Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Ladhan Mohamed lager et kveldsmåltid til sine fire barn. Maten består av en mais-soya-blanding hun hentet hos Redd Barnas matvaredistribusjon tidligere på dagen.

Tunge regnværsskyer henger over den lille landsbyen Leheley i Wajirdistriktet nordvest i Kenya, men det kommer ikke noe regn. I en enkel bygning som består av trepinner og tøystykker venter kvinner og små barn på å bli registrert hos Redd Barnas ansatte. Etter registreringen henter familiene sin første rasjon med mat: En blanding av mais og soya, og olje til matlaging. Dette er tilleggsnæring rettet mot barn under tre år, gravide og ammende. Kvinnene bærer de minste barna på ryggen, mens de andre barna gjemmer seg i de fargerike kjolene til sine mødre så snart de ser en fremmed.

De fleste familiene er fra boligene i nærheten, andre har gått hit fra de vidstrakte, uttørkede landskapet i området. Utenfor Leheley ligger dyrekadavre i den røde sanden. Noen gamle og råtne, andre døde for bare noen timer siden. Selv om temperaturen ikke er på sitt høyeste i august er luften varm og tørr, og solen bryter gjennom skyene.

Matvarehjelp til de mest sårbare

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Batula Shimoy er mor til seks, og venter sitt sjuende barn. Siden hun er gravid og har to barn under tre år. får hun tre rasjoner med næringsrik mais-soya-blanding og matolje.

Den verste tørken på flere tiår har gjort et kraftig innhogg i buskapen til nomadene i området, og mange sitter igjen med altfor få dyr til at de skal kunne leve av dem. Matvareprisene har skutt i været. For de fleste familier har de to daglige måltidene de har pleid å ha blitt redusert til en tynn grøtblanding laget av en blanding av mais og soya. Det gir næring til barn og mødrene deres, og er for tiden den eneste maten de har.

I distriktene Mandera og Wajir i det nordlige Kenya har Redd Barna sammen med andre organisasjoner satt i gang et stort matvareprogram. Alle familier med barn under tre år, gravide og ammende mødre får en blanding av mais og soya, og i tillegg matolje. Denne hjelpen er avgjørende for familier som har mistet buskapen sin på grunn av tørken, og som ikke har råd til å kjøpe stadig dyrere matvarer. Hele 3,5 millioner mennesker i Kenya har behov for matvareassistanse, og rundt halvparten av disse er barn.

Deler maten med hele familien

Batula Shimoy er mor til seks, og venter sitt sjuende barn. Fordi hun er gravid og har to barn under tre år har hun rett på å få utdelt tre rasjoner med mat og olje.

– Vi setter pris på det Redd Barna gjør her. Vi er helt avhengige av maten vi får, og vi skulle hatt enda mer, sier Batula. For henne er det en selvfølge å dele maten med de eldste barna i familien, og hun antar at maten vil kunne vare i ti dager.

– Her er det vanlig å dele. Hvis du har mat, mens naboen ikke har noe, så deler du, forklarer hun. Mannen hennes er på utkikk etter arbeid, men det er vanskelig å finne noe å tjene penger på.

Hun holder sitt yngste barn mens treåringen får en dose A-vitamin. Så går de sammen med andre kvinner til matlageret for å hente rasjonene sine. Noen av familiene vil fordele maten på hele familien, men de mest sårbare familiene blir oppfordret til å gi den ekstra maten til de minste barna, til gravide og til ammende mødre.

Kan ikke leve av geitene

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Alle barn under tre år får A-vitamin som styrker immunforsvaret. Redd Barnas helsetjeneste bidrar med vitaminer, vaksiner og medisiner til de som trenger det.

I Harkhotkot, en landsby i den sørlige delen av Wajir, forbereder Ladhan Mohamed kveldsmat til barna hennes som er 3, 7, 8 og 11 år gamle. De får mais-soya-blandingen som Ladhan hentet hos Redd Barnas matutdeling tidligere på dagen.

– På grunn av tørken har vi ikke nok mat. Dyrene våre har dødd. Da de fortsatt levde hadde vi nok å spise, og melk hver dag. Vi hadde 200 geiter, men nå er det bare 30 igjen. De har ikke melk, og det er umulig å få solgt dem, forteller Ladhan.

Vanligvis spiser familien hennes to ganger daglig, men det kan de ikke nå lenger.

– Vi har bare mat til de neste ti dagene. Etter det er det opp til Gud å avgjøre hva som skal skje.

Foto: Redd Barna/Philip Crabtree
Kvinnene bærer tunge sekker og kanner ut av matvarelageret og fordeler maten ut fra hva hver familie har krav på.