Xian (3 mnd) fra Filippinene får morsmelkserstatning, som så mange andre babyer i lav- og middelinntektsland. Foto: Chloe White/Redd Barna

Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at 823 000 barn årlig kunne vært reddet om de hadde blitt ammet.

-Å fjerne barrierene for amming er kanskje den mest effektive måten å få ned barnedødeligheten i verden. Selskapenes aggressive markedsføring, er en av disse barrierene, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

I dag lanserer Redd Barna rapporten «Don’t push it», som viser at seks store multinasjonale selskaper systematisk bryter Verdens Helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. Reglene skal hindre at nybakte mødre ikke påvirkes til å velge morsmelkerstatning der amming er mulig.

Pulver framfor pupp? Konsekvensene kan være alvorlige hvis du bor i fattige områder av verden. Foto: Chloe White/Redd Barna

Overtramp og kynisme

Rapporten viser en rekke eksempler på overtramp, men peker også på det uetiske og kyniske i at grensene tøyes og smutthull utnyttes. For eksempel påpeker rapporten at selskapene stadig utvider sortimentet med unødvendige produkter, og kjører hardt på lojalitetsprogrammer for å kapre kunder.

-Vi har også sett eksempler på at selskapene gir fordeler til helsepersonell som gir produktanbefalinger og gratisprøver til nybakte mødre. Dette er helt klare brudd på WHO sine regler, sier Wang.

Utvalget av morsmelkerstatning er massivt. Fra et kjøpesenter i Thailand.

Raskt voksende industri

Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen og tre ganger raskere enn den globale økonomien. I 1998 var markedet verdt 117 milliarder norske kroner, i 2014 hadde det økt til 344 milliarder.

- Rapporten tegner et bilde av en industri fullstendig ute av proporsjoner, som setter profitt over barns helse, sier Tove R Wang.

Morsmelkerstatning er et legitimt og nødvendig produkt, når babyer ikke kan få morsmelk. Men når morsmelk kan gis, viser all forskning at det er best. For barn i fattige deler av verden kan det handle om liv eller død. Barn som ikke får morsmelk sine fem første levemåneder, har ni ganger større risiko for å dø av lungebetennelse enn et barn som ammes. De har også dobbelt så stor risiko for å dø av diaré.

Oljefondet investerer

Oljefondet er tungt inne i fem av de seks største multinasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. Nestlé er Oljefondets nest største enkelinvestering. Fondet hadde ved utgangen av 2017 en eierandel på 2,3 prosent i selskapet, med en markedsverdi på 51 milliarder kroner.  

Oljefondet har barns rettigheter som ett av tre fokusområder i den etiske forvaltningen. At de samtidig er så tungt inne i morsmelkindustrien, får Redd Barna til å reagere.

- Vi forventer at Norges Bank, som forvalter disse verdiene, tar dette opp med selskapene, og at de rapporterer offentlig på denne dialogen. Videre bør Norges Bank ta initiativ til å etablere et nettverk for selskapene, med hensikt å få vekk denne kyniske praksisen. De må nå utøve aktivt eierskap overfor selskapene og få dem til å endre praksis, avslutter Wang.

Les rapporten


Dette forteller rapporten:

  • Ulovlig markedsføring fortrenger amming, noe som har alvorlige helsemessige konsekvenser for barn i lav- og middelinntektsland
  • Seks av de største produsentene av morsmelkerstatning (Nestlé SA, Abbot Laboratories, Kraft-Heinz, Friesland Campina, Danone, Mead Johnson/Reckitt Benchiser) driver aggressiv og uetisk markedsføring som bryter med nasjonal lovgivning og internasjonale retningslinjer satt av Verdens Helseorganisasjon.
  • Investorer kan spille en viktig rolle ved å utøve aktivt eierskap og stille selskapene til ansvar.

Dette krever vi:

  • Selskapene må rette seg etter WHOs retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning
  • Myndigheter må innlemme WHOs retningslinjer i nasjonalt lovverk og sørge for at reglene overholdes
  • Investorene, inkludert Norges Bank, må bruke sin innflytelse til å få selskapene til å følge reglene. Vi krever at Norges Bank utøver aktivt eierskap og går i bresjen for sektorinitiativ for å få slutt på uetisk praksis.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) og forbudet mot markedsføring 

  • Vedtatt i 1981 og senere helt eller delvis inkorporert i nasjonal lovgivning i 135 land
  • Regler som regulerer markedsføring av produkter som har til hensikt å -helt eller delvis - erstatte morsmelk
    Eksempler på regler:
    • Forbud mot reklame eller annen promotering av morsmelkerstatning
    • Forbud mot direkte kontakt mellom selskapenes salgsagenter og helsepersonell, samt mellom salgsagenter og gravide eller mødre til barn under 3 år
    • Forbud mot gratisprøver til helsepersonell eller mødre
    • Forbud mot sponsing av helsepersonell
    • Tilstrekkelig merking av produktene, inkludert merking på lokalt språk, nøytral bildebruk som ikke idealiserer flaskemating