Kursen for norsk bistand: Barns rettigheter står på spill!
Regjeringen staker nå ut kursen for sin nye utviklingspolitikk gjennom prosjekt Vendepunkt. Det er et veivalg med reelle konsekvenser for norsk bistand, ikke bare for vår internasjonale rolle, men for millioner av barn verden over.
Redd Barna ser positivt på gjennomgangen av norsk bistand og sender i disse dager sine innspill til regjeringen. En ny stortingsmelding om utviklingspolitikk er varslet tidlig i 2027.
Norge er et lite land, og intet enkeltland kan demme opp for de enorme bistandskuttene verden har sett den siste tiden. Men Norge har stor troverdighet og gjennomslagskraft internasjonalt. Nettopp derfor har vi et ansvar for å stå støtt i en tid der mange andre viker unna.
Redd Barnas innspill
Norsk bistand og bistandsbudsjettet bør være forankret i følgende premisser:
Norge må holde fast ved én prosent av inntektene til utviklingssamarbeid.
Klimafinansiering må være «ny» og komme i tillegg til bistandspotten, og ikke gå på bekostning av å bekjempe ulikhet og styrke global helse og utdanning.
Norge må ta initiativ sammen med likesinnede land for å beskytte sivilsamfunn og menneskerettigheter, inkludert barns rettigheter.
Norge må videreføre lederskapet for barns beskyttelse i konflikt og folkeretten.
Norge må investere i fred, ikke bare i håndtering av krigens konsekvenser.
Et globalt system som svikter barn
Hvert femte barn i verden lever i konflikt. Rekordmange barn er på flukt. Angrep på sivile, skoler og sykehus øker, samtidig som barns grunnleggende rettigheter svekkes i land etter land. Barn rammes hardest av krig, fattigdom, klimaendringer og økende ulikhet, og konsekvensene følger dem hele livet.
Samtidig ser vi en bekymringsfull dreining i global utviklingspolitikk. Flere land kutter i bistanden eller styrer den mot egne sikkerhets‑ og næringsinteresser. Midler flyttes fra langsiktig utvikling til kortsiktige politiske formål.
Sivilsamfunnets handlingsrom snevres inn. Mange land bruker mer penger på å betjene gjeld enn på helse og utdanning til sin egen befolkning. Summen av dette er et globalt system som i økende grad svikter barn.
Rettigheter må være kompasset
For Redd Barna er utgangspunktet klart: Norsk utviklingspolitikk må forankres i rettigheter, ikke egeninteresse. Økt sikkerhet og trygghet for Norge kan gjerne være en heldig konsekvens av utviklingspolitikken, men det kan ikke være selve formålet med politikken.
For oss betyr det at kampen mot ulikhet må stå sentralt. Barn er dobbelt så utsatt som voksne for et liv i ekstrem fattigdom. Når offentlige tjenester svekkes, når utdanning og helsetilbud forvitrer, eller når rettsstaten ikke beskytter, er det barn som betaler den høyeste prisen. Konsekvensene er ofte irreversible.
Derfor er det avgjørende at Norge prioriterer der behovene er størst, og der manglende innsats har de mest alvorlige langtidseffektene. Når land etter land velger å kutte i bistanden, må Norge være en forutsigbar, prinsipiell aktør.
Helhetlig innsats og humanitære prinsipper
Kriser i dag varer i årtier. Barn vokser opp uten noen tydelig overgang mellom krig, krise og gjenoppbygging. Det krever både humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid – samtidig.
Men dette må gjøres riktig. Humanitær innsats har et klart formål: å redde liv, beskytte sivile og sikre grunnleggende rettigheter i krise og konflikt. Den er forankret i internasjonal humanitærrett og må forbli uavhengig, nøytral og behovsstyrt. Når humanitær bistand underlegges politiske eller sikkerhetspolitiske mål, svekkes både beskyttelsen av sivile og tilliten i felt.
Samtidig må forebygging og langsiktig innsats styrkes. Forskning viser at hver krone investert i forebygging kan spare samfunnet for titalls kroner i humanitære kostnader senere. Å investere i fred, utdanning og beskyttelse av barn før kriser eskalerer, vil ikke bare spare mange mennesker for unødvendig lidelser, det koster også utrolig mye mindre enn kriger og gjenoppbygging av ødelagte samfunn.
For hver krone som går til Forsvaret bør 10 øre gå til fredsarbeid
Verden brukte 20 billioner dollar på voldelige konflikter i 2024. Norges forsvarsutgifter har økt med 132 prosent siden 2020. Fredsinnsatsen har stått stille.
Redd Barna foreslår at for hver krone som går til Forsvaret, må minst 10 øre gå til internasjonale tiltak som forebygger konflikt og bygger fred.
De mest effektive virkemidlene
For å nå Norges mål om å bekjempe ulikhet, må vi satse på sektorene som virker. Utdanning og helse er ikke bare grunnleggende rettigheter, de er blant de mest effektive virkemidlene for sosial mobilitet, likestilling og økonomisk vekst. Når barn mister skolegang eller tilgang til helsetjenester, mister de framtidsmuligheter.
Helse og utdanning er ofte misforstått som «ukontroversielle» sektorer, men de er i realiteten dypt politiske. Gratis utdanning til alle eller private skoler med høye avgifter, en solid offentlig helsesektor eller dyre private forsikringer og private sykehus er avgjørende for tilgjengeligheten til disse tjenestene. Når tjenester er dyre er det marginaliserte grupper, og særlig jenter og personer med nedsatt funksjonsevne som stenges ute fra å delta i samfunnet.
På samme måte har Norge en særskilt rolle i å beskytte barn i krig og konflikt. Som en tydelig forsvarer av folkeretten og barns rettigheter internasjonalt kan, og bør, Norge bruke sin stemme til å holde overgripere ansvarlige og sikre at barns beskyttelse ikke nedprioriteres når konflikt blir normaltilstand.
Lokal makt, varige systemer
Effektiv bistand krever lokalt eierskap. Det betyr å flytte makt, ressurser og beslutninger nærmere dem det gjelder. Hvem var det som sto igjen da Covid 19 rammet en hel verden, eller når grensene rundt et konfliktområde blir stengt? Jo, det er lokale hjelpeorganisasjoner! Lokalt sivilsamfunn spiller en avgjørende rolle, både som tjenesteytere og som rettighetsforkjempere overfor egne myndigheter.
I en verden der autoritære krefter vinner fram og demokratisk handlingsrom krymper, er støtte til sivilsamfunn ikke et tillegg, det er en absolutt forutsetning for varig utvikling. Norge bør derfor styrke denne støtten.
Norges valg nå betyr noe
Utviklingspolitikk er ikke teknisk forvaltning. Det er politiske valg! Når regjeringen legger fram sin Stortingsmelding, foreslår framtidige bistandsbudsjetter, prioriterer utenrikspolitikk og forvalter Norges internasjonale forpliktelser, tar de også stilling til barnas livsvilkår.
Norge kan velge å bruke sin makt, sine midler og sin stemme til å beskytte dem som rammes hardest, eller unnlate å gjøre det. Det valget er politisk. Og konsekvensene er reelle.
Les tidligere saker om norsk bistand og bistandsbudsjettet:
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.
"*" obligatorisk felt