Kun 1 av 4 unge tror verden kan klare å løse klimakrisen

Barn og unge mener politikerne ikke gjør nok for å løse klimakrisen, ifølge en ny spørreundersøkelse fra Redd Barna og Miljøagentene.

Ei jente med rød jakke står midt i en høy maisåker og ser mot kamera, i Guatemala
Ibsan (12) i familiens maisåker i Guatemala. De bor i et område som er svært preget av tørke, og situasjonen har forverret seg på grunn av klimaendringene. Tørken har forårsaket en matkrise.

Over 1000 barn og unge i alderen 8 til 19 år har svart på klimaundersøkelsen gjennomført av Opinion, på vegne av Redd Barna og Miljøagentene. Der kommer det frem at kun 1 av 4 tror verden vil klare å løse klima- og miljøproblemene vi står overfor.

Pessimismen øker med alder. Blant 16-19 åringene var kun 22 prosent enige i at verden vil løse problemene. Særlig jentene er tvilende.

Hovedfunn fra klimaundersøkelsen:

1 av 4

barn og unge i Norge tror verden vil klare å løse klima- og miljøproblemene vi står overfor

54%

sier de er villige til å forandre på ting i livet sitt for å ta hensyn til klima og miljø

14%

Bare 14% mener at politikerne gjør nok for å ta vare på klimaet

66%

svarer at Norge og andre rike land bør gjøre mer for å hjelpe fattige land med å takle klimaendringene

Ser ikke mulighet til å påvirke politikere

– Vi ser at barn og unge er engasjerte og villige til å strekke seg langt for å løse klimautfordringene. Mange mener at både skolen, venner og familie gjør nok for å ta vare på klimaet, men at det er innsatsen fra myndighetene som mangler, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Håper på et klimaboost
Emanuel Smári Nielsen (15), fra Barnas klimapanel

Kun 14 prosent mener at politikerne gjør nok for å løse klima- og miljøproblemer, og i underkant av 1 av 5 svarer at de har mulighet til å påvirke politikerne i slike saker.

– Det burde være overaskende, men det er jo ikke det. De seneste årenes klimaopprør har vist et sterkt engasjement for klimasaken blant norske barn. De hadde nok forventet raskere handling og konkrete resultater fra politikerne, sier Emanuel Smári Nielsen (15), miljøagent og leder av Barnas klimapanel.

De yngste er mest bekymret

Det er de yngste i alderen 8 til 11 år, som bekymrer seg mest for klima- og miljøproblemene. Men det er ikke deres egen framtid de er mest bekymret for. 2 av 3 svarer at de bekymrer seg mest for framtiden til barn og unge i andre land. 2 av 3 svarer også at Norge og andre rike land bør gjøre mer for å hjelpe fattige land med å takle klimaendringene.

Ifølge rapporten Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement vil Norges rettferdige bidrag være opp mot 65 milliarder kroner i årlige klimatiltak til utviklingsland.

0
milliarder kroner

ville vært Norges rettferdige bidrag i årlige klimatiltak til utviklingsland.

– Norge har lovet opptrapping av klimafinansiering til klimatiltak i utviklingsland, men er fremdeles langt fra å bidra med sin rettmessige andel. De må trappe opp klimafinansieringen i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling med minst 65 milliarder kroner årlig, sier Lange.

Ifølge FN står en milliard barn er i ekstrem fare på grunn av klimaendringene. Redd Barnas rapport Born into the Climate Crisis som kom ut i fjor viser at et barn i Afghanistan vil oppleve 18 ganger flere hetebølger enn en voksen født i 1960. I afrikanske land vil barn leve med fem ganger så hyppig avlingssvikt som en som er født i 1960.

Lederen for Barnas klimapanel mener Norge som oljenasjon har et spesielt ansvar:

– Klimaendringene kommer til å ramme lavinntektsland mest. Dette er urettferdig fordi mesteparten av skylden ligger hos de rike landene. Norge som har tjent seg rike på olje og gass, bør hjelpe de som er hardest rammet og har minst.

Emanuel Smári Nielsen

Barn og unge ønsker radikale endringer

Ifølge siste delrapport fra FNs klimapanel må globale utslipp nå toppen mellom 2020 og 2025. For å få til dette kreves det umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer. Likevel kunne tall fra SSB nylig avsløre at utslippene i Norge knapt beveget seg i 2021. Hadde det ikke vært for brannen på Equinors gassanlegg på Melkøya i 2020, hadde utslippene økt.

Dette lover dårlig for målet Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, og manglende resultater kan forsterke pessimismen blant barn og unge, tror Redd Barna.

– Barn og unge ønsker seg radikale endringer, og pandemien har vist at det er mulig å få til enorme endringer på kort tid, med strenge tiltak og vilje i befolkningen, sier Lange, og legger til:

– Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået konkluderer tydelig med at den eneste måten å nå 1,5%-målet på er at vi i praksis må slutte å lete etter og investere i olje og gass.