«En trist, mørk natt, en natt uten måne, mens jeg holdt på å forberede et måltid sammen med familien min gikk plutselig strømmen. Et sekund etter ble det lyst. Ikke fra månen men fra en eksplosjon. Så ble det helt mørkt, og vi hørt skrik. Deretter enda en eksplosjon og skrikingen ble høyere og høyere. Det var død rundt oss, over alt, og vi ventet på at det var vår tur. Min lillebror begynte å gråte.»

Slik begynner historien til 17 år gamle Walaa om hvordan hun husker begynnelsen på krigen som begynte i hjemlandet hennes for 1000 dager siden.

Walaa er en av de over 1,1 millioner barna som har blitt tvunget på flukt sammen med familien sin, siden krigen i Syria startet rundt 15. mars 2011.

I dag bor Walaa i Amman i Jordan.  Sammen med flere andre barn forteller hun her om hvordan de opplevde flukten fra Syria, og hvilke ønsker de har for framtiden.

(PS. Alle navn er endret av hensyn til barnas sikkerhet). 

Første dag i 1. klasse

Aya (7) har sett mer grusomt enn noen 7-åring bør se, siden hun flyktet fra Syria for 1,5 år siden. Hun har sett faren blitt drept foran øynene sine, av en snikskytter, og moren bli såret i det samme angrepet. Selv reddet hun livet å spille død når angriperne sjekket dem etterpå.

I dag bor Aya i Irbid i Jordan, på grensen til Syria. Etter ett års tapt skolegang begynner hun nå på offentlig skole i Jordan.

– Alle barn bør gå på skole. Men jeg har aldri gått på skole. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det er fordi mamma ikke har penger. Barn som går på skole lærer å lese og skrive i bøker. Jeg vil også lære å lese og skrive. I morgen er førsteklasse. Jeg skal gå sammen med nabojenta. Mamma vil være med i morgen, men så må vi være der alene, forteller Aya.

Se intervju med Aya her:

Får støtte til skolegang

Bisan (12) flyktet fra Syria til Jordan i fjor høst. Hun bor nå sammen med sine to foreldre og fire yngre søsken i en liten leilighet i Amman. Bisan og faren hennes ble skutt i Syria, men overlevde.

Bisan går nå på skole sammen med noen av søsknene på et av Redd Barnas trygge lekeområder i Amman. Familien får økonomisk støtte av Redd Barna og ECHO (European Commission's Humanitarian Aid and Civil Protection department).

– Jeg så hva som skjedde med to jenter som sto ved siden av meg. Jeg hadde så vondt, og var redd for å miste beinet, slik de to jentene ved siden av meg. Her får jeg i hvert fall  utdanning og trygghet, sier Bisan.

– Savner vennene mine

Ibrahim (14) bor i en liten leilighet i Irbid i Jordan. Han har til sammen seks søsken, to av dem i Syria og en de ikke vet hvor er. Familien måtte flykte til fots etter at far og bror hadde vært i fengsel. Han kjenner ingen der han bor nå og går ikke ut for å leke.

– Vi er ikke begeistret for å være her. Vi har veldig lite plass, og kan nesten ikke puste. Jeg holder meg innendørs med søsknene mine hele tiden. I Syria kunne jeg bevege meg utendørs, her går jeg meg bare vill. Jeg har ingen venner, sier Ibrahim.

Og legger til:
– Hvis jeg kunne endre noe med livet mitt i framtiden ville det vært å ha noen venner. Noen  som jeg kunne gått ut og lekt med.

Se video av Ibrahim her.

Vil tenke på framtiden

Omar (18) forteller om hvordan det var da de kom til flyktningleiren Za’atari i Jordan.

– Jeg kunne i forstå at jeg faktisk skulle bo i en flyktningleir. Ikke jeg. Nå får vi øve oss på å tenke slik at vi greier å slutte bare å tenke på fortiden, men også på framtiden, forteller Omar.

Omar deltar på Redd Barnas aktivitetssenter, sammen med 200 andre barn og unge, for å treffe venner og få gå på skole.

Se video av Omar her:

 

The European Commission’s Humanitarian Aid and Civil Protection Department (ECHO) har finansiert arbeidet med intervjuer og video- og fotoopptak.