Foto: Redd Barna

Situasjonen i leirene i nordøst-Syria der norske barn oppholder seg, er kritisk.

- Med varme over 45 grader går barn ut av den uutholdelige varmen inne i teltene og får heteslag. Vanntilgangen er ustabil og vannet dårlig. Sanitærforholdene er elendige og svært mange barn har diaré - en tilstand som kan være livstruende i den sårbare tilstanden barna er i. Mange barn er i en elendig forfatning, preget av feil- eller underernæring. De er derfor svært sårbare for dødelige sykdommer, sier Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Leirene er farlige for barn, og Redd Barna-kollegaer i leirene forteller om barn som er så redde og utrygge, at de besvimer i angst. 

 

Foto: Inge Lie/Redd Barna
- Det haster å hente de norske barna hjem. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke viser vilje til å hente dem hjem sammen med mødrene sine, sier Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Det haster å redde barna

- Selv om Redd Barna gjør alt vi kan for å hjelpe barna i leirene, uavhengig av hvem deres foreldre er, ser vi at dette ikke er et blivende sted for barn. Både britiske og svenske barn har dødd i leirene. Det haster å hente de norske barna hjem. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke viser vilje til å hente dem hjem sammen med mødrene sine, sier Sydgård. 

Redd Barna fordømmer sterkt at mødrene har reist til Syria. Allikevel er det gode grunner til at de av hensyn til barna må bli hentet tilbake til Norge sammen med barna sine, og bli straffeforfulgt her hjemme:

Eneste måte å redde barna: For det første kan det være den eneste muligheten vi har til å redde barna. Kurdiske selvstyremyndigheter har gjentatte ganger uttalt at de ikke tillater at barn blir hentet uten at mødrene blir med tilbake til hjemlandet. I tillegg uttrykker flere av mødrene selv at de har blitt satt overfor et umulig valg, og at de ikke ønsker å gi fra deg barna sine. For å kunne hjelpe barna fra den nøden de nå er i, må vi derfor hente mødrene hjem og straffeforfølge dem her i Norge.

Ulovlig: For det andre er det antakelig ikke lov å skille barna fra mødrene i leirene. Eksperter på barnerett og folkerett gir tydelig beskjed: Professor i barnerett Elisabeth Gording Stang uttalte til NRK fjerde juni at den ekstremt vanskelige situasjonen i leirene tilsier at valget om å gi fra seg barna ikke kan gjøres fritt, og vil derfor være både etisk og juridisk ugyldig, og samtidig mangle en lovhjemmel. En av Norges fremste eksperter på barns rettigheter, professor i offentlig rett, og tidligere medlem i FNs barnerettighetskomite, Kirsten Sandberg, bekrefter i samme sak at et slikt samtykke ikke vil være gyldig. Den 27 april uttalte hun i tillegg til NRK at: Skal man ta barna hjem og la foreldrene bli igjen, er det i strid både med Barnekonvensjonen og Menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om rett til familieliv.

Ytterligere traumer: For det tredje er mødrene - selv om de har tatt ekstremt dårlige valg for seg og sine barn -under de forferdelige forholdene i flyktningleirene den eneste omsorgspersonen barna har. Å bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson under dramatiske omstendigheter kan være ytterligere traumatiserende for sårbare barn som allerede kan ha opplevd vold, krigshandlinger og stor nød. Det er stor forskjell på å bli adskilt fra en forelder som blir igjen i Syria uten at barna aner hva som skjer med moren sin, og å ha en mor i fengsel i Norge som man kan besøke dersom det vurderes å være til barnets eget beste. Om mødrene på sikt er i stand til å ha omsorg for barna i Norge, kan gode fagpersoner vurdere under trygge omstendigheter i Norge. Det er ikke mulig under de ekstreme forholdene i leirene å gjøre faglig forsvarlige barnets beste vurderinger.

Barnas rettigheter må gå foran motstanden mot mødrene

- Den eneste måten å redde barna, er altså å hente dem hjem sammen med mødrene sine. Redd Barna har forståelse for at det finnes motforestillinger mot å få mødrene hjem, men barnas rettigheter og behov må allikevel settes i førersetet av flere grunner, sier Sydgård. 

Under følger derfor en helhetlig oversikt over hvorfor vi må få barna hjem. 

1.Barn har egne rettigheter
Ett av argumentene som brukes mot å hente barna hjem, er at deres situasjon er foreldrenes skyld. Det er foreldrene som derfor må ta ansvar for barna sine, sies det. Dette argumentet bryter kraftig med prinsippet vi følger i Norge om at dersom foreldre ikke klarer å ivareta sine barn og deres beste, skal samfunnet tre inn med hjelp. Barna skal ikke blir overlatt til seg selv. Å kun behandle barna som en forlenget arm av sine foreldre er også et brudd på synet på barn som egne individer med selvstendige rettigheter.

Da Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb kom med det første utkastet til en internasjonal erklæring for barnas rettigheter, var det på basis av erfaringene fra første verdenskrig. Der sultet barn i Tyskland og Østerrike. Hun insisterte på at fiendens barn også må få hjelp, og at de må ha selvstendige rettigheter uavhengig av hva foreldrene deres har gjort. Det ble grunnlaget for FNs barnekonvensjon som sier at barn har selvstendige rettigheter, og det er statenes ansvar å respektere, promotere å innfri disse rettighetene.

