1. Barn har rettigheter

Norge er forpliktet til å sette barnekonvensjonen ut i live. I konvensjonen heter de blant annet at handlinger som angår barn, først og fremst skal ta hensyn til barnets beste.

2. Norge har forpliktelser ovenfor nordmenn i utlandet, særlig barn

I stortingsmeldingen om bistand til nordmenn i utlandet heter det at hjelp skal prioriteres til norske mindreårige, når norske menn, kvinner eller barn opplever menneskerettighetsbrudd, eller når liv og helse står i fare.

3. Arvesynden er avviklet i Norge

Barn skal ikke betale prisen for foreldrenes dårlige valg. I barnekonvensjonen står det at ingen barn skal diskrimineres, dette gjelder uansett hvem foreldrene er, og hva de har gjort.

4. Når norske foreldre ikke kan ta vare på barna sine, skal samfunnet trå til

I barnekonvensjonen står det at dersom foreldre ikke kan ta vare på barna, har de særlig rett på beskyttelse og omsorg. I Norge har vi et barnevern som kan vurderes hva slags familiesituasjon og omsorgsløsninger som er til barnets beste. Samtidig kan barna her fortsatt ha en relasjon til sin mor. Barneombudet har selv uttalt at Norge har lang erfaring med å ta vare på barn av foreldre som har gjort kriminelle handlinger.

5. Situasjonen i Al-Hol leiren er farlig

Det er bare et spørsmål om tid før et norsk barn dør i leiren. Det er mangel på absolutt alt, og dødstallene stiger. Ifølge barnekonvensjonen plikter staten å sørge for at norske barn overlever og får utvikle seg.

6. Man hverken kan eller bør skille barna fra mødrene

I barnekonvensjonen står det at barn ikke skal skilles fra foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. I dette tilfellet er det best for barnet om mor blir med til Norge. Barna har allerede opplevd ubeskrivelige traumer, å bli fratatt sin eneste omsorgsperson vil være å påføre barna nok et traume. Barneombudet har også sagt at Norge ikke kan skille barna fra mødrene.

7. FN ber om det

En rekke FN organ har bedt land om å hente hjem borgere som har vært tilknyttet IS. For eksempel ber Unicef land om å hente hjem egne borgere, dette gjelder både mødre og barn. Det nevnes en rekke argumenter, for eksempel sier Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, at å la være å hente dem hjem vil gi næring til misnøye og hevntanker.  

8. Kurdiske selvstyremyndigheter både vil og kan

Samfunnene som har betalt den aller tyngste prisen for IS-krigen er borgere i Syria, Irak og områdene under kurdiske selvstyremyndigheter. De har enormt mye å ta tak i og å bygge opp igjen. De ber andre land hente hjem sine borgere, voksne og barn, både for å lette på trykket, og fordi det er rett og rimelig.

Kurdiske selvstyremyndigheter administrerer Al-Hol og kontrollerer området leiren ligger i. De både vil og kan hente ut norske mødre og barn, dersom Norge ber om det.

9. Mødrene må straffeforfølges

I Norge har man et rettssystem som kan straffeforfølge mødrene. Dette vil ikke skje der de er nå. Det vil ta lang tid å etablere en eventuell domstol, og om og når det skjer, vil de norske mødrene havne langt nede på lista. I mellomtiden er barna deres enten døde eller ikke lenger barn. For å kunne garantere at de faktisk stilles til ansvar må de hentes til Norge.

10. Vi må unngå videre radikalisering

Livet i Al-Hol leiren er frustrerende. Mennesker som har vært aktive i IS lever tett i tett med andre uten utsikter til en fremtid. Å vokse opp under slike omstendigheter avler misnøye og gir grobunn for videre radikalisering, det tjener hverken barna eller oss som verdenssamfunn. I Norge kan man jobbe mye mer effektivt med avradikalisering.

Signer underskriftskampanjen nå!