Foto: Rebecca Jafari
Bilde av noen av barna som i dag bor på norske asylmottak.

Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år har lenge vært for dårlig. De siste månedene har det kommet rekordmange enslige mindreårige asylsøkere til Norge.

Likevel inneholder statsbudsjettet ingen nye midler til å sørge for forsvarlige forhold og omsorg til barn mellom 15 og 18 år. Nå krever Redd Barna at regjeringen setter inn hastetiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

En varslet krise

Dagen før statsbudsjettet for 2016 ble lagt frem, sendte Redd Barna og seks andre organisasjoner et brev til alle partiene på Stortinget om nødvendige tiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

- Regjeringen må nå ta innover seg konsekvensene flyktningkrisen har for Norge, og få på plass hastetiltak for å bedre situasjonen for barna som kommer. Et mer robust mottakssystem må også bygges opp på lengre sikt, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

I statsbudsjettet er det kun satt inn nye midler til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Det ligger ikke inne noe forslag til ekstra støtte til omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

- Redd Barna mener at den beste løsningen er å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år til barnevernet. I mellomtiden må bemanningen og den barnefaglige kompetanse på avdelingene og mottakene for de enslige mindreårige asylsøkere styrkes, sier Wang.

Foto: Redd Barna / Hedinn Haldorsson
En familie førsøker å passerer grensen mellom Serbia og Kroatia i september i år.

Kutt i langsiktig utvikling

Statsbudsjettet inneholder heller ikke de 3 milliardene til Syria og nabolandene som Redd Barna og 10 andre norske organisasjoner har bedt om.

Redd Barna og de andre organisasjonene har bedt om «friske midler» i en krisesituasjon. Den ekstra milliarden til humanitær bistand – hvor det meste er økt støtte til Syria og nabolandene – spiser i stedet av den langsiktige bistanden. Til sammen 660 millioner kuttes i langsiktig bistand i 2016. Dette skjer blant annet fordi bistandsbudsjettet blåses opp av penger til flyktningtiltak i Norge og klimatiltak.

- Tiltak til flyktninger og klima er svært viktig, men disse pengene må ikke tas fra bistandsbudsjettet, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Kutter i støtten til sivilsamfunn

Regjeringen kutter også i støtten til sivilsamfunn og demokratiutvikling over bistandsbudsjettet. Samtidig foreslås det å øke støtten til næringslivsrettet bistand, blant annet gjennom en økning på 30 millioner til næringsutvikling og Norfund.

Regjeringen foreslår også å kutte kraftig i støtten til organisasjoner som driver informasjonsarbeid om utviklingsspørsmål i Norge.

- Dette kan føre til at færre barn i Norge lærer om hvordan det er å være barn i andre land, hva som er god utvikling og hva barn i Norge kan gjøre i solidaritet med andre som ikke har det like godt som oss, sier Wang.

Mer til helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Redd Barna er glade for at det er varslet en økning av midler på kr 200 millioner kroner. Samtidig er de kritiske til at midlene til arbeidet ikke er øremerket, men gis som frie midler til kommunene. Det kan medføre at det blir nedprioritert lokalt, og særlig i kommuner som har trange kommunebudsjett.

For å oppfylle målet om et likeverdig tilbud til alle og for å oppfylle lover og forskrifter, anslår Redd Barna at det trengs 800 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Lavterskeltilbud som bidrar til barns trivsel og trygghet, kan også ha en helt sentral funksjon for å avdekke vold og seksuelle overgrep. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå alle barn og ungdom som går på skolen, både de mest sårbare gruppene barna, men også andre grupper.

Grunnet få ressurser må mange skoler dele på få stillinger, og barn og unge som trenger noen å snakke med må vente lenge.

- Barn og unge som sliter må få hjelp når de trenger det og ikke møte en låst dør hos helsesøster, sier Wang.