Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
Det er stort alderssprang i klassen til Vannak. Han er en av de eldste i sin klasse. Ingen har gått på skole før, så alle starter på samme nivå uavhengig av alder.

Vannak bor helt i syd i Koh Kong-provinsen i Kambodsja, på grensen til Thailand i sørvest. Her har Redd Barna jobbet for å få på plass en barneskole for barna som bor uttilgjengelig på de mange små øyene utenfor storbyene.

Tre av de mindre øyene huser 88 familier. Foreløpig går 47 barn på den vesle skolen Prek Angkung.

Utdanning på annet språk

 – Hovedutfordringen min som lærer på denne øya er at halvparten av barna ikke snakker det offisielle språket khmer. De snakker thai. Dette fordi øyene her grenser til Thailand, og det har i mange år vært mer naturlig å selge fisk og andre varer, over grensen. Mange av mine elever snakker bare thai, selv om de er kambodsjanere, sier lærerinnen til Vannak.

For Vannak er ikke språket den største utfordringen.

Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
Det er ikke alle barna på øyene som har båt. Fordi Vannak kommer fra en fiskerfamilie, har han fått oppgaven å være skolebåt til og fra skolen. Her sammen med noen medelever og lærerinnen Anna.

 – Moren min flyttet ut til øyene fra Phnom Penh, så jeg snakker khmer sammen med henne. Til vanlig snakker jeg thai med de andre ungene. Vi snakket alle mer thai før skolen vår kom. Nå foregår undervisning på khmer. Jeg tror mange sliter med å skjønne hva lærerinnen vår sier. Jeg skjønner i hvert fall det meste, sier Vannak.

– Jeg har jo måtte lære meg thai, men kan ikke snakke flytende. Det er frustrerende. Halvparten av klassen min skjønner ikke hva jeg sier, men de kommer til skolen selv om. Jeg prøver å legge opp undervisning min slik at de ulike nivåene i klassen min blir stimulert. I begynnelsen var jeg veldig frustrert, sier en tydelig engasjert lærerinne.

Uvannlig skolevei

– Jeg bor på en annen øy en der skolen min ligger, så i regntiden er det veldig vanskelig å komme seg til skolen. På det verste i fjor, var det ikke noe skole. Min båt er ikke kraftig nok til å tåle hardt vær, sier Vannak.

Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
– Hovedutfordringen min som lærer på denne øya er at halvparten av barna ikke snakker det offisielle språket Khmer. De snakker thai, sier lærerinnen til Vannak. Selv om ungene ikke forstår alt møter de opp hver dag. Hun har selv funnet måter å inkludere alle i undervisningen.

Det er ikke alle barna som har båt, så som regel henter Vannak flere av ungene i klassen sin og bringer dem til skolen.

– Etter skolen kjører jeg de andre hjem. Også lærerinnen. Så drar jeg hjem, spiser litt mat, skifter og drar ut sammen med fetteren min eller far og setter ut teinene våre. Det pleier å ta noen timer. Litt avhengig av vær og om vi setter teinen nærme hjemme eller på andre siden av øya. Etter dette er det lekser som står for tur, sier Vannak.

Kun to år på skolen

Alle barna i området har fått tilbud om å gå på skolen i to år, uavhengig av hvor gamle de er. I klassen til Vannak er 40 prosent av elevene mellom seks og ti år, 40 prosent er mellom 11 og 15 år og 20 prosent er eldre enn 15 år.
 
Vannak startet på skolen som fjortenåring.  Men han håper at skolen er springbrettet inn i en annen hverdag.

Vannak setter ut teiner hver eneste dag etter skolen. Fetteren hans (9) går ikke på skolen enda, men hjelper foreløpig til hjemme med de daglige gjøremålene.

 – Jeg har veldig lyst til å bli sykepleier, men jeg vet ikke enda hvordan jeg skal bli
det, sier Vannek mens han drar inn fiskegarnet i Koh Kong i Kambodsja.

Han skjønner at han kanskje må ha litt mer en to år på skolen for å bli sykepleier.

– Dessverre blir jeg nok sikkert værende her å fiske. Jeg har ikke lyst til å dra langt av gårde. Vi for se, sier Vannak mens han trekker litt matt på smilebåndet. Vannak er den eneste i familien som kan lese og skrive.

Redd Barna i Kambodsja jobber sammen med lokale myndigheter i Koh Kong for å utvide skoletilbudet på øyene.