Foto: Redd Barna/Fredrik Larsen
Barn i hele landet hører om og ser bilder fra bombeeksplosjonen i Oslo sentrum og fra massedrapene på Utøya. Og tungt bevæpnede soldater setter sitt preg på hele Oslo sentrum. Dette fyller media, og barn kan få ulike reaksjoner og spørsmål.

Redd Barna er dypt rystet over de forferdelige hendelsene siste døgn. Mange er rammet, og følelsen av fortvilelse og sorg preger hele Norge. I denne situasjonen er det viktig at mennesker møtes, snakker med hverandre, trøster og deler fortvilelsen, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. 

Barn i hele landet hører om og ser bilder fra bombeeksplosjonen i Oslo sentrum, bilder av sårede mennesker og store ødeleggelser. Reportasjer fra de grusomme drapene på Utøya preger nyhetsbildet og barn kan få ulike reaksjoner og spørsmål.

Redd Barna er opptatt av at barn må beskyttes, ivaretas og hjelpes i denne situasjonen, sier Tove R. Wang.

Snakk med barna!

Vi oppfordrer nå foreldre til å følge med på barnas reaksjoner. Det er viktig å møte barns behov for å snakke om og spørre om hendelsene. Barn har ulike behov informasjon og ulike forutsetninger for å motta informasjon.

Foto: Redd Barna
– Redd Barna er dypt rystet over de forferdelige hendelsene siste døgn, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

De minste barna bør beskyttes mot sterke bilder og beskrivelser, men vi må også være klar over at de registrerer at noe dramatisk har skjedd. Små barn trenger trøst og forståelige svar på sine spørsmål, svar som gir fakta og kunnskap for å forstå. Voksne anbefales å registrere barns reaksjoner, følge med på hva de får med seg fra mediene, gi informasjon og svare på spørsmål, gi forsikringer og mest mulig trygghet.

Redd Barna har følgende råd til hvordan du kan snakke med barn i denne situasjonen:

  1. Lytt til barnet! Og se barnet. Følg med på hvordan barnet agerer og forholder seg til det som har skjedd. Ikke press barnet til å snakke om noe det ikke selv tar initiativet til og la barnet styre samtalen. Men merk at noen barn også holder tilbake og lar være å dele tankene sine selv om de egentlig ønsker å gjøre det.
  2. La barnet snakke ferdig – gi litt tid til refleksjon før du svarer.
  3. Tilpass samtalen til barnets alder og utvikling. Husk at barn ofte forstår langt mer enn vi voksne gjerne tror.
  4. Vær klar over at barnet kan sitte med tanker som bygger på feilinformasjon, rykter, misforståelser, eller egne fortolkninger av informasjon fra media som er rettet mot voksne.
  5. Gi barnet trygghet så langt det lar seg gjøre, men vær ærlig – si ikke usannheter eller noe du ikke kan stå inne for.
  6. Ikke døm hva barnet sier. Lytt til barnets følelser – ikke fornekt dem. Ta barnet på alvor, ikke snakk bort det barnet sier eller le av det.
  7. Gi barnet presis informasjon og forklar så godt du kan. Det er lov å ikke ha svar på alt og fortelle barnet at du ikke vet. Kanskje kan dere sammen finne ut av det barnet lurer på. Husk samtidig at det ikke alltid er nødvendig å fortelle alt.
  8. Understrek for barnet hva som nå gjøres for å hjelpe de som er rammet, og for å forhindre at noe slikt skal skje igjen. Vi kan aldri garantere hundre prosent at noe slikt aldri vil skje på nytt i Norge, men vi kan si til barnet at det er ingen grunn til å tro at dette vil skje igjen. I Norge er dette det verste angrepet på mennesker siden den andre verdenskrig, som fant sted for mer enn 65 år siden.
  9. Vær der for barnet! 

Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov har laget følgende råd til foreldre om hvordan de skal snakke med barna sine om hendelsene i Oslo og Utøya >

Les barneombudets råd til foreldre her >