Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari
Norge, 2013: Fire tusen barn lever i dag barndommen sin i norske asylmottak.

Redd Barnas utspill er et svar på signalene fra regjeringssonderingene om at partiene er enige om å gi amnesti til asylbarn.   

- Gi gjerne de lengeværende barna amnesti nå. Men samtidig må man finne en god langsiktig løsning. En ny regjering har en gyllen mulighet til å ta grep som gir en varig løsning, sier Janne Raanes.

Redd Barna har to konkrete forslag til løsninger.  For det første må en ny regjering lage regler som sørger for at barnas sak blir behandlet uavhengig av foreldrenes sak. For det andre må reglene garantere at barnas sak behandles på nytt, dersom det ikke har kommet en løsning på tre år.

Lite barnevennlig asylpolitikk

En lite barnevennlig asylpolitikk har ført til at myndighetene har gitt ulike typer amnestier de siste femten årene – i 1999, 2003-2004, 2007 og 2011.

– Disse hyppige amnestiene er en fallitterklæring. Uten endring i politikk og lovverk som sikrer barnas rettigheter, vil problemene gjenta seg og slike situasjoner oppstå igjen, sier Janne Raanes. 

En av grunnene til dagens problemer er at det ikke har blitt gjort gode nok vurderinger av sakene til asylbarna. Mens Utlendingsloven er veldig tydelig på hva som er innvandringsregulerende hensyn, er barnets beste svært uklart formulert.

Norge er forpliktet til å følge internasjonale lover, som sier at barnet har rettigheter uavhengig av foreldrene sine, og at barns beste skal tas hensyn til.   

Fakta:

• «Barnets beste» er et juridisk prinsipp som er tatt inn i norsk lov gjennom FNs barnekonvensjon. «Barnets beste-prinsippet» sikrer at det i hver sak vurderes og finnes den beste løsningen for det enkelte barnet.

• Hvilke barn er det snakk om? De «lengeværende barna» er barn i familier som enten har fått avslag på asylsøknaden, som venter på svar fra anke, eller som kommer fra land som de ikke kan returnere til. De har vært i Norge i fra 3-11 år. Mange er født i Norge.