Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Zardana går i sjette klasse på Redd Barnas alternative skole i huset til en nabo i landsbyen der hun bor. Drømmen er å få høyere utdanning.

I tre tiår var skolene i Uruzgun stengt. Barna hadde overhodet ikke tilgang til utdanning. Noen gutter fikk uformell undervisning hos mullaer, som i tillegg til religion, lærte dem enkel skriving og lesing. Jenter hadde stort sett ikke denne muligheten. Mange lokalsamfunn oppfatter det fremdeles som upassende for jenter å gå på skolen.  

Derfor går ikke Zardana på en vanlig skole. Hun får undervisning hjemme i huset til en nabo gjennom Redd Barnas alternative utdanningsopplegg.

– Min store drøm var å lære hvordan man leser, skriver og teller, men jeg ante ikke hvordan man gjorde noe av det. En gang spurte jeg de to storesøstrene mine, som begge har gått tre år på skolen for lenge siden, å hjelpe meg med lesing og skriving. Men de hadde glemt alt de lærte på skolen, forteller Zardana.

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
I dette huset – trygt plassert bak en høy leirvegg i et hus som eies av en nabo – går Zardana og 24 andre jenter og gutter fra landsbyen hennes på skole.

Trygg skole i landsbyen

For drøyt tre år siden kom noen nabojenter med den gledelige meldingen om at Redd Barna skulle etablere en klasse for jenter i landsbyen. Dette er et spesialtilpasset utdanningsprogram der elevene lærer to års skolepensum i løpet av ett kalenderår. 

– Faren min tillot at jeg begynte på skolen. Jeg er kjempeheldig, for skolen er nær der jeg bor, så det er trygt for meg å gå dit. Foreldrene mine er også fornøyde, for pappa kjenner læreren vår; han er også fra landsbyen her, sier Zardana.

Undervisningen foregår i et mursteinshus som ligger omgitt av grønne trær bak en høy leirvegg midt i landsbyen. Huset eies av en mann som bor i landsbyen. I likhet med i andre steder i Afghanistan, støtter hele lokalsamfunnet opp om utdanningsprosjektet til Redd Barna.

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
– Nå vil jeg spørre pappa om jeg kan reise til onkels hus i Kabul og fortsette utdanningen min der. For her i Uruzgan går ikke jenter på skolen, sier Zardana.

Livsviktige kunnskaper

Skoletilbudet er helt gratis – familien til Zardana trenger ikke å betale for skrivebøker, penner eller noe som helst. Det er en forutsetning for at hun skal kunne gå på skolen.

– I begynnelsen var jeg skuffet over skolen. Jeg skjønte ingenting av undervisningen. Jeg kunne ikke engang skrive navnet mitt. Når læreren spurte meg om noe i timen, ble jeg veldig sjenert og greide ikke å si ett eneste ord, så klassekameratene min lo av meg. Men gradvis lærte jeg å lese og skrive, sier Zardana.

Nå trives hun godt på skolen og lærer raskt nye ting. Ikke synes hun det er flaut å snakke høyt i timen heller. Barns rettigheter er en viktig del av pensum, og læreren har fått opplæring i pedagogikk og barnevennlige undervisningsmetoder av Redd Barnas utdanningseksperter. I tillegg til å lese, skrive og regne, lærer Zardana og de 24 andre elevene i klassen livsviktige ting som å vaske hendene med såpe før de spiser. 

– Jeg vet at dette er den siste klassen jeg kan gå her, opplegget går bare til sjuende klasse. Nå vil jeg spørre pappa om jeg kan reise til onkels hus i Kabul og fortsette utdanningen min der. For her i Uruzgan går ikke jenter på skolen, sier Zardana.

Foto: Redd Barna/Mats Lignell
Fordi innbyggerne i landsbyen er involvert i skoleprosjektet til Redd Barna, fordi skolen ligger trygt midt i landsbyen og fordi de kjenner og stoler på læreren, støtter nå hele lokalsamfunnet opp om at barna i landsbyen trenger skolegang – også jentene.