Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Sju år gamle Halima passer på lillesøsteren Akima i familiens hus.

Når jeg våkner, går jeg til skolen. Jeg spiser ingenting til frokost, men av og til drikker jeg svart te uten sukker. Det tar bare ti minutter å gå til skolen. På skolen spiser jeg lunsj. Det er alltid mais. Så kommer jeg hjem, henter vann for mamma og går til koranundervisningen.

Om kvelden leker jeg med søstrene mine. Vi leker med runde småsteiner i sanden.

Hver lørdag går jeg også på koranskolen. Etterpå går jeg til Redd Barnas matutdeling. Der henter jeg veldig sunn peanøttmasse til lillebroren min. De dagene vi ikke er på skolen, vet jeg ikke hva vi skal spise. Av og til har vi ris hjemme som vi har fått av regjeringen, men ofte har vi ingenting.

De viktigste menneskene i livet mitt er mamma, pappa, søstrene og brødrene mine.

Elsker skolen

Jeg elsker både skolen og koranskolen. Og jeg liker veldig godt å leke med vennene mine og søstrene mine. Favorittfaget mitt er engelsk.

Pappa er ikke her om dagen. Han går ut for å finne ved. Den selger han. Mamma sier han tjener rundt 500 shilling (tilsvarer i underkant av 30 kroner) om dagen. Før brukte han eselet vårt til å flytte veden. Men nå er eselet for svakt til å arbeide. Så nå låner han eselet til naboen. Vi betaler dem ikke for å låne eselet, men av og til gir vi dem litt sukker.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
Halimas mamma Sauda sammen med familiens fire gjenværende geiter.

Jeg er kjempeglad når pappa kjøper klær til meg. Det siste han kjøpte til meg var en kjole. Den er veldig fin. Men det er ganske lenge siden nå.

Jeg liker å være på koranskolen og å hjelpe mamma. Jeg hjelper henne ikke med å lage mat, men jeg feier gårdsplassen og henter vann fra naboens brønn.

Jeg liker ikke når koranlæreren slår meg. Vi må lære Koranen utenat, men når han slår meg med spanskrøret glemmer jeg alt sammen.

Veldig redd for tørken

Jeg er veldig redd for tørken. Hvis den fortsetter kan skolen vår gå tom for mat. Da kan jeg ikke gå til skolen lenger. Og pappa kommer ikke til å tjene noen penger lenger.

Foto: Redd Barna/Tugela Ridley
– De viktigste menneskene i livet mitt er mamma, pappa, søstrene og brødrene mine, sier Halima. Her er hun sammen med moren Sauda i familiens hus.

Før spiste vi mye mat hjemme. Nå spiser vi bare ris. Før hadde vi pasta.

Pappa pleide å selge geiter. Før hadde vi 100 geiter, men nå har vi bare fire igjen. De er veldig svake. De begynte å dø i fjor. Så nå må han selge ved. Jeg skulle ønske vi hadde mer mat så pappa ikke hadde behøvd å slite så hardt.

Mamma vil ta med broren min til sykehuset. Kroppen hans er hovnet opp og ørene gjør vondt. Men vi har ikke nok penger til sykehuset. Hadde vi hatt mer penger, ville jeg kjøpt en ny kjole, en seng, noen nye husdyr til pappa, en brønn og så ville jeg tatt broren min til sykehuset.

Redd Barna er snille fordi de hjelper broren min. De gir ham peanøttmasse full av energi. Jeg håper de fortsatt vil hjelpe oss. Jeg er veldig glad for at de kom hit til landsbyen vår.