Foto: Helene Caux
Rundt en million mennesker er på flukt i Elfenbenskysten nå. Halvparten av dem er barn. Mange familier har måttet forlate alt de eier da de flyktet, så behovet for nødhjelp er stort.

Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot Japan og Nord-Afrika er en alvorlig humanitær krise i ferd med å utspille seg i Elfenbenskysten. Der har minst en million mennesker – hvorav halvparten barn – blitt tvunget til å forlate hjemmene sine på grunn av de voldsomme kampene.

Flere hundre er drept i de voldelige opptøyene, som brøt ut etter at president Gbagbo nektet å gi fra seg makten da han tapte valget 31. oktober i fjor.

Vanskelig nødhjelpsarbeid

– Volden øker i Elfenbenskystens største by Abidjan og vest i landet. Hver eneste dag tvinges flere mennesker på flukt. Fordi den voksende uroen gjør det stadig vanskeligere for humanitære organisasjoner som Redd Barna å gi den nødvendige nødhjelpen, konsentrerer vi hjelpearbeidet om områder der behovet for hjelp er stort, men kampene er roligere. Det er her flesteparten av menneskene som har måttet forlate hjemmene sine nå oppholder seg, sier Giuliano Vascotto, som leder Redd Barnas nødhjelpsoperasjon i Elfenbenskysten.

Foto: Helene Caux
Å flykte fra hjemmet sitt for å slippe unna voldelige kamper er en traumatisk, dramatisk opplevelse for barna, som kan skape varige traumer om de ikke får psykososial oppfølging. Redd Barna er ekspert på å gi barn denne støtten gjennom våre barnevennlige områder, der barn kan bearbeide traumene gjennom lek med jevnaldrende under overoppsyn fra voksne.

Hans team jobber nå døgnet rundt for å få ut nødhjelpen til de hardest rammede barna og deres familier.

Sikrer verdighet

I første omgang deler vi ut essensielle husholdningsartikler og hygieniske produkter som familiene ikke har klart å få med seg da de flyktet. Som sovematter, tepper, såpe, håndklær, vaskepulver, plastikkbestikk og tallerkener og bøtter til å vaske opp i. Det er viktig at familiene raskt får ting som gir dem tilbake verdigheten og en viss følelse av normalitet i den tøffe, nye hverdagen.

–. Disse familiene har mistet så mye. Men vi gjør absolutt alt vi kan for å sikre at de beholder verdigheten sin, og at familiene kan holde barna tørre og varme, samt lage sin egen mat, sier Giuliano Vascotto.