Foto: Redd Barna/Paul Hansen
Ideen om at barn har rettigheter var fremmed i Myanmar for ett par år siden, men landet gjennomgår nå positive endringer. Komitéene for beskyttelse av barn bidrar til dette.

Det er et tydelig pust av håp i luften i Myanmar. Et nytt og demokratisk styresett tar form foran øynene til innbyggerne. Politiske fanger er satt fri, Aung San Suu Kyi har sluppet ut av husarresten, pressesensuren er bortimot opphevet, fredsavtaler med væpnede opprørsgrupper undertegnet.
 
- For bare to-tre år siden kunne ikke folk snakke åpent om politikk, og Aung San Suu Kyis navn kunne ikke nevnes.  De siste par årene har store forandringer skjedd - og det skjer med en forbløffende fart. 

Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og nå leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, har de siste 15-20 årene besøkt landet mange ganger. Bondevik beskriver Myanmar slik: Stor fattigdom på tross av veldige ressurser. Flere tiårs isolasjon fra omverden. Og et totalitært og undertrykkende styresett, som først de siste årene er blitt litt endret.

- Det vi ser i dag er ennå ikke noe reelt demokrati, selv om mye positivt har skjedd. Nå håper vi bare at den positive utviklingen fortsetter, sier Bondevik. 

Ny ide at barn har rettigheter

Foto: Redd Barna/Paul Hansen
Komitéen i landsbyen Kawt Ka Lway har fått til mye, blant annet har de reist et dagsenter for førskolebarn.

Blant folk flest er ideen om at barn har rettigheter helt ny. Redd Barna bidro til at «Komitéene for beskyttelse av barn» ble etablert i 2010. Tre år senere har de gjort en stor innsats for å fremme barns rettigheter i det tidligere så lukkede landet.

- Først var vi skeptiske. Dette med barn kunne vi jo. Men nå har veldig mange sluttet seg til komiteen. Men det er fremdeles noen voksne som mener at barn ikke skal bli hørt, forteller komitéleder U Mg Thein i landsbyen Kawt Ka Lway som vi besøker.

Komitéen har fått til mye. De har reist et dagsenter for førskolebarn. Det er færre barn som slutter uten å fullføre grunnskolen, og tallet på barn som begynner på ungdomsskolen har femdoblet seg på bare to år.

- Vi har også fått større selvtillit på å kontakte myndighetene, både lokalt på provinsnivå, om saker som angår barn. Og så forstår vi barna bedre. Vi ser at det er godt for barna å bli lyttet til, og at det er viktig å beskytte dem mot alle typer vold. Barna i landsbyen er blitt både gladere og mer aktive, legger U Mg Thein til.