RETT TIL
LEK OG FRITID

I Norge deltar nesten alle barn og unge på fritidsaktiviteter. Men noen barn holdes utenfor og det er ikke tilfeldig. Skriv under for å kreve at ordførere i hele Norge er på lag med alle barn!

JA TIL FRITIDSAKTIVITETER
FOR ALLE

* indicates required

Tusen takk,

Takk for at du krever at ordførere i hele Norge er på lag med alle barn og unge!

Hjelp oss å spre kampanjen videre ved å dele i sosiale medier.

Dette handler blant annet om økonomi, fordommer, tilrettelegging og språk. Bli med og krev at landets ordførere river ned disse barrierene. Sett retten til lek og fritid på dagsorden med din signatur og dine innspill!

3077

Så langt har 3077 blitt med!
Vil du hjelpe oss å nå 5000?

INNSPILL TIL DIN KOMMUNE

Finnes det en fritidsklubb der du bor? Er det vann i bassenget? Er det lys på fotballbanen? Trengs det egne tiltak for å tilrettelegge for barn som ikke får delta? Nå tar vi imot alle forslag til hva kommunen din kan gjøre. Mot slutten av året samler vi alle signaturene og innspillene, og overleverer dem direkte til ordførerne i Norge.

Hvorfor holdes noen barn utenfor?

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Fritidserklæringen som regjeringen har initiert, slår fast at alle barn og ungdom i Norge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Men i hele landet er det barn som ikke får være en del av fellesskapet. Lær mer om barrierene som holder barn utenfor her.


TIL­RETTE­LEGGING

FORDOMMER

FOR­DOMMER


PENGER


SPRÅK


TIL­RETTE­LEGGING


TIL­RETTE­LEGGING

Det er skoleavslutning og alle i klassen skal bade. Du elsker å bade. Men fordi du bruker rullestol mener læreren det er best om du drar og mater ender, alene med assistenten din.

Barn med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming har like stort behov for venner og fritidsaktiviteter som andre. Men dessverre er det slik at de i mindre grad enn andre deltar i organiserte fritids- og idrettsaktiviteter og er mindre sammen med venner på fritiden. Og jo større barna blir, jo flere faller utenfor, viser en studie fra NTNU.

Mangelfull tilrettelegging kan handle om å rent praktisk ikke komme seg dit aktiviteten gjennomføres. Det kan skyldes mangel på tilgjengelig transport, at lokalet er utilgjengelig, eller at man ikke får nødvendig assistanse. Det kan også handle om at informasjonen ikke gis i et format som alle barn og foreldre kan forstå, eller at fordommer og manglende kunnskap fører til undervurdering av mestringsevne.

Slik skal det ikke være. Alle barn har rett til lek og fritid.

Skriv under oppropet her
FORDOMMER

FOR­DOMMER

FORDOMMER

FOR­DOMMER

14-åringen kan ikke svømme. I landet hun kommer fra er det ganske vanlig. Hun har lyst til å lære, og spør foreldrene sine, men de sier nei fordi de mener svømming ikke er viktig. Voksne som kjenner jenta, antar at hun ikke har lyst til å delta på svømmekurs på grunn av kulturen hun tilhører. Derfor spør de henne ikke og snakker heller ikke med foreldrene hennes. Det ender med at hun ikke deltar på svømmekurset.

Hvert år drukner barn i Norge. Det er flere minoritetsungdommer som har mangelfulle svømmeferdigheter enn andre barn. Årsakene til dette er mange. Økonomi og fordommer er noen av dem.

Og fordommene som hindrer barn og unge i å delta i fritidsaktiviteter gjelder ikke bare svømming. Det kan være gutten i klassen med Downs syndrom, som ikke får være med på klassetur, fordi læreren antar at det blir vanskelig. Det kan være pappaen som ikke vil at barna går på fritidsklubben, fordi han ikke vet hva det er. Det kan være gutten som ikke får danset ballett, fordi treningen bare er for jentene. Dette er urettferdig og dette vil vi gjøre noe med.

