Tapendra er syv år gammel og går i tredje klasse på den lokale skolen i en liten landsby som ligger i den vestre delen av Nepal. Det bor rundt 130 familier i landsbyen, og her bor Tapendra sammen med foreldrene og fire søsken.
Tapendra liker å gå på skolen og lære nye ting. Han har ikke ett spesielt favorittfag, men liker spesielt godt timene hvor de tegner. Når Tapendra ikke er på skolen eller gjør lekser, må han ofte hjelpe til med forskjellige oppgaver hjemme. Det er en selvfølge for barn som kommer fra fattige familier i Nepal. Men selv for en travel gutt i Nepal, blir det tid til lek. Tapendra liker å være sammen med vennene sine, og da spiller de helst fotball.
Den store familien deler et enkelt hus som er bygget av leire og stein. Huset har tre rom og to etasjer, men ikke innlagt strøm og vann. Underetasjen brukes som oppholdsrom for familiens husdyr. Hver dag bruker Tapendra minst 30 minutter på å hente vann i brønnen som hele landsbyen deler på. Etter at vannet er på plass, bærer det ut i skoen for å hente ved. Det finnes en enkel helsestasjon i nærheten av landsbyen, nærmeste sykehus ligger tre timers kjøring unna.
Som de fleste andre i landsbyen lever Tapendra og familien i ekstrem fattigdom. Det er moren som har hovedansvaret for å brødfø familien, da faren er mye plaget av sykdom. Moren passer hjemmet og husdyrene som familien har. Familien har for øyeblikket tre geiter, tre kuer og en bøffel. I tillegg har de et lite stykke jord hvor de dyrker grønnsaker og korn. Men det er ikke nok til mer en noen få måneders forbruk, og familien er derfor avhengig av å selge melk og buskap for å ha nok mat hele året.