Om oss
Glade elever som sitter på skolebenken i Mozambique Glade elever som sitter på skolebenken i Mozambique

SPØRSMÅL OM BISTAND?

Redd Barna når millioner av barn hvert år over hele verden med langsiktig bistand innen helse, utdanning og beskyttelse.

Nordmenn flest støtter at Norge gir internasjonal bistand for å bekjempe ulikhet og fattigdom. Likevel lurer mange på om bistanden virkelig nytter.

Svaret vårt er at ja, det gjør den. Bistand gjort på riktig måte har en positiv effekt på livene til dem som mottar den.

Hvert år rapporterer vi til fastgivere, næringsliv, store givere og andre på våre resultater for barn.

Her er noen av spørsmålene vi får om bistand – og våre svar.

Ofte stilte spørsmål om norsk bistand:

Gjort på riktig måte bidrar bistand til sosial og økonomisk utvikling blant de mest sårbare menneskene i fattige land. Redd Barna mener at barn som lærer mer på skolen, som holder seg friske og trygge, og som dermed får sine rettigheter oppfylt, er et resultat av riktig bistand.

Bistanden er den eneste internasjonale pengestrømmen som har som mandat å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling. Det er bedre å spørre hva slags bistand som virker og under hvilke forhold, enn kun om den virker.

Bistand står for en stadig mindre andel av de totale kapitalstrømmene til fattige land. Likevel er den viktig fordi mange land og mennesker er avhengig av den for å nå bærekraftsmålene som FN har satt innen 2030.

Bærekraftsmålene prioriterer de mest sårbare menneskene ved å sørge for at ingen skal henge etter. Mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, jenter, etniske og religiøse minoriteter samt urfolk er eksempler på sårbare og ekskluderende grupper.

Nyere forskning viser at bistand har en positiv effekt på staters økonomiske vekst. En studie utgitt i blant annet World Bank Economic Review, konkluderte med at dersom et land har et stabilt tilfang av bistand tilsvarende 10 prosent av BNP, vil den økonomiske veksten øke med ett prosentpoeng per år.

Nesten alle studier som har forsøkt å finne en sammenheng mellom bistand og fattigdomsreduksjon, viser at bistand har redusert antall mennesker som lever i fattigdom. Det bekrefter også en litteraturgjennomgang foretatt av Edmore Mahembe i Cogent Social Science.

Forsker Roger Riddell konkluderer med at mesteparten av bistanden er vellykket hvis man ser på hvorvidt de har oppnådd målene som er satt, altså antall sprøytestikk, antall barn i skolen osv.

Du kan også lese denne kronikken fra Norad om hvordan bistand virker.

De som jobber med Redd Barnas program og påvirkningsarbeid er for det meste nasjonalt ansatte som brenner for å oppfylle barns rettigheter. Det gjør vi i samarbeid med lokale organisasjoner, partnere og myndigheter.

Arbeidet skal være i henhold til barnas behov og ikke være styrt av givere. Vi skal trekke oss ut av et program når det er blitt bærekraftig nok til at lokale eller nasjonale myndigheter kan overta.

Vi som jobber med bistand har et ansvar for å kommunisere arbeidet på en måte som respekterer alle mennesker. Redd Barnas rettighetstilnærming betyr at vi arbeider for å oppfylle universelle rettigheter for barn i alle land – inkludert Norge!

Den langsiktige bistanden er under stadig press, både fra økte humanitære behov og fra giverlands forsøk på å blande sammen bistand med egne interesser.

Bistand og utviklingspolitiske prioriteringer må aldri styres av sikkerhets- og migrasjonspolitiske interesser i giverland. Det strider mot de internasjonale bistandsprinsippene som Norge har forpliktet seg til. Bistandsresultatene blir dessuten færre og dårligere.

Norge og andre vestlige land har i flere tiår jobbet for å støtte samt styrke menneskerettigheter og humanitærretten. Disse prioriteringene er under press og settes på prøve av økende rivalisering mellom stormaktene.

Stormakter viser økende interesse for å styrke sitt forhold og innflytelse over særlig land i Afrika, et kontinent der eksterne stormakter i stor grad har satt sitt preg på utviklingen de siste tiårene.

Nettopp i denne konteksten er det viktig at Norge og andre vestlige land styrker bistanden.

Redd Barna har nulltoleranse overfor forhold og handlinger som kan skade barn og unge, for korrupsjon, mislighold, mobbing, diskriminering, trakassering og annen utilbørlig oppførsel. Redd Barna stiller strenge krav til sine ansatte, tillitsvalgte, frivillige og samarbeidspartnere, som alle er forpliktet til å følge Redd Barnas etiske retningslinjer.

Redd Barnas arbeid er i hovedsak finansiert gjennom midler fra norske og internasjonale givere, innsamlede midler og offentlige tilskudd. Innsamlede midler fra privatpersoner og bedrifter i Norge utgjør cirka en fjerdedel av totale inntekter. Redd Barna er medlem av Innsamlingskontrollen. Vi anbefaler alle som vil støtte organisasjoners arbeid med bistand til å sjekke at de er med her.

Selv om bistand og utviklingsstøtte er en kompleks bransje, fritar det oss ikke for ansvaret for å rapportere på våre resultater, gode som mindre gode. For å være en troverdig partner og etterrettelig mottaker av givernes penger, må vi ha gode svar på hva arbeidet vårt oppnår.

Redd Barna har retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold. Avsluttede saker om korrupsjon og økonomisk mislighold publiseres på våre nettsider.

Les mer om norsk bistand på sidene til Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.

Resultater av norsk bistand

Du kan lese mer om resultater av norsk bistand i dette notatet som er skrevet av Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, UNICEF Norge og Menneskerettighetsfondet.

Notatet viser resultater av bistand og hvorfor Norge må opprettholde et høyt nivå. Her kan du også lese om hvilke konsekvenser regjeringens kuttforslag vil få.

Bistand nytter!

I 2023 nådde Redd Barna over 47 millioner barn i 116 land gjennom langsiktig bistand og humanitær hjelp. Her kan du se eksempler på hva arbeidet fører til i de landene Redd Barna jobber.

Pengene kommer fram!

93,2%
6,8%

Av innsamlede midler og tilskudd går 93, 2 % til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 6, 8 % går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
Les mer om hvordan vi bruker pengene.