Foto: Ki Price
Barna får med seg at de voksne snakker om hva som har skjedd. Bildene på nett og TV kan gjøre barn triste og redde. Mange barn synes det derfor er fint å kunne være med på minnemarkeringer.

De sterke bildene fra Sverige gjør inntrykk på oss alle. Det kan være vanskelig å sette ord på hva vi føler, og vi kjenner oss maktesløse i møte med slike terrorangrep. Dette gjelder for voksne, og enda mer for barn. Derfor er det viktig at foreldre og andre voksne snakker med barna om terrorangrepet i Stockholm, for å skape trygghet og unngå unødvendig frykt.

Her er Redd Barnas råd for hvordan du kan snakke med barn om terror:

1. Snakk med barna om hva de har sett og hørt

Det er viktig å snakke med barna om hva de har sett og hørt. Bilder og lyd er overalt på nettet, i radio og på TV. Barna får også med seg at de voksne snakker om hva som har skjedd. Bildene på nett og TV kan virke forvirrende og skremmende på barn. Barna som er rundt seks-syv år har en forståelse av at man kan dø. Voldsomme bilder kan gjøre dem utrygge og lei seg. Noen barn forstår ikke at det er de samme bildene som blir vist flere ganger, de tror at angrepene skjer om og om igjen.
Med større barn som selv er interessert i å følge med, så kan foreldrene se nyhetene sammen med dem. Med mindre barn anbefaler vi å se på Supernytt på NRK, som velger ut bilder og vinkling på sine forklaringer til barna. Det er viktig å sette av god tid til å snakke om hva dere ser på nyhetene. Ikke la yngre barn se på nyheter alene.

2. Lytt grundig til barna

Barns forståelse kommer an på deres alder, og om de tidligere har sett og hørt om lignende hendelser. Før du svarer på spørsmål fra barna, bør du ha et godt bilde av hva de forstår, og hva som er bakgrunnen for spørsmålene deres. Snakke med barna og prøv å gi dem en grunnleggende forståelse som passer til alderen de er i. Små barn trenger ikke lange tekniske forklaringer. Kanskje de spør om hva en bombe er, eller hva terror betyr. Prøv å forklare det med enkle ord som små barn skjønner. Si f.eks at selv om noen voksne tror at de har rett til å drepe andre, så gjelder ikke det for alle voksne. Og at dere som foreldre passer på barna.

De større barna og tenåringene har sikkert sett bilder og videoklipp på nettet eller på TV. Snakk med dem om hva de har sett og hørt. Bryt tausheten. Vær ærlig, og husk at det noen ganger er helt OK å si til større barn at du selv heller ikke forstår at noen mennesker kan begå terrorhandlinger. Det er ikke alt vi kan forstå, men vi kan snakke om alt.

3. Gi barna trygghet

Fortell barna at det blir gjort alt for å beskytte de barna og voksne som er direkte berørt av situasjonen. Si til barna at politiet og dere foreldre vil gjøre alt for å beskytte dem hvis noe lignende skjer i Norge.

 4. Vær åpen

Barn opplever ikke det som skjer på samme måte som voksne. Yngre barn er i høy grad avhengig av at voksne tolker og forklarer hendelsene for dem. Større barn og tenåringer kan få informasjon fra ulike kilder, kanskje er ikke alle kildene like troverdige. Selv om tenåringer tilsynelatende har en større forståelsesevne, så trenger også de ekstra oppmerksomhet og hjelp til å forstå hva som skjer. Husk at ikke alle barn blir påvirket av nyhetene. Det betyr ikke at de mangler empati.

5. Gi barna håp

Det er fint både for barn og voksne å få høre at alt kan bli bra igjen. Fortell barna at det finnes mennesker som hjelper og gjør alt de kan for at livet skal bli normalt igjen. Leger og sykepleiere tar seg av de skadede og syke, og politiet gjør en ekstra innsats for at dette ikke skal skje igjen. Mange er ute og reiser eller på ferie i andre land nå. Si at i mange land er det ekstra politi og sikkerhet på flyplassene og ved grensene for å passe på dere.

6. Vis medfølelse

Barn kan få en følelse av kontroll, trygghet og empati ved å støtte eller hjelpe andre. Ved katastrofer og andre voldsomme hendelser i mediene kan det hjelpe at voksne, f. eks sammen med barna, viser sin medfølelse gjennom sosiale medier, eller ved støtte - og minnemarkeringer. De fleste barn synes det er fint å være med på dette.