samtidig har Norge noe av det laveste antallet asylsøkere på flere år, og vi har kapasitet til å ta imot flere. Vi oppfordrer Stortinget til å øke antall kvoteflyktninger til 5000, som et svar på de enorme behovene i verden i dag, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder for seksjon Politikk og Samfunn i Redd Barna.

Bistandsbudsjettet

Bistandsbudsjettet for 2019 har større fokus på sårbare stater.
- Dette er i utgangspunktet riktig og viktig, men da må vi sikre at innsatsen styres av behovene og planene i de sårbare statene. Vi er bekymret for at det motsatte kan være tilfelle – at det økte fokuset på sårbarhet, sikkerhet og stabilitet springer ut fra norske og europeiske interesser, sier Fylkesnes.

Både regjering og storting er enige om å holde bistanden på 1 prosent av bruttonasjonalinntekt.
- Norge er et av verdens rikeste land, og det skulle bare mangle at vi bidrar. Men regjeringens budsjettforslag mangler fortsatt 228 millioner kroner dersom bistanden skal være på 1 prosent. I statsbudsjettet er den nå på 0,99 prosent, sier Fylkesnes.

Redd Barna er positive til at regjeringen i bistandsbudsjettet lover økning til skattesamarbeid
- Vi er glade for at regjeringen foreslår å øke støtten til Kunnskapsbanken, og spesielt til Skatt for Utvikling. Kunnskapssamarbeid om ressursmobilisering er god og effektiv bistand, sier Fylkesnes.

Sivilt samfunn

Regjeringen sier selv at det sivile samfunn spiller en avgjørende rolle i å bekjempe fattigdom og holde myndigheter til ansvar. Men i årets budsjett får sivilt samfunn en mindre andel av budsjettet.
- Sivilsamfunnet er under angrep verden over, og trenger mer støtte for å fortsette å gjøre sin livsviktige jobb, sier Fylkesnes.

Nødhjelp

 

Det gis mer til nødhjelp i statsbudsjettet.
- Vi er glade for å se at det gis mer til nødhjelp i 2019, men det er fortsatt store humanitære behov som trenger støtte. Derfor håper vi at det blir satt av mer, men ikke minst håper vi at Stortinget nå tenker nytt om hvordan Norge kan bidra til i den humanitære responsen. Vi har i flere år bedt Stortinget om å utrede alternative finansieringskilder, utenfor bistandsbudsjettet. Nå er tiden inne for å gjøre dette, avslutter Fylkesnes.