Foto: Redd Barna
Grete Vandvik i Redd Barna er skuffet over at utredningen går mot en lovfesting av kommunale ungdomsråd. – I et rettighetsperspektiv er det ikke tilstrekkelig at de aller fleste unge i Norge har et ungdomsråd i sin kommune, så lenge noen ikke har det, sier hun.

Redd Barna har nylig avgitt høringsuttalelse til utredningen om ungdom, makt og medvirkning. Utredningen handler om hvordan samfunnet kan gi ungdom mer makt og medbestemmelse i skolen gjennom organisasjoner, i samfunnsutviklingen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, gjennom valg, gjennom internett, og under offentlig omsorg.

Redd Barna støtter mange av forslagene, men er også kritiske til flere av utvalgets vurderinger.

Vil ha lovfesting av kommunale ungdomsråd

Redd Barna er skuffet over at et flertall av utvalget som står bak utredningen går mot en lovfesting av kommunale ungdomsråd. Barnekonvensjonens bestemmelser gjelder for alle barn uavhengig av hvilken kommune i Norge de bor i. Det bør derfor ikke være opp til den enkelte kommune hvorvidt man ønsker å etablere et slikt organ.

– De fleste kommuner i Norge har et organ som skal ivareta medbestemmelse fra barn og unge. Det er bra. Men i et rettighetsperspektiv er det ikke tilstrekkelig at de aller fleste unge i Norge har et ungdomsråd i sin kommune, så lenge noen ikke har det. Det handler om å ta på alvor at alle barn og unge har en selvstendig og grunnleggende rett til å bli hørt, uansett hvem de er og hvor de bor, sier Grete Vandvik, rådgiver i Redd Barna.  

Voksne må forpliktes

Skal ungdom virkelig få makt, må voksne gi fra seg makt. Oppfyllelse av barn og unges rett til å bli hørt skjer ikke gjennom enkelte voksnes særskilte engasjement i møte med enkelte barn og unge. Det skjer gjennom ordninger som gir alle barn og unge reell innflytelse, og som stiller krav til voksne beslutningstakere.

Foto: Redd Barna/Jon Wang
Ungdomsrådene må ha reell innflytelse, mener Redd Barna.

– Ungdom skal ikke måtte stå med lua i hånda og be om å bli lyttet til, sier Vandvik.

Hun mener at utvalgets defensive holdning i spørsmålet om ungdomsråd gjør at ungdommers makt blir på voksnes premisser. Til syvende og sist blir det de voksne med makt i den enkelte kommune som bestemmer om unge i deres kommune skal få denne muligheten.

Reell innflytelse - ikke for syns skyld

Utvalget fremholder at enkelte kommuner har ordninger som ikke sikrer reell innflytelse for ungdom. De foreslår at disse ordningene skal fortsette å leve sitt eget liv uten nærmere regulering. De organene utvalget opplever gir ungdommer reell innflytelse, skal reguleres gjennom nasjonale retningslinjer. Redd Barna mener dette er svært defensivt av utvalget.

– Vi mener at det må stilles større krav til alle kommuner om å ha innflytelsesorganer for barn og unge som ikke bare eksisterer, men også fungerer som en reell påvirkningskanal for alle barn og unge i kommunen. Et viktig grep i denne retning er en lovfesting med tilhørende nasjonale retningslinjer, sier Vandvik.

Lokal selvråderett på bekostning av barns rettigheter?

Utvalgets flertall hevder at det vanskelig lar seg gjøre å lovfeste ungdomsråd på en måte som passer for alle kommuner. Redd Barna kan ikke se at det skal være vanskeligere å lovfeste ungdomsråd enn eldreråd og representasjonsordninger for funksjonshemmede, som ble lovfestet for flere år tilbake. Ett av argumentene for lovfesting av disse organene var at det er i samsvar med demokratiske verdier å lovfeste tiltak som styrker interessene til grupper som ellers er svakt representerte.

– Barn og unge utgjør en gruppe som ikke har stemmerett. Den kommunale selvråderetten bør ikke undergrave denne gruppens mulighet til å bli hørt gjennom et ungdomsråd, men kan ivaretas gjennom organiseringen av et slikt innflytelsesorgan. Ikke minst bør et innflytelsesorgan for ungdom tilpasses behov og ønsker hos ungdommene i den enkelte kommune, sier Grete Vandvik.

Les hele høringsuttalelsen her >