Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
Generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna mener det er nødvendig med en nærmere undersøkelse av dagens praksis for å sikre at asylsøkerbarns rettigheter blir ivaretatt.

I sin kronikk i Dagsavisen 9. november stiller UNEs direktør Terje Sjeggestad følgende spørsmål: «Er barnepraksis blitt strengere?» Svaret er ja. Myndighetene tar mer hensyn til å regulere innvandring enn til barnets beste. Dette bekymrer Redd Barna.
 
UNEs direktør vil bidra til å synliggjøre utviklingen i asylsaker som omhandler barnefamilier og barns tilknytning til Norge, men mener det ikke er hans rolle å vurdere den. Det er heller ikke det som er sentralt her. Det sentrale er at det i dag lever flere hundre barn på vent i norske barn på vent i norske mottak, med uavklart status.

Per i dag har i overkant av 220 barn bodd mer enn fire år i mottak. Barna kommer fra land som er preget av væpnede konflikter og uro, der de ikke får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter.
 
Oftest kan de ikke tvangsreturneres, og foreldrene opplever faren ved retur så dramatisk at de velger å bli værende i Norge, tross sin vanskelige livssituasjon. Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk. Barna har etter flere år i Norge utviklet en sterk tilknytning til Norge. Likevel lever de med usikkerhet og kun vage håp om ei framtid hvor de kan føle trygghet og leve uten frykt.
 
I saker som UNE behandler, der de skal vurdere barns tilknytning til Norge, viser praksis at innvandringsregulerende hensyn veier tyngre. Dette strider imot forskriften som regjeringen innførte i 2007. Her står det at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt når det gjelder oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. I forarbeidet til den nye utlendingsloven som trådte i kraft i januar 2010, ble det lagt sterke føringer fra Stortinget knyttet til asylsøkerbarn og ivaretakelsen av barns rettigheter. I ettertid ser vi at regjeringens innstramninger i asylpolitikken blir gjennomført i strid med barnekonvensjonen.

Det er viktigere å regulere innvandringen enn å ta hensyn til barnets beste. Sjeggestad sier at det er et politisk spørsmål om man ønsker denne utviklingen, eller om det skal defineres klare regler for hva som skal veie for eller imot en oppholdstillatelse.
 
Redd Barna mener at det er nødvendig med en nærmere undersøkelse av dagens praksis for å sikre at asylsøkerbarns rettigheter blir ivaretatt. Forholdet mellom barnets beste, barnets tilknytning til Norge, innvandringsregulering og sterke menneskelige hensyn trenger en nærmere analyse for å klargjøre Norges forpliktelser og barns rettigheter. Det er også viktig å undersøke i hvilken grad barn blir hørt og hvorvidt barnets mening blir tillagt vekt i utlendingsforvaltningen.
 
FNs barnekomité har kritisert Norge på flere punkter når det gjelder behandlingen av asylsøkerbarn. Komiteen uttrykker bekymring for at barn som har tilbrakt mange år i Norge blir returnert til hjemlandet, på tross av forskriften som sier at tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt. Norsk asylpolitikk er i dag preget av et sterkt fokus på retur. Retur i seg selv er ikke negativt, men det er fare for at barnets individuelle rettigheter og beskyttelsesbehov forsømmes ved en asylpolitikk som vil regulere innvandring med retur.

Skal internasjonale forpliktelser og barns rettigheter og behov tas på alvor, så kan ikke ansvaret kun ligge på foreldrene for å løse situasjonen. Staten har et ansvar for å utvikle gode standarder og tiltak for å forhindre at barn havner i situasjoner som påfører dem lidelse.
 
Spørsmålet til Sjeggestad kommer på tampen av regjeringens arbeid med Stortingsmeldingen om «Barn på flukt». Det er store forventninger til innholdet i denne meldingen. Knut Storberget har flere ganger uttalt at han ønsker å sikre at barnets beste blir ivaretatt i asylprosessen, og at han går inn for å være best i Europa på vegne av asylbarna. Redd Barna håper den nye justisministeren Grete Faremo vil jobbe videre for dette, og sikre tiltak som gir en langsiktig løsning for de lengeværende barna. Det må settes en grense for hvor lenge et barn kan leve uten avklart status i Norge.

Av: Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna og Janne Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram.