Foto: Redd Barna/Guro Sørnes Kjerschow
På rektors kontor. 151 skoler ble totalt eller delvis skadet i jordskjelvet i 2011. Redd Barna samarbeider tett med myndigheter og skoler i sitt katastrofeforebyggende arbeid.

Bhutan ligger i en av de mest seismisk aktive områdene i verden. Landet er svært utsatt for naturhendelser som jordskjelv, flom, skogbranner og jordras. Redd Barna besøkte Bhutan i oktober 2012 for å se på gjennomføring av EU prosjektet og forberede søknad om nye midler for forlengelse av prosjektet.

18. september 2011 kl. 18:25 ble Bhutan rammet av et kraftig jordskjelv. Skjelvet målte 6,9 på Richter skala, og en person døde som følge av skjelvet. Man regner med at Bhutan ble spart for en humanitær katastrofe, spesielt med tanke på barn, siden skjelvet fant sted en søndag med skolefri. 151 skoler totalt eller delvis ble skadet, og materielle skadene på hus og veier var store. Som følge av skjelvet brøt det ut branner og flere jordras. På turen til Bhutan, møtte vi noen skoleelever og spurte hva de gjorde under jordskjelvet i fjor.

Barnas opplevelser

Foto: Redd Barna/Guro Sørnes Kjerschow
17 år gamle Ugyen Tshering er en av elevene som opplevde jordskjelvet i Bhutan 2011.

Ugyen Tshering (17), Kuenga Higher Secondary School, Paro:
Jeg spilte fotball på fotballplassen med vennene mine. Først hørte vi en underlig lyd, som lyden av vind, men mørkere, og lyden kom fra bakken. Deretter merket vi skjelvet, hele bakken ristet. Vi hadde lært at det er best å være på en åpen plass hvis det er jordskjelv, så vi ble stående, eller vi satte oss ned. Det kom flere etterskjelv utover kvelden. Jeg var for redd til å legge meg, så jeg vandret rundt i natten med vennene mine. For de som bor på skolen ble det tent et bål, slik at de elevene som ikke turte å legge seg kunne være oppe og holde varmen rundt bålet.

Chandrika Neopaney (17), Damphu Higher Secondary School, Damphu:
Jeg satt i bilen med familien min, vi var på vei til Timphu. Vi merket ikke skjelvet så veldig, men så at noen trær svaiet. Jeg husker veldig godt jordskjelvet i 2009. Jeg var hjemme med moren min og søsknene mine og da vi merket skjelvet løp moren min inn i huset, mens søstrene mine og jeg løp ut. Vi hadde lært at det er best å være under åpen himmel under et skjelv, hvis det er mulig. Jeg er glad vi har hatt jordskjelvøvelser på skolen, og jeg har delt det jeg har lært med familien min hjemme. Jeg blir redd når det er skjelv, men det er godt å vite hva man skal gjøre når det skjer. Jeg er medlem av førstehjelpsteamet på skolen.

Vikram Subba (13), Tsholingkhar Primary School, Tserang:
Jeg var hjemme og så på TV med familien. Da vi merket skjelvet krøp vi under bordet, det har jeg lært på skolen. Søsteren min gråt fordi hun var redd. Jeg er medlem av søk og redningsarbeidsgruppen på skolen. Vennene mine var ute og spilte fotball.

Redd Barnas arbeid med katastrofeforebygging.

There is no such thing as a 'natural' disaster, only natural hazards.

Foto: Redd Barna/Guro Sørnes Kjerschow
Chandrika Neopaney er medlem av førstehjelpsteamet på skolen, og syns det er godt å vite hva man skal gjøre når katastrofer inntreffer.

Katastrofeforebygging har som mål å redusere skadeeffekten av naturhendelser som jordskjelv, flom, tørke, sykloner etc. Værrelaterte naturhendelser blir forsterket og endret av klimaendringene, og klimaendringstilpasninger er derfor del av katastrofeforebyggingsarbeidet.

Humanitære katastrofer er ofte resultat av naturhendelser. Hvor alvorlig en katastrofe blir, avhenger av hvor stor virkning hendelsen har på samfunnet og miljøet. Omfanget av virkningen avhenger igjen av de valgene vi gjør for våre liv og for vårt miljø. Disse valgene er knyttet til hvordan vi dyrker maten, hvor og hvordan vi bygger våre hjem, hva slags styresett vi har, hvordan våre økonomiske systemer fungerer, og til og med hva vi lærer på skolen. Enhver beslutning og handling gjør oss mer sårbare for katastrofer - eller mer motstandsdyktige mot dem.

Katastrofeforebygging reduserer risikoen for katastrofer gjennom systematisk arbeid med å analysere og redusere årsaksfaktorene til katastrofer. Redusere eksponering for naturhendelser, minske sårbarheten til mennesker og eiendom, klok forvaltning av grunn og miljø, og bedre beredskap for naturhendelser er alle eksempler på forebygging. Katastrofeforebygging er også en del av en bærekraftig utvikling. For at utviklingsaktiviteter skal være bærekraftige må de også redusere risikoen for katastrofer.

Skolebarn spesielt sårbare

Skolebarn er spesielt sårbare for jordskjelv, fordi skolebygninger i mange land er i svært dårlig forfatning. De mangler dessuten gode rømningsveier, har overfylte klasserom og elevene mangler kunnskap om hva de bør gjøre i tilfelle jordskjelv. Et tragisk eksempel er jordskjelvet i Sichuan provinsen i Kina i mandag 12. mai 2008, hvor minst 7000 skolebygninger kollapset på grunn av dårlige konstruksjoner. Barn ble begravd levende og tusenvis måtte bøte med livet.

Redd Barna Norge jobber med katastrofeforebygging i flere land med spesielt fokus på utdanningssektoren. Katastrofeforebyggingen i skoler foregår på tre områder: konstruksjon og bygningsmasse, beredskapsplanlegging og øvelser, og kunnskap om naturhendelsene integrert i pensum.

Om ECHO

EU-kommisjonens avdeling for humanitær bistand (ECHO) er en av verdens største donorer for humanitære nødhjelpsoperasjoner. Mandatet omfatter ikke bare finansiering av katastrofehjelp, men også katastrofeberedskap, spesielt på lokalt nivå. Programmet for katastrofeberedskap (DIPECHO) gir assistanse til sårbare mennesker som bor i de mest katastrofeutsatte regionene i verden i å redusere virkningen av naturkatastrofer på deres liv og levekår.