Høyre og FrP sa følgende mens de satt i opposisjon på Stortinget for to år siden:  «…Norges vegring har en uheldig signaleffekt overfor land hvor behovet for slike mekanismer er enda større. Det er også uheldig for barn i Norge at regjeringen trenerer en ordning som vil gi barn styrket vern.» 

I dag har de samme politikerne snudd. - Nå gjør disse menneskene akkurat som den forrige regjeringen gjorde. Hva skjedde? Vi har problemer med å forstå dette, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram.

Lurer du på hvorfor dette er så viktig? Se ti spørsmål og svar om barns rett til å klage her. 

Trodde på gjennomføring

Foto: Redd Barna/Elin Toft
Janne Olise Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram, har vanskelig for å forstå hvorfor politikerne nå har snudd i spørsmålet om barns klagerett.

Redd Barna har lenge strevd med å forstå hvorfor Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon som gir barn rett til å klage på brudd på rettighetene deres. Denne klagemekanismen er ratifisert av andre land og har trådt i kraft internasjonalt.  

- Vi hadde tro på regjeringens gjennomføringskraft på dette. Men i det opposisjonen kommer i posisjon, gjør de akkurat det samme som forrige regjering gjorde. Uttalte de seg på sviktende grunnlag for to år siden eller nå? Kan noen forklare oss hva som er problemet, spør Raanes. 

Klageordningen vil koste penger, og vil få økonomiske og byråkratiske konsekvenser. Men dette kan ikke være et argument imot ratifisering. Menneskerettighetene skal ikke ha en prislapp. 

Rettigheter mer enn fine ord i 17.mai-taler

- Barns rettigheter har kommet inn i grunnloven. De er ikke til bare for 17. maitaler. Er det et land i verden som må gå i front for å gi barn klageadgang, så er det vel Norge, mener Raanes. Hun sier at en ratifisering vil sende et viktig internasjonalt signal og inspirere flere land til å ratifisere.  

- Barn over hele verden opplever brudd på deres rett til utdanning, helsetjeneste og beskyttelse. Om ikke Norge går foran som et godt eksempel og ratifiserer, vil dette kunne ha en negativ virkning på andre land som vurderer å ratifisere. Dermed er Norge ikke bare med på å trenere for at norske barn får bedre rettsikkerhet, men også barn i fattige land som hver dag opplever brudd deres rett til å gå på skole, helsetjeneste og beskyttelse. Skal vi ha troverdighet i internasjonale menneskerettighetsdialoger, må vi rydde opp i eget reir. Vi vil vel være et foregangsland og ikke en bremsekloss, spør hun. 

Bare gjør det!

I dag er det åpen høring i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. De skal behandle et representantforslag om norsk tiltredelse av barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individuell klagerett. Redd Barna har fulgt debattene og utredningene i spørsmålet om ratifisering av klagemekanismen. Vi har sett hva andre land har valgt å gjøre. Norge fikk også råd fra en rekke land gjennom FNs råd for menneskerettigheter om å ratifisere klagemekanismen.

Redd Barna er tilstede på Stortinget i dag. - Vi har tillitt til at komiteen nå stanser det vi har opplevd som en uforståelig lang prosess sier Raanes. For nøyaktig ett år siden vedtok Stortinget at: Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon. Det er det samme som de skal ta stilling til i dag. Det er på tide å bare gjøre det nå.

Se film om klagemekanismen her