Foto: Illustrasjonsfoto. Redd Barna/Rebecca Shirin Jafari
I Verdal har barnehagene og barnevernet utviklet en samarbeidsmodell. Barnevernet har kommet ut av kontorene sine og møtt de ansatte i barnehagene. På den måten blir det lettere for etatene å ta kontakt med hverandre når de er bekymret for et barn.

- Barnets beste må stå i sentrum. Fagmiljøene bør ikke sitte på hver sin tue og lure på hva de andre etatene gjør, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

I rapporten

"WAF.Presentation.Web.WAFTagEDoc" does not implement interface WAFTagProvider.
, utført av NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, trekkes Verdal frem som en kommune hvor barnehagene og barnevernet har utviklet en god samarbeidsmodell. Det hele startet i 2006 på grunn av stor frustrasjon blant styrerne i kommunens barnehager. De opplevde at det ble flere og flere vanskelige saker, der barnets omsorgsituasjon og utvikling var en bekymring. Samarbeidet mellom barnehagene og barneverntjenesten fungerte dårlig, og det var lite eller ingen definerte rammer for samarbeid.

Forpliktende samarbeid

I Verdal ble det lagt en plan for tverrfaglig forebyggende satsning på barn, og skissert mange tiltak for å nå målene i planen. Tiltakene som ble satt i system var blant annet:
- Nettverksarbeid mellom barnehagene
- Kurs for barnehageansatte
- En egen arbeidsperm om barnehage og barnevern
- Forsterket barnehage
- Møter med barnevernet i barnehagene

- Barnevernskontoret i Verdal jobbet masse med arbeidsformene sine, og kom ut av kontorene. Møtene mellom barnehagene og barnevernet var med på å bryte ned mytene de hadde om hverandre. Flere sa at de opplevde det tverrfaglige samarbeidet som spennende, og at det ble lettere å ta kontakt med den andre etaten i ettertid, sier Raanes.

Rapporten om barnehager og barnevern er finansiert Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, gjennom Redd Barna. Samarbeidet mellom barnehage og barnevern i Verdal var også forankret hos politikerne i kommunen.

- Når det blir politisk forankret, settes det også av penger til å kurse de ansatte og ressurser til å forebygge omsorgssvikt, vold og overgrep. På denne måten redder vi barn. Jeg ble inspirert av hvordan Verdal de siste årene har fått til et forpliktende samarbeid mellom politikere, barnehage og barnevern, sier Raanes.

Foto: Illustrasjonsfoto. Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Barnehagen kan ikke løse situasjonen i et barns hjem alene. I Trondheim melder barnehager langt oftere fra enn i andre deler av landet. Redd Barna mener dette er en positiv utvikling, og håper resten av landet vil følge etter.

Barnehager i Trondheim melder fra oftere

Det er ikke bare Verdal i Midt-Norge som har forbedret rutinene for samarbeid mellom barnevern og barnehage. Barnevernet i Trondheim har hatt en markant økning i antall bekymringsmeldinger. Hver femte bekymringsmelding barnevernet i Trondheim mottar, kommer fra barnehager. Det er en betydelig større andel enn i sammenlignbare byer. Redd Barna har lenge jobbet for å få barnehagene til å melde fra oftere. Janne Raanes tror det er positivt for barn i Trondheim at antall bekymringsmeldinger fra barnehager har økt. Hun tror det skyldes bedre oppsøkende arbeid, og ikke flere tilfeller. Samtidig etterlyser hun et bredere engasjement nasjonalt. Landsgjennomsnittet ligger på fem prosent.

– Om man ser på statistikken, så er ikke barnehagene flinke nok. Tallene betyr ikke at de ikke bryr seg, men at de isteden forsøker andre løsninger som ikke innebærer å melde fra. Dette er dramatisk, fordi barnehagen ikke alene kan løse situasjonen i et hjem. Faren for dette er at barnet forblir i en uholdbar situasjon, der vold eller omsorgssvikt vedvarer. Da trenger man kompenserende tiltak, sier Raanes.

Foto: Illustrasjonsfoto. Redd Barna/Rebecca Shirin Jafari
I Trondheim har det de siste årene vært økt fokus mot de yngste barna, og kommunen har satset på mer kursing og bedre kompetanse. I tillegg har fagmiljøet i Trondheim utført to store forskningsprosjekter om små barns rett til beskyttelse, med støtte fra Redd Barna.

Økt fokus på de yngste barna

Ifølge fagleder Anniken Lund Gjøstøl hos Barnevernet i Midtbyen, er det langt fra tilfeldig at barnehagene i Trondheim melder i så mye større grad.

 – Det har de siste årene vært økt fokus mot de yngste barna, og kommunen har satset på mer kursing og bedre kompetanse. Jeg opplever at barnehagene er blitt flinkere. De sier ifra på et mye tidligere stadium, og tar kontakt umiddelbart, i stedet for å vente og se. Det betyr at også vi kan bistå mye tidligere, sier Gjøstøl til Adresseavisen.

«Barnehagen som barneverntiltak» er det andre store prosjektet om små barns rett til beskyttelse som utført av det solide fagmiljøet i Trondheim, med støtte fra Redd Barna.
- De forsker tett på barns virkelighet, og forskningen brukes direkte til å forbedre barns hverdag, sier Raanes.
Prosjektet har kommet frem til faktorer som bedrer samarbeidet mellom foreldre, barnehage og barneverntjeneste:
• Fellesskaps – og helhetstanke med fokus på barns beste.
• Tillit til hverandre, kjenne hverandre, oppleve trygghet i samarbeidet.
• God og gjensidig informasjon om hverandres arbeidsfelt, spesielle ansvar og kompetanse.
• Kjenne og respektere hverandres fagområder og kompetanse.
• Faste kontaktpersoner som samarbeider.
• Strukturer som fremmer gode samarbeid.
• Samarbeidsforum – med fastlagte og tilstrekkelige antall møter.
• Tilstrekkelig tid til å samarbeide- god samhandling krever tid.
• Samarbeid må forankres på ledelsesnivå.
• Det tilrettelegges for kompetanseutvikling og avsettes tilstrekkelige ressurser.
• Hver og en må starte med selv og reflektere over hva som er deres bidrag inn i samarbeidet.