Foto: Redd Barna/Christian Hartmann
En femåring i flyktningleir nord i Syria.

Når de fleste av oss tenker på Syria, er det bilder av krig og død, endeløse menneskelige overgrep, ødeleggelse og politisk forfall vi ser for oss.

Vi er vitne til en håpløs konflikt som har utfordret vår forståelse av krig og menneskelighet, og som ser ut til å strekke oss enda lenger før det tar slutt. Uforståelig og endeløs.

I møte med denne uforutsigbare humanitære krisen som har gjort 12.2 millioner mennesker avhengige av hjelp, er det mest fristende å gi opp. Hva kan du eller jeg gjøre for å løse denne krisen?

Akkurat nå er det nesten fire millioner flyktninger som går en kald vinter i møte, borte fra sitt hjemland, samtidig som de bearbeider tap av sine nære og av hjemmet sitt. De bor i kummerlige og iskalde forhold.

Inne i Syria er det millioner som møter en ny vinter med krig i sine ødelagte husrom, mens de strever med å skaffe mat til familien og ikke aner hva framtiden har i vente for dem.

Håpet skinner gjennom

Foto: Redd Barna
Hverdagsaktivistene, heltene og medmenneskeligheten byr på håp for syrerne som snart må møte sitt fjerde år med krig i hjemlandet.

Men bak overskriftene fra konflikten, er det ikke vanskelig å finne historien om de ekte syriske menneskene - om hverdagsaktivismen, heltene og medmenneskeligheten som skinner gjennom krisen.

Les om den norske hjelpearbeideren som forrige uke reiste til Syria for barnas skyld >

For hver eneste historie om tap, finnes også historien om doktoren, læreren eller den frivillige som fortsetter å gi pleie og håp til samfunnet rundt.

Millioner av syrere, i og utenfor landet, finner stadig nye måter å fortsette, og til å tilpasse seg en situasjon med lite ressurser og usikre omstendigheter.

Barna stepper opp

Foto: Redd Barna
Barna tar store ansvar for å hjelpe familiene sine gjennom en tid med stor nød og krig.

Barna tar også store ansvar for å hjelpe familiene sine. Et eksempel er 14 år gamle Adil, som bor i Jordan med fem søsken.

Etter at faren ble hardt skadet i krigen familien flyktet fra, må de nå pleie han hjemme i leiligheten de bor. Faren klarer ikke å bevege seg fra senga.

Familiens eldste sønn, 19 år gamle Tayyeb, har ansvaret for faren, fordi han er sterk nok til å flytte han rundt. Samtidig jobber Adil og hans to brødre på en lokal kafé for å bidra til familiens inntekt.

Usedvanlig moden og beskjeden om sin situasjon sier Adil på 14: - Jeg liker å gå på jobb for å tjene penger til familien. Jeg må forsørge familien min, det er ingen andre her som kan støtte oss så faren min får medisinen han trenger.

Mot alle odds 

Til tross for at ødeleggelsene og behovene bare øker i Syria, velger vanlige mennesker å gjøre usedvanlige ting for å bygge tilbake noe som er tilnærmet likt en hverdag. Dette er mot alle odds.

La oss fortsette å vise dem at de ikke er glemt – at det finnes et håp for Syrias framtid.