Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Fatima A. Madar er leder for Somaliland Women Solidarity, som arbeider med informasjon, veiledning og viktige temaer for somaliske kvinner i Norge. Hun ledet møtet sammen med Eirin Hilborg Førsund fra Redd Barnas lokallag i Oslo.

Enkelte foreldre med minoritetsbakgrunn mener at barnevernet har manglende kulturforståelse, og at det er behov for mer kunnskap om barnevernets funksjon i Norge. På den andre siden uttrykker barnevernet at de ønsker seg økt kompetanse på flerkulturell forståelse, og at ulike verdier og syn på oppdragelse og vold gjør det vanskelig å forstå og sette seg inn i minoritetsforeldres situasjon. På dialogmøtet arrangert av Redd Barnas lokallag i Oslo sammen med den somaliske kvinneforeningen Somaliland Women Solidarity, møtte det opp over 150 kvinner og menn.

Bygge opp tillit

Fra barnevernet kom det to representanter fra Stovner barneverntjeneste. Stovner barneverntjeneste har 60 ansatte fra ulike deler av landet og andre land. I fjor håndterte Stovner barneverntjeneste 450 bekymringsmeldinger, 48 prosent av dem gjaldt familier med ikke-vestlig bakgrunn. Cirka 40 prosent av bekymringsmeldingene handlet om vold.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Elizabeth Langeland Gracia (t.v) og Signe Gustavsen jobber begge i Stovner barneverntjeneste. I fjor behandlet Stovner barneverntjeneste 450 bekymringsmeldinger, 48 prosent av dem gjaldt familier med ikke-vestlig bakgrunn.

- Vi skal ta vare på de mest utsatte barna, beskytte dem mot omsorgssvikt og motvirke at de lider fysisk eller psykisk. Barnevernet er en blanding av støtte og kontroll. 80 prosent av alle barn i barnevernet tar imot frivillige hjelpetiltak i hjemmet, sier Elizabeth Langeland Gracia, fra tiltaksavdelingen i Stovner barneverntjeneste.
Hun hadde med seg barnevernspedagog Signe Gustavsen.
- Mange familier er svært redde, og har ingen tillit til barnevernet. Vi bruker mye tid på å skape en relasjon og bygge opp tillit. Det er varierende kunnskap og kompetanse hos saksbehandlerne. Saksbehandlerne kan bli utfordret på egne verdier i møte med andre kulturer, sier Gustavsen.

Begge barnevernsarbeiderne understreket at språkproblemer er en utfordring som kan løses bedre enn det gjøres i dag.
- Vi må oversette de viktigste dokumentene til de fem største språkene; somalisk, urdu, tamilsk, arabisk og engelsk. Barnevernsfaglig materiell og filmer bør være tilgjengelig på de fleste språk, og vi tenker på å ansette egne tolker i barnevernet, sier Gustavsen.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Denne illustrasjonen til Qalinle Dayib viser hvordan familiestrukturen kan forandres når mannsdominerte kulturer flytter til andre land. Far, som er vant til å være familiens overhode, kan føle at han havner nederst på rangstigen i et nytt land.

Familiestrukturer forandres

Qalinle Dayib er økonom og politiker, og nestleder i barneverntjenesten i Sør-Sverige. Han har oversatt Barnekonvensjonen til somalisk. Han ser at kulturer kan kollidere med Barnekonvensjonen, og at familiestrukturene kan forandres når mannsdominerte kulturer flytter til andre land.
- Far kan havne nederst på rangstigen i et nytt land. Medisinen for å unngå familiekonflikter er å snakke sammen, sier Dayib.
Ingeborg Vardøen er styreleder i IFTIIN, et somalisk- norsk kunnskapssenter. Hun har jobbet med somaliere i Norge og Somalia i over 25 år.
- Mange somaliske foreldre reiser fra vanskelige forhold for at barna skal få det bedre. Somalia er et av verdens fem verste land å vokse opp i for barn. Det har ikke vært noe ordentlig skolesystem i Somalia på to tiår, sier Vardøen.
Barna er kvinnenes ansvar i Somalia. Tanter, bestemødre og andre kvinnelige slektninger hjelper til med oppdragelsen.
- Mannes rolle og stolthet er å forsørge familien. Han er en autoritet som blir hørt på og respektert. Når de kommer til Norge, kan de få det vanskelig. Det gjør noe med selvbildet til en mann når han ikke lenger får samme status som han hadde i hjemlandet. I Norge må foreldrene samarbeide på områder som tradisjonelt har vært atskilt, som økonomi og barneoppdragelse, sier Vardøen.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Fatima A. Madar og Qalinle Dayib jobber begge for å gjøre Barnekonvensjonen kjent i det somaliske miljøet. Dayib har oversatt Barnekonvensjonen til somalisk, og Madar jobber for å skape større forståelse for Barnekonvensjonen gjennom sin kvinnegruppe.

Økt kunnskap

Fatima A. Madar er leder for Somaliland Women Solidarity, som ble startet i 2006.
- Vi arbeider med informasjon, veiledning og viktige temaer for somaliske kvinner i Norge. Vi vil gjøre Barnekonvensjonen kjent for det somaliske miljøet. Med økt kunnskap om Barnekonvensjonen og barnevernet, kan vi skape forståelse, økt tillit og bedre dialog, sier hun.
Ingrid Randen Bull er lektor ved høyskolen i Oslo og Akershus. Hun leder noe som heter mangfoldsprosjektet.
- Vi ønsker å utdanne flere barnevernspedagoger med minoritetsbakgrunn. Det er nyttig å få denne erfaringen inn i barnevernet. Det er et viktig redskap for å skape tillit, sier Bull.
Hun forteller at mange minoritetsforeldre synes det er veldig krevende å bli observert av barnevernet, og at mange kjenner seg maktesløse.
- Vi trenger brobyggere, folk fra miljøet som kan støtte dem som er involvert i en barnevernssak. Det kan være noen som er med og oversetter og forstår det barnevernet sier, forklarer Bull.
Flere i salen som per i dag er brobyggere, uttrykte stor positivitet til tiltaket. Det var mange engasjerte stemmer i salen, og flere sa at de hadde behov for nye møter mellom barnevernet og det somaliske miljøet. Redd Barna og Somaliland Women Solidarity jobber nå sammen for å følge opp temaet.