Statsbudsjettet 2026: Norge sender regningen til verdens fattigste

En fjerdedel av årets bistandsbudsjett går til sivilstøtte til Ukraina. Det er ingen tvil om at de trenger vår støtte, men vi kan ikke akseptere at barn i andre konflikter må betale regningen for krigen i Europa. Når Norge i tillegg har tjent enorme summer på krigen er det både gjerrig og flaut å ikke bruke noe av denne pengesekken.  

Krigen i Ukraina har gitt oss enorme ekstrainntekter som kunne vært brukt til å dekke støtten til landet. For Redd Barna er det derfor uforståelig at midlene tas fra penger som burde gå til utdanning og helsehjelp for verdens mest sårbare barn.

Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna

Regjeringen gir den militære støtten til Ukraina friske midler, men ikke den sivile støtten. Vi krever at også denne støtten skal komme på toppen av bistandsbudsjettet, det har Norge råd til.  

Kuttene rammer bredt

En omprioritering kan høres teknisk og ufarlig ut, men bak tallene finnes det barn som mister skolegangen sin, dør av sult eller står i fare for å bli rekruttert til væpnede konflikter. Kuttene det utgjør rammer bredt og hardt, blant annet på humanitær bistand, utdanning, regionbevilgning, klima og til FNs utviklingsarbeid. Bevilgningen til helse står på stedet hvil, tross store behov etter globale bistandskutt. Når vi kutter i bistanden, kutter vi derfor ikke bare i budsjetter. Vi svekker den strukturelle endringen som gjør at land på sikt kan klare seg uten bistand, og som gjør samfunn mer rettferdige og stabile. 

Kuttet i utdanningsbistanden vil bidra til tomme klasserom

Der Norge kan gjøre en forskjell, ifølge pressemeldingen fra Utenriksdepartementet, er på likestilling, skatt og Ukraina. Redd Barna er positive til at regjeringen øker bistanden til målrettede likestillingstiltak og at ulikhet er en prioritering, og særlig støtte til kampen mot korrupsjon, skattesvik og ulovlig kapitalflyt. Vi forventer at disse satsningene ikke bare følges opp med penger, men også tydelig politikk.  

Redd Barna er derimot bekymret for at utviklingsministeren ikke ser utdanning som både en del av kampen mot ulikhet og for likestilling. Kampen for likestilling begynner i klasserommet. Det er der jenter får kunnskap og trygghet og det er i klasserommet mye av seksualitetsundervisningen foregår. Når Norge kutter i utdanningsbistanden med 25 % sammenlignet med i fjor, bidrar vi til tommere klasserom og en mer ustabil verden for alle. Utdanning er ikke bare et verktøy for utvikling – det er et vern mot radikalisering og konflikt.

Urovekkende lite ambisiøs klimasatsing  

Redd Barna mener Norge svikter sitt internasjonale ansvar ved å kutte i klimafinansieringen med over 500 millioner. Vi er bekymret for at klimafinansieringen ikke er tilstrekkelig, og at den går på bekostning av tradisjonell bistand. Norge har et særlig ansvar med vårt økonomiske handlingsrom skapt av klimaødeleggende industri, og vi må bidra langt mer om utviklingsland skal klare å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Her har regjeringen ingen tid å miste.  

Tar fra barna som har minst 

De siste årene har andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier gått ned, mye takket være økningen i barnetrygden. I årets budsjett lar regjeringen barnetrygden være urørt. Det er et kutt for barnefamiliene. I tillegg varsler regjeringen at de vil gjeninnføre den urettferdige praksisen hvor barnetrygden trekkes fra sosialhjelpen for barnefamilier. Dette rammer de som har minst fra før aller mest.  

Når regjeringen lar barnetrygden stå stille, betyr det i praksis et kutt. Verdien svekkes måned for måned, mens barnefamiliene merker dyrtida på kroppen. Det er rett og slett for dårlig at regjeringen ikke tar ansvar selv, men overlater kampen for barnefamiliene til budsjettforhandlingene.

