Foto: Lisbeth Michelsen
Rapporten viser at barns rettigheter brytes i Norge. Behandlingen av fattige barn, funksjonshemmede barn, barn som søker asyl og barn utsatt for vold og overgrep er kritikkverdig.

I år er det 25 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling, i 1989. Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991. Land som har sluttet seg til konvensjonen må hvert femte år rapportere til FNs barnekomité om sin egen oppfølging av rettighetene i konvensjonen. Etter hver rapporteringsrunde kommer barnekomiteen med merknader og anbefalinger på forbedringspunkter.
Norge har rapportert og fått tilbakemeldinger fra FNs barnekomité fire ganger de siste 20 årene, men har det ført til at barn har fått styrket sine rettigheter, og tar myndighetene merknadene på alvor?

Barns rettigheter brytes

Redd Barna har kartlagt norske myndigheters oppfølging av merknadene  fra den første rapporteringen i 1994, til den siste rapporteringen i 2008. Kartleggingen har blitt gjennomført av Kirsten Kolstad Kvalø, som har sett på relevante lovendringer, forskning, statistikk, informasjon fra brukerorganisasjoner og annen informasjon som dokumenterer gjennomføringen av barnekonvensjonens forpliktelser i Norge.
- Det har vært en jungel av informasjon. Jeg måtte se forbi handlingsplaner og alle positive lovnader, og se hva myndighetene virkelig følger opp. Det er veldig få merknader som staten ikke er enig i, men likevel klarer de ikke å omsette disse i praktisk politikk, sier Kvalø.

Rapporten viser at barns rettigheter brytes i Norge. Det er særlig barn som lever i fattigdom, barn med funksjonshemninger og barn som kommer til Norge som asylsøkere som behandles kritikkverdig. Det blir også gjort for lite for å forebygge vold og overgrep mot barn.
- Norge har de beste forutsetninger for å etterleve forpliktelsene vi har i barnekonvensjonen, men i 20 år har Norge hatt kritikkverdige forhold vi ikke har gjort noe med. Vi har en lang vei å gå før vi kan si at alle barn i Norge får sine rettigheter oppfylt, spesielt når det gjelder de mest utsatte gruppene av barn, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Foto: Redd Barna/Lisbeth Michelsen
Norge har styrket barns rettigheter på flere områder. Myndighetene har fulgt FNs anbefalinger ved å gjøre barnekonvensjonen til en del av norsk lov, og ved å opprette barnehus.

Positive endringer

Norge leverer godt på mange områder. Det er særlig på to områder regjeringen har innfridd og løftet barnerettighetene, og fulgt konkrete merknader. Norge har inkorporert barnekonvensjonen i norsk lov etter anbefalinger fra FNs barnekomité.

Det andre området er barnehusene. Barnekomiteen har i flere merknader vært opptatt av at barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep må sikres hjelp og behandling, og sakene må følges opp i rettsapparatet. En stor og viktig positiv endring for å ivareta dette, har vært opprettelsen av til sammen ti barnehus i Norge frem til i dag.

- Vi har nå sørget for tiltak som skal rette opp skadene barn får etter vold og overgrep. Men vi får fortsatt kritikk for å ikke forebygge godt nok. Vi må gripe inn tidligere, og hindre at barn blir utsatt for vold og overgrep. Vi må styrke kompetansen hos helsesøstre, førskolelærere og lærere, sier Raanes.

I år deler Norge ut Nobels fredspris til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, som begge kjemper for barns rettigheter. Norge regner seg som et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter
- Norge har det juridiske om barns rettigheter på plass, men mangler politisk vilje til å etterleve lovverket. Norge kan ikke slå seg til ro så lenge det finnes mange barn som forskjellsbehandles i landet vårt. Vi har alle forutsetninger for å virkelig være best i klassen hva gjelder å innfri barns rettigheter, sier Raanes.

Foto: Redd Barna/Lisbeth Michelsen
Norge har gjentatte ganger fått kritikk for at kommunene har ulike tilbud til barn og unge, og for måten vi behandler barn som søker asyl på.

Gjentatt kritikk

Kirsten Kolstad Kvalø sier at det er særlig to felt hvor norske myndigheter klart ikke vil ta til seg kritikken fra FNs barnekomité. Det gjelder ulikhet i kommunene, og asylsøkende barn. Barnekomiteen har gjentatte ganger kommentert det kommunale selvstyret i Norge, og vært bekymret for hvordan tjenestetilbudet for barn og unge varierer mellom kommunene. Myndighetene ser ikke ut til å dele barnekomiteens bekymring.
Rettighetene til barn som søker asyl i Norge har vært tema for mange kommentarer fra FNs barnekomité i alle år. Det er samtidig ett av de områdene hvor det har vært lavest vilje hos myndighetene til å etterkomme merknadene fra FNs barnekomité. Dette gjelder særlig i forhold til omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette har Norge fått kritikk for hver gang.

- Dette er noe norske myndigheter enkelt kunne gjort noe med, hvis de hadde ønsket det. FNs barnekomite setter en høy standard for barns rettigheter. Vi bør være forsiktig med å si at komiteen tar feil, og at vi ikke lar oss styre av internasjonale konvensjoner, sier Kvalø.

Les rapporten "20 år med merknader fra FNs barnekomité - hva har skjedd?"