Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
Meraj er 13 år og jobber fra tidlig om morgenen til sen ettermiddag. To timer midt på dagen får han fri for å følge undervisning.

15-20 barn sitter på gulvet langs veggen i klasserommet og lytter stille til læreren. Noen glipper litt med øynene, andre gjesper. De er så trette, så trette, men følger likevel nøye med i undervisningen.

Lange arbeidsdager

- Jeg jobber alle dager i uka, unntatt fredag, fra tidlig om morgenen til halv seks om kvelden, forteller Meraj (13). To timer midt på dagen får han fri for å gå til et av Redd Barnas fire sentre for barn som jobber på gata. Da er han gjerne med på undervisningen som barna har tilbud om tre ganger daglig.

Mazar-e-Sharif er en av Afghanistans største byer med cirka 350 000 innbyggere. Ti tusen barn jobber på gata her, og av dem kommer 7-800 barn ukentlig til et av Redd Barnas fire sentre. Barna er mellom 8 og 18 år gamle og de fleste jobber, mens noen er internflyktninger som driver rundt uten å ha hverken skole eller jobb. På sentrene får de undervisning, helsesjekk og hjelp med ulike hverdagsproblem. De trenger ikke skoleuniform, noe som ellers er obligatorisk i Afghanistan, og de får gratis skolemateriell.

- Målet er å få barna over i vanlig skole, og få dem bort fra de lange og farlige arbeidsdagene på gata, forteller Muhammad Akbar Qati, som jobber for Redd Barna i Mazar-e-Sharif med beskyttelse av barn.

Sentrene gir også eldre ungdom uten skolegang kurs i praktiske ferdigheter som sykkelreparasjon, elektronikk, rørlegging, skreddersøm og broderi. I tillegg kan både barn og ungdom være med i ulike grupper der de lærer blant annet om medier og hvordan de kan drive lokalradio, og hvordan de kan øke forståelsen for barns rettigheter.

Savner skolen

Foto: Redd Barna/Luca Kleve-Ruud
7-8000 barn deltar ukentlig på undervisning i Redd Barnas sentre i Mazar-e-Sharif.

En ansatt ved hvert senter driver oppsøkende virksomhet overfor arbeidsplasser der mindreårige jobber. Her snakker de både med arbeidsgivere og de unge arbeidstakerne, og tilbyr barna å få del i aktivitetene ved sentrene. Barna (noen så unge som åtte år) vil gjerne dette, og mange arbeidsgivere er også positive til å gi dem fri noen timer midt på dagen.

Det var slik Meraj kom til Redd Barna-senteret med det vakre navnet ”Kashana”, som på norsk betyr ”trygt rede” (safe nest)
- Jeg liker meg her. Lærerne er snille, og verken slår elevene eller skriker til oss. Jeg måtte slutte på skolen for tre år siden da familien min flyttet fra landsbygda til Mazar. Far døde, og det var ikke arbeid å få for storebrødrene mine. Så da flyttet hele familien hit. Jeg har savnet skolen, og det er fint å få en ny mulighet her på senteret.

Skadelig arbeid

Brødrene hans har fått jobber med å vaske hus og lage murstein, mens Meraj jobber på et lite gateverksted. I tillegg til å vaske rør og gjøre forefallende arbeid, sveiser han jern. Han beskriver arbeidsforhold som kan være både farlige og skadelige.

- Det er ikke morsomt, for det er vondt for øynene å sveise uten ordentlig beskyttelse. Jeg får bruke noen glassbriller, men det gjør likevel vondt i øynene fordi brillene ikke er gode nok. Det er som om øynene brenner.
Meraj jobber fra morgen til kveld, fem til seks dager i uka. Dette tjener han til sammen 15 kroner (2 dollar) i uka på.

- Jeg gir nesten alle pengene til mor, for hun trenger dem for å kjøpe mat. Men jeg pleier å kjøpe en iskrem til meg selv når jeg får lønn, sier trettenåringen litt beskjemmet. Så legger han til: - Jeg prøver å arbeide så mye som mulig, slik at jeg skal tjene penger til familien. Men av og til spiller jeg fotball sammen med vennene mine.

Deprimerte

Khatere Seifi er barnelege ved de fire sentrene, og tar seg av mange ulike helseproblemer som gatebarna sliter med. Om sommeren kan det være diaré, tyfus og uttørking, og om vinteren sykdommer som lungebetennelse, sår og frostskader.

En del barn får brokk og ryggskader på grunn av tunge løft og hardt arbeid. Barna blir dessuten utsatt for overgrep og trakassering på gata, ikke minst fra politiet som til tider jager dem, slår dem og tar tingene som de prøver å selge.
- Alt dette er alvorlig nok, sier dr. Saifi mens hun undersøker arrene i Merajs ansikt. Hun slår fort fast at de ikke skyldes sprut fra sveisingen, men er arr etter infiserte insektstikk.

- Det som bekymrer meg mest, er at barna som jobber på gata er så triste og slitne. Mange er deprimerte fordi de må forsørge familiene sine, og tenker hele tiden på hvordan de skal klare å tjene nok penger. De prøver å jobbe mye og er alltid trette. De har aldri tid til å være barn: til å leke eller slappe av. Mange jobber ikke bare i uka, men også i helgene. Da farter de rundt, for eksempel på jakt etter søppel som kan selges. De skulle hatt tid til skole, hvile og lek, og dette prøver vi å gi dem ved senteret, sier dr. Saifi.

Bedre enn ingen ting

Meraj vil gjerne vise oss hvor han jobber, og tar oss med til det vesle verkstedet som ligger langs en av de støvete gatene i Mazar, klemt inne mellom mange andre lignende boder. Inne fra verkstedet dukker det opp tre skitne, magre og fillete gutter til på samme alder som Meraj. Arbeidsgiveren nikker oss i møte; ikke uvennlig, men travelt opptatt med å sprøytelakkere en stor jernseng. Han har startet en bensindrevet generator som han ikke vil stanse, og har egentlig ikke tid til å snakke med oss. Men mens Meraj oss viser hva han jobber med, følger arbeidsgiveren nøye med i øyekroken.

En arbeidsgiver som betaler 15 kroner uka til barn som jobber fra morgen til kveld. En utsuger? Merajs arbeidsgiver har et annet syn på saken:

- Disse guttene har gått og slengt i gata og ikke har hatt noe å gjøre. Det er ikke bra for dem. Så jeg har tilbudt dem jobb og opplæring. Jeg lar dem gjøre det letteste arbeidet, og gradvis får de vanskeligere oppgaver. Noen uker tjener jeg ikke noe, mens andre uker har jeg litt å gi dem. De får ikke mye, men det er bedre enn ingen ting. Og de får gå til Redd Barnas senter to timer hver dag, der de kan hvile og gå på skole.
Og Meraj?

- Det er bra å lære noe. Men jeg ville helst gått på skolen hele dagen, sier gutten med et lite smil.