Statsminister Erna Solberg jublet i natt da det ble klart at Norge ble valgt inn i det eksklusive og mektige FNs sikkerhetsråd.

– Særlige prioriteringer vil være å styrke beskyttelse av sivile, inkludert barn, og sikre kvinners rolle og deltakelse i internasjonalt freds- og sikkerhetsarbeid, sa hun om Norges målsettinger.

Redd Barna gratulerer Norge med rollen, men generalsekretær Birgitte Lange legger ikke skjul på at den kommer til å bli krevende.

Kraftig økning i overgrep

– At Norge ble valgt inn er gledelig nytt, men nå må også våre myndigheter vise at Norge fortjener plassen i sikkerhetsrådet. Vi vet at rundt 415 millioner barn vokser opp i konfliktområder, og FN har registrert en kraftig økning i antall drap, lemlestelser og grove overgrep begått mot barn i krig de siste årene.

Norge må nå bruke sin innflytelse til å sørge for at overgripere mot barn i krig stilles til ansvar.

 

– Vi forventer derfor at Norge bruker den nye posisjonen til å motvirke den negative utviklingen, ved å insistere på at overgripere stilles til ansvar og at barn beskyttes i krigsområder.

Denne uken kom FNs årlige rapport om barn i krig som avdekker over 25.000 dokumenterte overgrep mot barn i 2019. Barn utsettes for drap, grov vold, bortføringer, seksuelle overgrep, angrep mot skoler og sykehus, og de nektes humanitær hjelp.

Bombingen fortsetter

Samme dag som rapporten kom, tok en bombe livet av 13 sivile, inkludert fire barn, som satt i en bil i Razeh-distriktet i Sa’ada by i Jemen. Over 100.000 mennesker er blitt drept i det som omtales som verdens verste humanitære krise.

Redd Barnas landdirektør i Jemen, Xavier Joubert, har derfor forventninger til Norges rolle i Sikkerhetsrådet.

– Som foregangsland på barns beskyttelse må Norge jobbe hardt med andre medlemmer i Sikkerhetsrådet for å sikre at barn blir beskyttet og at de får tilgang til avgjørende humanitær assistanse. De som begår overgrepene mot barns rettigheter må holdes ansvarlig, sier han.

Foto: Sami M. Jassar / Save The Children
Waleed (10) og Rami (15) fra Jemen ble ble skadet i et bombeangrep.

 

– Midt oppi Covid 19-pandemien, som har herjet i Jemen, må Norge og andre medlemmer av Sikkerhetsrådet sette press på alle krigende parter for å innføre våpenhvile, slik at vi kan bekjempe viruset.

– Krisen trenger en bærekraftig politisk løsning. Det kommer vi ikke til å få før alle partene i konflikten kommer til forhandlingsbordet. Jeg er sikker på at Norge vil sørge for at fredssamtaler vil inkludere barn, ungdom og andre medlemmer av sivilsamfunnet i Jemen, sier Joubert.

Sinne mot FN

Han kaller det et tragisk paradoks at FN-rapporten om barn i krig unnlater å nevne Saudi-Arabia på sin svarteliste, landet som leder koalisjonen som kriger mot Jemen.

Det er Lange enig i:

– Koalisjonen er fremdeles delaktig i drap og lemlesting av barn, bombing av skoler og sykehus i Jemen, og fortsetter å bidra til at verdens verste humanitære krise bare blir enda verre. Det er hårreisende at rike og mektige land kan kjøpe seg fri på denne måten, sier hun om rapporten.

Oppgavene Norge står overfor omtales av mange eksperter som viktige, men krevende. De fem vetomaktene i sikkerhetsrådet er alle involvert i kompliserte globale maktkamper eller pågående konflikter flere steder i verden. De har dermed også muligheten til å iverksette tiltak for å beskytte sivile, men i stedet kritiseres FN for det motsatte, ved å gi etter for press fra de mektigste landene.

Trygge skoler

Et annet, sårbart land som merker virkningene av ti-år med konflikt er Palestina. Redd Barnas landdirektør Jennifer Moorehead har håp om at Norge i Sikkerhetsrådet kan bidra til en endring for palestinske barn.

– Det er svært velkomment at Norge nå har fått en plass i FNs sikkerhetsråd. Jeg er sikker på at Norge vil sette sin fulle diplomatiske vekt bak barns behov for beskyttelse i krig. Det gjelder også for det okkuperte palestinske området. Sikkerhetsrådet må forholde seg til FN-rapporten om barn i krig og styrke sine forpliktelser på dette området.

Foto: Inge Lie/Redd Barna
Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange (t.h.) og landdirektør Jennifer Moorehead i Palestina.

 

– Vi er sikre på at Norge vil sørge for at Sikkerhetsrådet viser mer oppmerksomhet til trygg tilgang til utdanning til barna på Vestbredden. På skoleveien møter barna militære styrker, væpnede bosettere, tåregass og kontrollpunkter, sier Moorehead, som peker på den internasjonale erklæringen om trygge skoler som et viktig verktøy for å beskytte skolebarn.

Forventer tiltak

Lange viser til at antallet alvorlige overgrep mot barn i konfliktområder aldri har vært høyere siden FN begynte å dokumentere dem i 2005. Det kommer fram i Redd Barna-rapporten «Stop the War on Children – Gender matters», som ble publisert tidligere i år.

– Norge må nå bruke sin innflytelse til å sørge for at overgripere mot barn i krig stilles til ansvar og sikre at barn som vokser opp i konfliktområder får en bedre barndom.

Redd Barnas generalsekretær sier hun håper Norge vil videreføre Sveriges arbeid fra perioden 2017-2018 i Sikkerhetsrådet, og legger fram tre tiltak hun håper Norge vil arbeide for i årene framover:

  • Styrke eksisterende ansvarliggjørende mekanismer, slik som den årlige FN-rapporten om krig mot barn og dens liste av overgripere – den såkalte «name and shame»-listen – samt identifisere nye og effektive mekanismer som kan holde overgripere til ansvar. 
  • Øke evnen, lokalt og globalt, til å holde overgripere til ansvar for sine handlinger. 
  • Bidra til økt kunnskap om, og finansiering av tiltak som virker for å beskytte barn i krigsområder – inkludert mental og psykososial helsehjelp.