Foto: Rebecca Shirin Jafari

Bildene som er brukt i saken er av hendene til barn og unge som Redd Barna snakket med til rapporten "Tanker om tilbake".

Opprop: Si nei til retur av barn til Afghanistan


Redd Barna ber nå Norge stanse retur av barnefamilier og ungdom som flyktet alene til Norge da de var barn. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har forverret seg betydelig de siste årene, og landet er et av verdens farligste steder for barn. Likevel får færre afghanere opphold, og Norge og andre europeiske land har et økt fokus på å returnere asylsøkere til Afghanistan. Norge er også et av få land i Europa som tvangsreturnerer afghanske barnefamilier.

Lite eller ingen støtte ved retur

Det finnes lite kunnskap om barn som returneres fra Europa til Afghanistan, og den forskningen som er gjort er begrenset. Redd Barna har nå snakket med barn og unge som er returnert til Afghanistan etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land i Europa, og afghanske barn og ungdom som har fått avslag på asylsøknaden og bor på mottak i Norge. Vi har snakket både med barn i familie, enslige mindreårige, og ungdom som søkte asyl da de var mindreårige. Alle barna og ungdommene vi har snakket var mindreårige da de søkte asyl i Europa, og har derfor gjennom FNs barnekonvensjon klart definerte rettigheter. De to nye rapportene «Tanker om tilbake – barn og unges tanker om retur til Afghanistan» og «From Europe to Afghanistan – experiences of child returnees” viser at rettssikkerheten til barna er mangelfull på flere måter.

Last ned rapporten "Tanker om tilbake" her.

Last ned rapporten "From Europe to Afghanistan" her.

Foto: Rebecca Shirin Jafari

Nesten tre fjerdedeler av barna og ungdommene som ble intervjuet etter retur til Afghanistan følte seg ikke trygge under returprosessen. Over halvparten opplevde vold og tvang. Støtten både før og etter retur er begrenset. Etter retur fikk barna og ungdommene liten eller ingen støtte, bare tre av dem hadde en reintegreringsplan. De forteller at de mangler nettverk og kontakter i Afghanistan, og de synes at de ble dårlig forberedt og informert om omstendighetene rundt deres retur. En av fem av barna og ungdommene forteller de har blitt forsøkt rekruttert til å begå voldelige handlinger, mens mange andre opplever diskriminering, usikkerhet og håpløshet. De fleste planlegger å flykte på nytt igjen i løpet av det neste året.

- Alle barn og unge vi har snakket med i Norge er livredde for å bli returnert. De refererer fra den verden de lever i. Barna kan selv ha erfaringer med drap av familiemedlemmer og overgrep. De kjenner folk som har returnert. Mange av dem har fortalt om umenneskelige forhold, om drap, om å måtte legge ut på flukt igjen, rekruttering til Taliban eller andre væpnede grupper, eller et liv i håpløshet og heroinavhengighet, sier Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

En av ungdommene som Redd Barna har snakket med forteller om farene som venter i Afghanistan.
- For det første, det er veldig vanskelig å overleve i Afghanistan. To: Det er vanskelig å få jobb. Hvis vi ikke har jobb har vi ingen penger, og da må vi drive med kriminalitet. Tre: Vi kan bli rekruttert til Taliban. Da må vi drepe andre. Det er enda verre. Jeg vil ikke drepe andre.

Strengere praksis i Norge

Foto: Rebecca Shirin Jafari

Til tross for den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, så har innstramminger i regelverket og praksis ført til at langt færre afghanere har fått opphold i Norge de siste årene. I 2017 fikk kun 27 prosent av de som fikk saken sin realitetsbehandlet opphold. Til sammenligning fikk over 80 prosent opphold i 2015.

Årsakene til at færre får opphold skyldes at Norge og UDI vurderer flere områder i Afghanistan som trygge nå enn før, og endring i regelverket gjør at Norge i større grad kan returnere asylsøkere fra Afghanistan tilbake til et annet område i landet enn det de flyktet fra. Så lenge det finnes et område i landet som anses som trygt av norske myndigheter, og som er tilgjengelig for asylsøkeren, kan personen sendes dit, uansett hvor alvorlig menneskerettighetssituasjonen og vanskelige livsvilkårene vil være der og hvor urimelig dette fremstår. De sendes ikke hjem, men tilbake til flukt i eget land. Denne lovendringen har blitt kritisert av blant annet FNs høykommissær for flyktninger for å være i strid med flyktningkonvensjonen. Dette gjelder også enslige mindreårige asylsøkere. De får istedenfor midlertidig opphold frem til de fyller 18 år, en ordning som det er bredt dokumentert at er svært skadelig.

- Norge fører en inhuman politikk overfor barna fra Afghanistan. Vi ødelegger deres mulighet for en god oppvekst, og setter deres rettigheter og liv i fare ved retur. Vi ber norske myndigheter nå stanse all retur av barnefamilier og enslige mindreårige til Afghanistan, og avskaffe ordningen med midlertidig opphold, sier Sydgård.

I perioden 2015-2017 har 70 barn som kom med familien, 2 enslige mindreårige og 227 ungdom over 18 år men registrert som enslige mindreårige da de kom til Norge blitt tvangsreturnert til Afghanistan. 54 barn som kom med familien, 10 enslige mindreårige og 64 ungdom registrert som enslige mindreårige da de kom til Norge har blitt sendt tilbake med assistert retur.