Barna i leirene i nordøst-Syria er på samme måte som disse barna, uskyldige ofre for krigen. Regjeringen må vise at vi som samfunn har lært av historien og ikke lar barn ta straffen for sine foreldres ugjerninger, men at vi tvert imot behandler dem som egne individer med selvstendige behov og rettigheter.

2.Sikkerhet
Regjeringen trekker fram at de ikke vil ha mødrene tilbake, da de kan være en sikkerhetstrussel. Å la sikkerhetshensyn gå foran barnas rett til liv, helse og beskyttelse er dypt problematisk. Regjeringen kan ikke la barna betale prisen, ved å måtte leve på ubestemt tid i livsfare under umenneskelige forhold uten noen framtidsutsikter.

Det er i tillegg sikkerhetsmessige grunner til å faktisk hente mødrene hjem sammen med barna sine. Det jobbes for en internasjonal straffedomstol som kan straffe krigsforbryterne i Syria. Redd Barna er sterkt opptatt av at krigsforbrytere skal stilles til ansvar for sine overgrep. Erfaringer fra slike domstoler tilsier at det er lite sannsynlig at mødrene vil bli stilt for en slik domstol, da de ofte konsentrerer seg om de aller største krigsforbryterne. Tidsaspektet er også avgjørende her. Skulle mødrene allikevel bli stilt for retten i en slik domstol, vil barna enten kunne ha omkommet elle være voksne innen den tid kommer. I Norge, derimot, har vi en lov mot å være tilsluttet en terrororganisasjon, så å hente de til Norge vil kunne være den eneste måten å sikre at mødrene faktisk straffeforfølges.

Løsningen med å la barna og mødrene sitte i leirene på ubestemt tid av sikkerhetshensyn er dessuten kortsiktig. Både norsk lov og vår egen statsminister er tydelig på at det er voksne og barn med norsk statsborgerskap som ikke kan nektes inngang til landet dersom de selv kommer seg hit. Dersom barna og mødene overlever forholdene i leirene, er det derfor ikke usannsynlig at de over de neste tiårene vil kunne ta seg hjem til Norge etter et liv i fare og med traumatiske opplevelser i bagasjen. Å få barna tilbake mens de er små, og å kunne tilby dem omsorg og en god oppvekst her til lands vil gi de beste betingelser for at barna kan bli trygge og gode samfunnsborgere. 

3.Unik og kritisk situasjon
Flere deltakere i debatten om barn av foreldre med IS-tilknytning, spør også - hva med de andre barna? Hvorfor skal vi hjelpe barn av foreldre med IS-tilknytning, når det også er andre barn i leirene somt trenger hjelp? Til dette er svaret at alle de humanitære aktørene som er tilstede i leirene jobber for at absolutt alle barn skal få den hjelpen de trenger, helt uavhengig av hvem deres foreldre er. Og én av grunnene til at både FN og organisasjonene ber alle stater om å hente hjem sine borgere, er nettopp for å ha mer kapasitet til å hjelpe de ande i leirene. Da Al Hol leiren ble bygget var den beregnet til 10.000 personer. Nå rommer den det over 70.000 personer, og kapasiteten er sprengt.

Andre trekker fram en bekymring for andre norske barn i utlandet. Da Redd Barna 29. juli møtte FrPs innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim til debatt i Dagsnytt 18, viste han sterk bekymring for alle de andre norske barna som lider i utlandet, og var opptatt av at ikke barn av foreldre med IS-tilknytning får hjelp på deres bekostning. Redd Barna forstår situasjonen i nordøst-Syria som en unik historisk situasjon der barn er internert under umenneskelige forhold med fare for sin helse, utvikling og sitt liv. Vi spør oss: Hvem er disse andre barna det vises til? Dersom Helgheim kjenner til at det finnes andre norske barn i utlandet som lever med akutt fare for sine liv og helse, må dette umiddelbart varsles og regjeringen gjøre det de kan også for å hjelpe disse barna. Hvis det stemmer at andre norske barn lider tilsvarende skjebner i andre land uten at vi griper inn for å hjelpe dem, har regjeringen forsømt seg.

4. Norske forpliktelser
Stortingsmeldingen om bistand til nordmenn i utlandet sier helt tydelig at hjelp skal prioriteres til nordmenn som er mindreårige, opplever menneskerettighetsbrudd og der liv og helse står i fare. Barna i leirene i Syria fyller alle disse kriteriene, noe som tilsier at det burde være topp prioritet for regjeringen å hente dem hjem.

Selv om det er et krevende valg å ta, er det altså avgjørende å hente barna hjem sammen med mødrene sine. Vi kan ikke la barna måtte betale prisen for sine foreldres ugjerninger. Denne historiske testen må vi bestå som samfunn. Redd Barna forventer derfor at regjeringen raskt kommer til enighet om å hente barna hjem sammen med mødrene sine. Det haster!