Skriv under oppropet her

PENGER


PENGER

Hun elsker å danse. Det får henne til å føle seg fri, men det er for dyrt.

Svært mange fritidsaktiviteter koster penger. Det samme gjør utstyret barn trenger for å delta. Hvert tiende barn i Norge vokser opp i familier med lav inntekt.

Andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt økte fra 3,3 prosent i 2001 til 7,2 prosent i 2004. Andelen var deretter relativt stabil i flere år, før den igjen begynte å øke fra 7,5 prosent i 2011 og videre år for år til 10,3 prosent i 2016, viser nye tall fra SSB. I Oslo er andelen barn som vokser opp i fattigdom 17,6 prosent.

Økonomi har stor betydning for barns deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Barn i familier med lav inntekt driver sjeldnere med idrett og andre aktiviteter som kulturskole enn andre, fordi de ikke har råd.

I dag er det i stor grad foreldrenes lommebok som avgjør om barn kan delta på de fritidsaktivitetene de ønsker. Sånn bør det ikke være.

Skriv under oppropet her

SPRÅK


SPRÅK

13-åringen elsker fotball. Derfor ble han svært glad når han endelig kunne bli med på et fotballag etter at han kom til Norge. Men foreldrene forstår ikke SMS-ene fra treneren, så han får aldri delta på kamper. Det ender med at han slutter på laget.

Det er ikke tilfeldig hvilke barn som faller utenfor. Språk, økonomi og mangel på informasjon kan være hindringer som gjør at barn som har lyst til å starte på organisert aktivitet, ikke kan delta.

Undersøkelser blant Oslo-ungdom viser at minoritetsungdom – og særlig minoritetsjenter – er sterkt underrepresentert i idretten. Blant 14-17 åringer i Oslo, var det kun 16 prosent av minoritetsjentene som deltok i organisert idrett, mot 42 prosent av etnisk norske jenter. 54 prosent av etnisk norske gutter og 42 prosent av minoritetsguttene drev med organisert idrett. Vi finner ikke samme skjevfordelte rekruttering i andre typer organisasjoner. Språkbarrierer kan være en av grunnene til at barn og unge ikke deltar. Her trengs det bedre tilrettelegging. Sånn skal det ikke være.

Alle barn har rett til lek og fritid.

Skriv under oppropet her
6 tips til hva du kan gjøre

1 Del kampanjen og underskriftskampanjen med venner og kjente i sosiale medier

2 Inviter til fotballcup, rettighetsløp eller andre aktiviteter som setter fokus på at alle barn har rett til lek og fritid. Ta gjerne kontakt med idrettslag, en dansegruppe eller et kor der du bor og hør om dere kan få til et samarbeid

3 Arranger byttedag eller innsamling av brukt fritidsutstyr som kan gis bort til andre barn

4 Oppfordre fritidsarenaer til å arrangere åpen dag eller åpen uke hvor barn får prøve seg på nye aktiviteter

5 Temadag på skolen eller arbeidsplassen om inkludering og retten til lek og fritid

6 Arranger tegnetime på bibliotek, skole eller annen arena hvor barn og unge er tilstede. Barn kan lage tegninger om hva retten til lek og fritid innebærer og brukes i en utstilling

 
Hvis du velger å gjøre noe der du bor vil vi veldig gjerne vite om det. Send en epost til fritid@reddbarna.no med bilde og noen setninger om hva dere har gjort. Sammen setter vi retten til lek og fritid på dagsorden!

6 tips til din kommune

1 De kan realisere Fritidserklæringen

2 Sørge for å være en Alle med - kommune

3 Utvikle en kommunal handlingsplan mot familiefattigdom

4 Tilrettelegge for at fritidsaktiviteter er tilgjengelig for barn med ulike funksjonsnedsettelser

5 Utvikle målrettede tiltak som sikrer at flyktningbarn er med på laget

6 Ha fritidsklubber for ulike aldersgrupper