Henriette Westhrin

Ingen reell opptrapping mot vold og overgrep  

Barn har egne rettigheter til beskyttelse mot vold og overgrep. I desember 2023 la regjeringen ved Justisdepartementet frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner: Trygghet for alle for perioden 2024-2028. Vold mot og mellom barn og unge skjer oftere og nærmere enn vi tror, og kan skje på alle arenaer der barn er.  

Kan det egentlig kalles en opptrapping når det ikke følges opp med nye penger?

Henriette Westhrin

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke følger opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep med friske midler i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Planen kom på slutten av 2023 og det ble satt av skarve 8 millioner til å følge opp tiltakene i 2025. I forslag til statsbudsjett for 2026 settes det ikke av noen friske midler til oppfølging av hverken opptrappingsplanen eller voldtektutvalgets anbefalinger. Kan det egentlig kalles en opptrapping når det ikke følges opp med nye penger, spør Westhrin.   

– Særlig skuffende er det å se at regjeringen ikke satser enormt på forebygging av vold og overgrep mot barn, når vi vet at det er en tydelig sammenheng mellom det å bli utsatt for vold i barndommen og ungdomskriminalitet.  

Fortsetter forskjellsbehandlingen av enslige mindreårige asylsøkere

Redd Barna reagerer på at regjeringen ikke benytter muligheten til å rette opp et kjent rettighetsbrudd mot en særlig sårbar gruppe barn – enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. 

– Redd Barna er enormt skuffet over at regjeringen ikke følger opp sitt eget partiprogram og lukker et pågående menneskerettighetsbrudd mot enslige mindreårige i Norge. Alt for lenge har man akseptert en usaklig forskjellsbehandling, hvor enslige mindreårige over 15 år har fått dårligere omsorg enn andre barn, sier Westhrin.  

Antall kvoteflyktninger på et historisk lavt nivå 

Arbeiderpartiregjeringen har i sitt partiprogram skrevet varmt om ordningen for FNs kvoteflyktningssystem, og beskrevet det som den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. De har også sagt at anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger alltid skal være med i vurderingen av Norges mottak.   

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen at Norge skal ta imot 100 kvoteflyktninger. FNs høykommissær for flyktninger ber Norge om å ta imot 5000.  

– Dette er et overraskende bunnivå som vil ramme svært sårbare barn. Når regjeringen kutter i kvoteflyktninger, rammer det voksne og barn som allerede har mistet alt. Dette handler om barn som FN har vurdert som svært sårbare, og som nå møter en stengt dør i Norge. Det er et svik mot barns rett til beskyttelse, sier Westhrin 

Kutter man i kvoten, tvinges flere barn på flukt. Det betyr at flere barn vil måtte ta i bruk utrygge fluktruter og bli utsatt for stor fare.

Henriette Westhrin

Nasjonalt kompetansemiljø på barns medvirkning  

Det er satt av 4,7 millioner til styrking av nasjonalt kompetansemiljø på barns medvirkning hos Bufdir.  

– Barns rett til å bli hørt i hele landet er avhengig av at både voksne og barn har kompetanse på hva god medvirkning innebærer. FN har bedt Norge om å styrke denne kompetansen. Derfor er Redd Barna svært glade for at regjeringen bevilger 4,7 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning, sier Westrin 

Et nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning må være synlig og lett tilgjengelig. Det må være en pådriver for varige endringer, og bidra til at kunnskapen blir praktisk og anvendbar for de som skal bruke den. Kompetansemiljøet må jobbe systematisk på tvers av alle forvaltningsnivåer og sektorer, slik at de som har ansvar for å oppfylle barn og unges rett til medvirkning og innflytelse, får støtte til å gjøre dette på en god måte, i tråd med barnekonvensjonens krav om at barn skal bli hørt.