Foto: Lisbeth Michelsen/Redd Barna
Hvordan står det til med barns rettigheter i Norge? Det må norske mynigheter nå svare FNs barnekomité på.

Hvert femte år skal statene som har ratifisert FNs barnekonvensjon vurderes av FNs barnekomité om hvordan staten ligger an for å oppfylle barns rettigheter. I år er det femte gang Norge eksamineres av FNs barnekomité. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og i 2003 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov.

Redd Barna har gitt innspill

Eksaminasjonen av Norge tar form av en høring, der medlemmene i FNs barnekomité stiller spørsmål til Norges delegasjon, som ledes av barneminister Linda Hofstad Helleland. I forkant av denne høringen har staten sendt inn skriftlig informasjon til komiteen der de rapporterer på hvordan Norge ivaretar barns rettigheter. I tillegg har barnekomitéen også fått utfyllende informasjon fra ulike organisasjoner og instanser i Norge. Redd Barna har spilt en viktig rolle med å komme med innspill til to rapporter som FNs barnekomité har fått på forhånd, en rapport fra Forum for barnekonvensjonen og en egen rapport fra barn og unge. Seksjonsleder i Redd Barna Thale Skybak var med og møtte barnekomitéen i Genève i oktober for å påpeke de områdene hvor Norge ikke oppfyller barnekonvensjonen.

Foto: Nevruz Ebru Aksu/Redd Barna
Barn har rett til å bli hørt, men i Norge opplever barn å ikke bli hørt i saker som angår dem.

Selve høringen fant sted onsdag 23. og torsdag 24. mai. Redd Barna var til stede i Genève for å følge høringen. I etterkant av høringen vil FNs barnekomité oppsummere sin gjennomgang av Norge gjennom «Concluding observations», der komiteen kommer med anbefalinger og merknader til Norge om hva som bør gjøres for å etterleve konvensjonens forpliktelser bedre.

Områder hvor Norge ikke oppfyller barns rettigheter

Gjennom arbeidet med rapportene til barnekomitéen har Redd Barna løftet frem noen viktige områder hvor Norge ikke oppfyller barns rettigheter. Disse områdene er:

Barns rett til å bli hørt
Barn blir verken hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå, og Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel om retten til å bli hørt.
- Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker til å ønske å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, som har vært med på å lage barnas rapport til barnekomitéen om hva de vil forbedre.

Foto: Lisbeth Michelsen/Redd Barna
Mange barn i Norge blir utsatt for vold og overgrep, og mange av dem får ikke hjelp i rett tid.

Beskyttelse mot vold og overgrep
Til tross for forbud mot alle former for vold og overgrep mot barn blir mange barn utsatte for dette i Norge i dag. Det er en økning i antall barn utsatt for overgrep via elektroniske medier. Mange av barna får ikke hjelp i rett tid. Fagfolk som jobber med barn har ofte for liten kunnskap om temaet og mener at de mangler handlingskompetanse til å fange opp signaler og kunne avdekke når barn ikke har det bra.

Diskriminering av funksjonshemmede barn
Manglende fysisk tilgjengelighet, økonomiske og menneskelige ressurser, transport og mangel på informasjon hindrer barn i å delta på lik linje med andre barn. Mange skoler og fritidsarenaer er utilgjengelige for barn med funksjonsnedsettelser.
- Barn med nedsatt funksjonsevne møter mange barrierer i form av manglende adgang til sosiale aktiviteter, fritidstilbud og samvær med andre barn, sier Skybak.

Å vokse opp i fattigdom
Antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge har økt dramatisk de siste årene. Siden 2001 har antall barn blitt tredoblet, fra 3 prosent til over 10 prosent. I dag lever over 100 000 barn i familier med dårlig råd, dette tilsvarer tre elever i hvert klasserom.
- Å vokse opp i en familie med lav inntekt påvirker barns livskvalitet og levekår på nesten alle områder i barnets liv, sier Skybak.

Foto: Inge Lie/Redd Barna
Barn og unge som kommer alene på flukt til Norge, og som er over 15 år, får ikke den omsorgen og beskyttelsen de har krav på. Dette er noe Norge gjentatte ganger har blitt kritisert for.

Omsorgen for enslige mindreårige
Norge har fått gjentatt kritikk fra FNs barnekomité for manglende omsorg for enslige mindreårige over 15 år som kommer til Norge. Barn som kommer til Norge som asylsøkere har krav på samme omsorg og beskyttelse som andre barn. I dag finnes det ingen nasjonale standard eller lover som definerer hva slags omsorg enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal ha, og det er tilfeldig hva slags omsorg de får.

Barns rett til å klage - Tilleggsprotokollen
Mange land har vedtatt tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen, som gir barn rett til å klage til FNs barnekomité. Stortinget har stemt nei til å vedta klageordningen flere ganger, sist i januar 2017, hvor regjeringens innstilling var å si nei til at barn skal kunne klage på rettighetsbrudd til FN.
- I saker som omhandler mobbing og krenkelser i skolen, bruk av tvang i psykisk helsevern, og vold eller overgrep er det barn som ikke får den hjelpen eller rettssikkerheten de har krav på, sier Skybak.

Dette er også temaer som barnekomiteen var opptatt av i sin dialog med Norge under eksamineringen. Redd Barna er spente på anbefalingene og merknadene som FNs barnekomité vil gi til Norge.
- Hvordan forsvarer Norge de rettighetsbruddene vi har påpekt?  Vi vil følge nøye med, anbefalingene og kritikken fra barnekomiteen forplikter Norge til å følge opp og gjøre nødvendige forbedringer for å ivareta barns rettigheter, sier Skybak.